En ekspertgruppe som har utredet særlig verdifulle områder i norske havområder (SVO-er) anbefaler færre, men større områder som i større grad fanger opp samspillet i havet.

Hva slags turgåer er du? En som følger stien til flotte utkikkspunkt, eller en som rabiat søker etter villmark hvor du kan være alene?

Gaupene i Troms og Finnmark vandrer over store områder, viser en studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Enkelte gauper har leveområder større en tidligere Østfold fylke.

Forskningssenteret NorthWind, som skal forske på vindkraft, hadde oppstart i dag med sin første generalforsamling.  

Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.

Utsetting av arter kan være et godt – men ikke risikofritt  – tiltak for å bevare truede arter. NINA har laget et utkast til nasjonale retningslinjer for slike utsettinger for karplanter, insekter, lav, moser og sopp.

Krykkja står i fare for å forsvinne fra fuglefjellene langs norskekysten. Kan urbane krykkjehotel bidra til å redde den lille måkefuglen?

130 år med fangstdata viser at global oppvarming medvirker til bestandsnedgangen av verdens største lundekoloni.

Et unikt prosjekt på tvers av landegrenser, og på tross av pandemiens begrensninger, har ført forskere og kunstnere sammen. Og da skal det blant annet handle om krykkja.

Hvordan skal vi ta vare på artsmangfold og skogens viktige rolle som karbonfanger og karbonlager – samtidig med at skogbruket kan drive næring? Bli med på åpent  digitalt seminar 2. juni!

Det går «rett vest» med mange av sjøfuglbestandene på den nordlige halvkule, med mindre vi klarer å sikre dem bedre tilgang på mat. Klimaendringer, økt fiske og mer forurensning truer tilværelsen for mange arter og varsler om større endringer i de marine økosystemene.

Måkene flytter til byene for å finne mat. Likevel er det lurest å la være å mate dem.

Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.

Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.

DNA kan bli ABC for å finne ut hvor mye røye det er i innsjøene på Svalbard. Hemmeligheten ligger i å måle konsentrasjonen av røyas arvestoffer (DNA) i noen liter vann, og det er både enkelt og billig å samle inn prøvene.

Den arktiske tundraen trues av klimaendringer – mer enn andre landområder på kloden. Temperaturøkningene forventes å gi store og uforutsigbare konsekvenser for økosystemene. Ny rapport viser at dette stiller nye krav til både overvåkning og forvaltning.

En ny rapport fra forskningssamarbeidet CIENS viser at behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning øker i Norge. Likevel opplever mange forskere hindringer for slik forskning.

Forskerne har saumfart land og strand på leting etter den sjeldne sommerfuglen klippeblåvinge. Kartleggingen viser rekordlavt antall klippeblåvinger i 2020.

Rhododendron er en populær og vakker hageplante, men kan bli et problem dersom den forviller seg ut i norsk natur. NINA lanserer nå en informasjonskampanje med tips og tiltak for å bekjempe forvillet rhododendron.

NINA-forsker og genetiker Øystein Flagstad har forandret måten vi overvåker rovdyr på i Skandinavia, men selv han har aldri sett en ulv ute i naturen. I den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis forteller han hvordan det er å jobbe med et fagfelt som vekker stor debatt og sterke følelser. 

Norge har stadig flere svin på skogen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å etablere et system for å overvåke bestanden av villsvin.

Marianøkleblom er et kjært vårtegn, og folkeforskning fra Estland har vist at den kan fortelle oss hvordan naturen har det. Nå kan du bidra med norske data til prosjektet.

De strenge miljøkravene ble en styrke for prosjektet da Kartverket bygde ny forskningsstasjon i Ny-Ålesund.

En spørreundersøkelse om hvordan fuglekikkere artsbestemmer fugler i flukt skal bidra til automatisk gjenkjenning av fugler registrert med kamerasystemer.

I år lanseres en stor kampanje i Nordvest-Russland med mål om å forhindre spredning av fremmede arter til russiske deler av Arktis. Forskerne frykter at frø, insekter og parasitter skal etablere seg i de sårbare nordområdene, og ber reisende ta grep.

Sannsynligheten for at du skal bli angrepet av ulv er over null, men altfor liten til at den kan beregnes.

Soppen Bd tar livet av amfibier i store deler av verden. Nå ønsker NINA-forsker Annette Taugbøl hjelp til å kartlegge både soppen og genene til amfibier i Norge.

Fremmede planter invaderer Svalbard, og de følger i fotsporene til oss mennesker. Nå har forskere utviklet en ny kartleggingsmetode for å overvåke fremmede arter i polare strøk.

I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Det er god oppslutning rundt prøveinnsamlingen, men fortsatt kan en del av prøvene merkes bedre.

Stadig flere hyttefolk og turister besøker og bruker tid i norske fjellområder. På Hardangervidda har særlig antall dagsturer økt voldsomt de siste tiårene.

Signaliserer behovet for at fiskeriforvaltningen må ta høyde for økosystemenes begrensninger når det skal settes kvoter i perioder med dårlig tilgang på byttefisk.

Størrelsen på bestanden er den viktigste faktoren for når ulver i Skandinavia får valper første gang. Det viser data fra helt tilbake til reetableringen i 1983.

Både store samfunnstrender og lokale interesser skaper press på verneområdene, viser en evaluering av 10 år med lokal forvaltning av nasjonalparker. 

Redusert tilgang på viktige byttedyr tvinger de voksne lundene til å fly lenger for å finne mat. Imens sulter ungene i reirene.

Hva betyr det for fjellreven om den er «blå» eller «hvit»? Ganske mye viser ny forskning.

Tror du at kongeørner kun oppholder seg i de områdene du ser dem? NINAs forskere på Fosen i Trøndelag oppdaget at ungørner de merket med GPS-sender gjerne fløy på kryss og tvers av landet. Både Sogn, Røros og Finnmark fikk besøk.

Nå er DNT-hytta Gråhøgdbu flyttet ned fra fjellet for å gi mer plass til villreinen. Samtidig er ei ny hytte på plass i utkanten av området, til glede for tobeinte fjellgeiter.

Lurer du på om en laks er redd eller sulten? Ved hjelp av en ny metode kan forskerne lytte etter signaler hvor laksen forteller hvordan den har det. 

Nytt verktøy gir oss en titt inn i fremtiden: Hvordan ser fremtiden ut med og uten ulike tiltak for å begrense spredning av fremmede fiskearter i ferskvann?

13 år etter at han samlet med seg noen afrikanske viklere til sommerfuglekspert Leif Aarvik, fikk Anders Endrestøl æren av å dele navn med en av dem.

Ny teknologi skal gjøre det lettere å planlegge hvordan arealene i verdensarvområder kan utvikles og forvaltes på en bærekraftig måte. NINA-forskere har en sentral rolle i millionprosjektet Twin Fjord.

De egna leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egna områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.

Menneskelig aktivitet har ødelagt store deler av områdene sjøørreten bruker til å formere seg i sidebekkene til Gaula. Å bevare det som er igjen av leveområdene er et av de beste tiltakene for å redde sjøørreten i vassdraget, viser nye rapporter.

Reis bevisst-plakaten er et nytt og konkret verktøy for å redusere miljøavtrykket ved at ansatte tar bevisste valg om reiser og transport.

En fjerdedel av Norges befolkning kan få en stor nasjonalpark som nabo, og få orkesterplass til et enormt restaureringsprosjekt, dersom deler av Østmarka blir nasjonalpark. 

Regjeringen gir årlig i snitt 71 millioner kroner i tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Men brukes tilskuddene riktig slik at målene blir nådd? Er det rom for forbedringer? Dette har forskere  fra NIBIO og NINA sett nærmere på i en ny rapport.

Villrein, elg og hjort på og rundt Hardangervidda og nordre deler av Setesdal villreinområde skal merkes med GPS-sendere. Hensikten er å kartlegge hvordan hjortevilt bruker områdene, blant annet som grunnlag for å redusere risikoen for spredning av skrantesjuke.  

Med data fra fem ulike marine økosystemer har forskere nå testet «predator pit»-hypotesen for byttefisk. Ved å undersøke sjøfuglers inntak av fisk og effekten av slik predasjon på dynamikken i fiskebestandene, viste de at fiskedødeligheten som forårsakes av sjøfugl varierer med mengden tilgjengelig fisk. 

Aktivitetsnivået holdt seg høyt utover koronahøsten, avslører treningsapp. Men appen forteller bare deler av sannheten, og synliggjør behovet for å lage en nasjonal statistikk over fysisk aktivitet i friluft.

DNA er mye diskutert i rovviltdebatten i Norge. Rovdata har derfor lansert en ny film og nettside som forklarer hvordan DNA brukes til å overvåke de store rovdyrene og kongeørn i landet.