Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Barnas bruk av naturen har langt på veg normalisert seg igjen etter koronapandemien, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen.

Barn leker stadig mindre i naturen
Foto: Vegard Gundersen / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 23 januar 2024

Koronapandemien hadde stor påvirkning på mange aspekter ved barn og unges hverdag – også bruken av natur. Mens voksne brukte naturen som grønne tilfluktsrom, viser en studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) et motsatt bilde for barn.

– Vi studerte effektene koronapandemien har hatt på barns bruk av natur, gjennom to nasjonale spørreundersøkelser med foreldre til barn og unge i alderen 6-19 år, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen, som har ledet arbeidet.

Den første undersøkelsen ble gjennomført under pandemien, i januar 2021. Den andre i etterkant av pandemien, i mai 2023. I tillegg hadde de resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført av NINA i 2013 å sammenligne med. Denne handlet om barn i alderen 6-12 år.

– Undersøkelsen fra 2013 gjør det også mulig for oss å trekke opp et litt lenger tidsperspektiv, sier Gundersen.

Resultatene er nylig publisert i temaheftet «Bli med ut og lek».

Alarmerende utvikling

Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet har sunket fra 2013 til 2023. Alle de ulike aktivitetene som var med i undersøkelsen er i nedgang. Dette bekreftes av tidligere studier, som har vist en langsiktig negativ trend i barns utelek. 

Image

– Det er alarmerende at trenden går nedover, sier Gundersen.

Han peker på at naturen er en utmerket arena for god fysisk og mental helse, og for å utvikle ferdigheter og kreativitet. Det er imidlertid nærkontakt med naturen han trekker fram som en spesielt viktig verdi ved å tilbringe tid i naturen:

– Gjennom å være ute får barn kunnskap og ferdigheter og utvikler en relasjon til naturen. Med det følger respekt og et ønske om å ta vare på naturen senere i livet, sier han.

Fremdeles leker 3 av 4 barn utendørs ofte, og omtrent halvparten av barna er ukentlig ute på egenhånd. Så selv om pila peker feil vei, er utelek fortsatt en viktig aktivitet for norske barn.

Tidligere studier har vist at det særlig er den frie leken uten voksne til stede det har blitt mindre av. Samtidig viser studier at tilrettelagte områder i nærmiljøet blir mer brukt enn natur, og at barns kontakt med naturen i stadig større grad foregår i barnehage, skole, SFO og i ulike organiserte former. 

Mer tid på skjerm og mindre i natur under koronapandemien

Studien viser at pandemien medførte store endringer i barn og unges bruk av fritiden sin. Barna brukte mer tid på skjerm og var mindre sammen med venner. Samtidig fikk de en roligere hverdag, og var mer sammen med familien.

– Nedstengingen hadde store konsekvenser for barnas fritid, spesielt fordi organiserte aktiviteter er en så stor del av hverdagen deres i dag, forteller Gundersen.

Sammenlignet med tiden før pandemien var det hele 35 % av barna og ungdommen som lekte mindre ute under ned¬stengningen. En tilsvarende trend var det for lek og opphold i naturområder, der 24 % gjorde dette mindre enn vanlig under nedstengningen.

Resultatene fra den siste spørreundersøkelsen viser at barn og unges bruk av naturen har normalisert seg noe, og mange har tatt opp aktivitetsnivået som var før pandemien.

– Likevel ser vi at den langsiktige negative trenden med mindre tid i naturen har forsterket seg ytterligere, sier Gundersen.

Hvorfor er barna mindre ute i naturen enn før?

Foreldrene opplever at det var større barrierer for barnas naturbruk i 2023 enn i 2013. Hindrene er først og fremst knyttet til tidsklemme på grunn av fritidsaktiviteter og skolearbeid. Mer inneaktiviteter og økt skjermbruk utgjør også viktige hindre for å være ute i nærmiljøet.

Dette opplever foreldre som hindre for barns naturbruk. Foto: Vegard Gundersen / NINA.

Dette opplever foreldre som hindre for barns naturbruk. Foto: Vegard Gundersen / NINA.

– Det er positivt at foreldrene fortsatt er sterkt motivert for barns utelek. Men dette hjelper lite når hverdagen er organisert på en måte som gjør at de ikke får det til. Det handler om hvordan vi lever våre liv i dagens samfunn, sier Gundersen.

Undersøkelsene i 2021 og 2023 er finansiert av Friluftsrådenes Landsforbund med støtte fra Miljødirektoratet, og utført av Kantar (tidligere TNS Gallup).


Les temaheftet: Bli med ut og lek
 

Kontakt: Vegard Gundersen

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: