Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Sjøørret oppholder seg lengre i områder med høy belastning av lakselus enn laksen. Det gjør at sjøørreten må ha en egen indikator om den skal inkluderes i Trafikklyssystemet. 

Hvordan påvirker lakselus sjøørreten i norske elver?
Sjøørret i gyteområde. Foto: Anders Lamberg
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 18 september 2025

Trafikklyssystemet ble innført i 2017 for å regulere veksten i norsk lakseoppdrett. Ordningen deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder. Annethvert år vurderer Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) lusepåvirkningen på villaks i hvert enkelt produksjonsområde, og gir enten grønt, gult eller rødt lys for økt produksjon. 

Sjøørret i Trafikklyssystemet

Hittil er det indikatorer på laks som er brukt til å vurdere miljøpåvirkningen fra lakselus. Siden sjøørreten har en annen livssyklus og et annet vandringsmønster enn laks, er det behov for andre indikatorer for påvirkning på sjøørret. 

NFD har som mål å inkludere sjøørret i Trafikklyssystemet i 2026, basert på situasjonen for lakselus i 2024 og 2025. NINA fikk derfor oppdraget med å lage en miljøindikator som beskriver hvordan lakselus påvirker sjøørretbestandene.

NINA har ledet arbeidet med å utvikle indikatoren, beskrive kunnskapsgrunnlaget, usikkerhetene i vurderingene og forutsetningene som legges til grunn, i tett samarbeid med sentrale forskningsmiljø (Aqualife R&D, Havforskningsinstituttet, NORCE, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for vannforskning, Rådgivende biologer og Skandinavisk naturovervåking).  

Foreløpig rapport

Nå foreligger de første beregningene av lakselusas konsekvenser for sjøørret i produksjonsområdene i en foreløpig rapport som sammenlikner verdiene for to år med ulik lusebelastning, 2021 og 2024.

Den endelige rapporten med beregninger for 2024 og 2025 kommer i november. 

Les rapporten: Sjøørretindikator for implementering i Trafikklyssystemet

Les rapporten: Foreløpige indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i produksjonsområdene i 2021 og 2024 

Kontakt: 

Tor Næsje

Geir H. Bolstad

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: