Hvis du bygger ei hytte på 100 kvadratmeter, kan du påvirke 15 ganger så mye natur. Fortetting og infrastruktur som krever mindre areal må til for å redusere naturinngrepene, anbefaler forskere i ny rapport.

Med hele 26 vitenskapelige publikasjoner på to år, stakk Zander Venter av med NINAs Nåløyepris. Godt lagarbeid og ei hengekøye i marka er gulloppskriften.

Produksjonsområdet 3 fra Karmøy til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av utvandrende villaks forårsaket av lakselus. Områdene 2, 4, 5, 6 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende syv områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.

Færre simler får kalv, og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

Tidlig på høsten kan du ofte se elgen ute på jordene, men hvor har den gjort av seg nå? Skjønner elgen at det er jakttid? Forsker Erling Solberg svarer i NINA-serien «Spør en naturforsker».

Store gjedder vil ha større fisk enn laksesmolt på menyen. Å fiske dem kan likevel forverre situasjonen for laksesmolten i Tanavassdraget.

Har vi nok kunnskap, mangfold og mot til å finne løsninger for natur og klima?

Larven skulle bli en vakker sommerfugl en dag, men ble stukket av en parasittveps som la egg inni den. Larven blir istedet spist levende.

Med mål om å finne ut hvilke beiteområder som er viktige for teist (Cepphus grylle) langs kysten har forskere i SEAPOP undersøkt næringssøk og habitatbruk til teist ved tre ulike hekkelokaliteter. Selv om det var ulikheter i beiteadferd og habitatbruk mellom lokalitetene var det én faktor som fremstod som aller viktigst.

Med årets rekordlave laksefangster kan det være behov for å innføre strengere regulering av fisket. Men funker det? Det kan vi teste i en datamaskin!

Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.

Elisabeth Veivåg Helseth disputerte forrige uke etter å ha skrevet doktorgrad om hvilke verdier som dominerer skogforvaltning og lokal samfunnsutvikling.

Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.

NINA-forsker Annette Taugbøl disputerte fredag, etter å ha skrevet en doktorgrad om hvordan stingsild tilpasser seg vann med ulikt saltinnhold.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

En stor undersøkelse avdekker nå en positiv utvikling for dyreplankton i tidligere forsurede innsjøer.

Gjendeflua gikk på få år fra spektakulær sverming til knapt ei flue å se. Men nå viser undersøkelser at det går oppover igjen!

Forskere lanserer nytt verktøy som gir en samlet oversikt over planlagt utbyggingsareal, og konsekvenser av planlagt arealbruk.

Områdene fra Salten og nordover viser økte tettheter av rype sammenliknet med i fjor. I Sør- og Midt-Norge er situasjonen den motsatte, med en betydelig nedgang fra i fjor.