Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

I femti år har fiskefella ved NINA forskningsstasjon Ims samlet data fra fiskene i elva Imsa. Dataserien viser dramatiske endringer for artene som lever i elva og i havet.

Fiskefella forteller den dystre historien til ål og laksefisk

All fisk som passerer fiskefella i Imsa registreres, veies og måles før den får fortsette svømmeturen. Det finnes både ørret, laks og ål i vassdraget. Foto: Kristian Pettersen/NINA.

Tekst: Camilla Næss. Publisert: 25 juni 2025

Mye av kunnskapen vi har om villaksen springer ut fra ei lita elv i Rogaland. All fisk som har vandret opp eller ut av elva Imsa i løpet av de siste 50 årene er behørig registrert. Knapt noe annet sted i verden kan skilte med en så lang t dataserie på laksefisk.

– For å forstå hva som egentlig skjer i naturen må vi følge utviklingen over tid. Ved hjelp av slike lange tidsserier kan vi skille naturlige svingninger fra endringer som skyldes menneskelig påvirkning, sier Geir H. Bolstad, seniorforsker i NINA.

Forskningselv

Imsa er en av få forskningselver i Norge og er i dag tilknyttet NINA forskningsstasjon Ims. Her foregår studier på alle laksens og ørretens livsfaser. Fiskefella ved elvemunningen utgjør en viktig del.

Fiskefella stod ferdig i 1975 som den første i sitt slag i Norge, og en teknologisk nyvinning for fiskeforskningen. Den gang var målet å få mer kunnskap om laksefisk, for dermed å øke avkastningen av fisket. Oppdrettsnæringa var ennå ung, og klimaendringer ble sjelden diskutert utenfor forskerkretser.

Siden har situasjonen snudd, fra oppslag om fangstrekorder til overskrifter om krise i lakseelvene. Hovedmålet for forskningen på Ims endret seg til å skaffe kunnskap for å redde villaksen.

Fiskefella i Imsa røktes for opp- og nedvandrende fisk minst to ganger daglig. All informasjon registreres i en database, i tillegg samles genetisk materiale fra fisken. Foto: Anders Foldvik/NINA.

Dokumentert nedgang

All laksesmolt som passerer fella blir målt, veid og merket før de får fortsette ferden ut mot havet. De som kommer tilbake som voksne blir fanget igjen. På den måten kan forskerne beregne hvor stor andel som overlever og returnerer til elva, hvor lenge fisken har vært i havet, og hvor mye den har vokst.

– Dataene fra Imsa gjenspeiler utviklingen vi ser ellers. Antallet laks som kommer tilbake fra havet har gått dramatisk ned siden 1980-tallet, og de siste årene har i tillegg den eldre fisken uteblitt. Det igjen betyr færre egg og dårligere forutsetninger for neste generasjon, sier Bolstad.

Tidsserien fra Imsa viser at sjøoverlevelsen til laksesmolten tidligere har vært helt oppe i 20% i enkelte år. Siden slutten av 80-tallet har det gått jevnt nedover, og med ett unntak har overlevelsen vært svært dårlig siden 2019.

Dataserien er et viktig verktøy i både nasjonal og internasjonal lakseforskning, og Imsa er av elvene det internasjonale havforskningsrådet (ICES) bruker for å beregne laksebestandens utvikling i Nord-Atlanteren.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker på menneskelig påvirkning og lav overlevelse i sjøen som årsakene til de reduserte laksebestandene. Lakseoppdrett og klimaendringer utgjør de største truslene.

Ålen deler samme skjebne

Imsa er også en av de viktigste overvåkingsstasjonene for ål i Europa, og helt sentral når det internasjonale havforskningsrådet (ICES) skal gjøre sine årlige vurderinger av den europeiske ålebestandens tilstand.

Mens laksen vokser opp i havet og gyter i elva den ble født i, vokser ålen opp i ferskvann og vandrer tilbake til Sargassohavet for å gyte. Til tross for at livssyklusen er helt motsatt deler de samme skjebne.

Den europeiske ålebestanden lider under menneskelige aktiviteter, og dataserien fra Imsa viser den samme, nedslående utviklingen som for laks. Ål har status som sterkt truet på den norske rødlista. Og siden 2010 har det vært totalforbud mot å fiske ål, både i sjø og ferskvann.

Hør podkast: Ålens gåtefulle liv

I 2021 kom også villaksen inn på rødlista. Årene etter har vært de dårligste lakseårene i historien, og i fjor gikk alarmen for alvor da Miljødirektoratet stengte flere lakseelver for fiske. Enda strengere restriksjoner er innført i år.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lærer om pukkellaks på Ims. Her sammen med Tom Bjarne Vinningland Sitter (daglig leder), Knut A. Bergesen (fagansvarlig) og Gherezgiher Asmerom (avdelingsingeniør). Foto: Marie Levang/NINA

En ny fare truer

Norske elver rommer en fjerdedel av all vill atlantisk laks i verden. Det gir oss et særlig internasjonalt ansvar for å bevare arten.

Nå er pukkellaksen på full fart mot lakseelvene, og forskerne forventer en ny rekordinvasjon. Invasjonen av pukkellaks er den største endringa som har skjedd i norske vassdrag i moderne tid. Men hva det betyr for villaksen vet vi foreløpig lite om.

– Likevel er det ikke bevilga midler til å forske på hva det betyr for økosystemene i elvene våre. Vi aner ikke om pukkellaksen gjør skade, og hva slags skade den eventuelt gjør. Men vi frykter det verste, sier Anne Kristin Jøranlid, forskningssjef i NINA.

Les mer om pukkellaks: Pukkellaks

Med 50 års kunnskap å bygge på har forskerne gode forutsetninger til å finne svar. Og på Ims forskningsstasjon ligger alt til rette for å forstå mer av hva som skjer både med villaksen, sjøørreten, ålen og pukkellaksen.

Kontakt:

Geir H. Bolstad, seniorforsker i NINA

Tom Bjarne Vinningland Sitter, daglig leder NINA forkningsstasjon Ims

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.