Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

En rask titt på et ungekull bidrar til å gi forskerne viktige data for å beregne hvordan bestanden av villsvin utvikler seg i Norge.

Hva kan smågrisene fortelle om villsvinene?

Kullet med villsvinunger går nesten i ett med landskapet. Forskerne finner dem takket være GPS-merking av voksne dyr. Foto: Karl Ove Tvete, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 25 april 2025

Villsvin har vandret fra Sverige og etablert seg i Østfold og Innlandet. Arten kan smittes av afrikansk svinepest, en alvorlig virussykdom som også rammer tamgris. Sykdommen er aldri påvist i Norge, men smitte på tamgris vil true produksjonen av svinekjøtt og få store økonomiske konsekvenser.
For å være forberedt på eventuelle utbrudd av svinepesten, er det viktig å forstå hvordan villsvinene lever og sprer seg i landet. Derfor er villsvin blitt merket med GPS siden 2023. I år har forskerne funnet ungekull fra de merkede dyrene. Det gir en ekstra dimensjon i innsamlingen av data om arten, som har sin nordligste utbredelse her i landet.

Finner mønstre for fødsler og kullstørrelse

– Vi får kunnskap om mønstre for hvordan arten reproduserer seg, som fødselstidspunkt og kullstørrelse koblet til alder på sugga. Informasjon om overlevelse og reproduksjon hos villsvin i Norge kan brukes til å estimere størrelsen på bestanden, og hvordan den utvikler seg, sier forsker og prosjektleder Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Så langt har forskerne merket 18 villsvin med GPS-sender for å følge med på aktiviteten deres. Ut fra hvordan de merkede dyrene beveger seg, kan forskerne fastslå når det er sannsynlig at villsvinene får unger. Når villsvinene har stått på samme plass i noen dager, går forskerne inn i området for å dokumentere og telle ungene. Slik får de informasjon om kullstørrelse og fødselstidspunkt.

Ser, men rører ikke

– Vi nærmer oss forsiktig og er der i ett til to minutter, bare for å konstatere om sugga har fått kull og telle hvor mange unger vi ser. Ungene blir ikke håndtert. Sugga trekker seg unna og returnerer til ungene når vi er vekk, forteller Rivrud.

Ofte kommer sugga tilbake til åteplassene som overvåkes med viltkamera. Da er det mulig å sikre seg gode bilder av ungene, blant annet for å se hvor mange som har overlevd.

Villsvinungene blir telt, men ikke håndtert. Foto: Karl Ove Tvete, NINA

Fant ettåring med to unger

Under gode forhold kan villsvin bli fruktbare tidlig og få unger allerede som ettåringer. Kullstørrelsen øker med alderen. I påska fant forskerne ei ett år gammel sugge med to unger, og ei to år gammel sugge med seks unger.

Villsvinhunner regnes som fullvoksne når de er tre-fire år gamle, og da er det vanlig at de har kull på seks til tolv unger. De kan få unger hele året, men de fleste føder i mars-april. Villsvin bygger reder av plantemateriale som isolerer godt, slik at ungene kan overleve også under kaldere forhold.

Kartlegger arealbruk og spredningsmønstre

Målet med merkeprosjektet er å opparbeide et solid datagrunnlag om villsvin i Norge. Forskerne kartlegger arealbruk og spredningsmønstre i ulike sesonger og landskap. Det gjelder blant annet villsvins bruk av innmark og nærhet til svineproduksjon. De samler også data om overlevelse og reproduksjon.

Hensikten for forvaltningen er å styrke overvåkingen, øke beredskapen mot sykdommen afrikansk svinepest og sikre at forvaltningen av arten i Norge er basert på kunnskap om arten.

Prosjektet blir gjennomført i Østfold, Akershus og Innlandet fylker, men foreløpig er det kun aktive båser for fangst og merking i Østfold. I de øvrige fylkene overvåker forskerne åteplasser med kamera.

Merkeprosjektet er delvis finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Østfold og Akershus fylkeskommuner, og delvis av Norges Forskningsråd via prosjektet MEATPOWER.

Kontakt: Inger Maren Rivrud

Les også:

Her merkes et villsvin for første gang i Norge

Villsvin og sjøfugl gir matnyttig kunnskap om dyresykdommer

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.