Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Forskere har påvist blindpassasjeren Obama blant importerte planter.

Dette rovdyret vil du ikke ha i hagen eller i naturen! Foto: Anders Endrestøl / NINA.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 6 juni 2025

Insekter, edderkopper og andre dyr ligger ofte godt skjult i jorda og på plantene vi importerer fra andre land. I over ti år har Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåket hvilke blindpassasjerer som kommer med planteimport for å fange opp skadelige arter og gi en tidlig varsling til myndighetene om dette. For få uker siden fikk vi et tilleggsoppdrag fra Miljødirektoratet om å lete spesielt etter den fremmede flatormen Obama nungara.

Funnet etter kort tid – trolig ikke den første

Selv om flatormer hverken er de letteste å finne eller å identifisere, tok det ikke lang tid før forskerne fant flere eksemplarer av det de antok var Obama nungara etter at de endret metodene slik at de skulle egne seg bedre til å fange opp arter i denne organismegruppen.

– De voksne individene kan bli opptil åtte centimeter, men de vi har funnet er bare rundt én centimeter. Det er ikke bare enkelt å påvise disse små slimete skapningene i jorda, og det kan ved første øyekast være en del annet den kan forveksles med. Det er også flere ulike fremmede arter av flatormer i Europa som potensielt kan komme hit, forklarer NINA-forsker Anders Endrestøl.

De tok derfor DNA-prøver som NINAGEN analyserte. Rett før helga kom svaret: Det var Obama nungara.

Siden den ble funnet såpass raskt etter at metodikken ble tilpasset flatormer, og at forskerne allerede har funnet flere av den siden de startet å lete tidligere i mai, er det grunn til å tro at dette ikke er første våren Obama haiker over grensa.

Arten, som opprinnelig hører hjemme i Sør-Amerika, ble oppdaget i Sverige på slutten av fjoråret, og har senere blitt funnet gjentatte ganger der. Internkontrollen hos norske hagesentre har derfor vært obs på flatormen, og de meldte selv fra til Miljødirektoratet om mulige funn tidlig i sesongen.

I Frankrike og Nederland er arten allerede etablert. Funnene fra Sverige stammer trolig også fra planteimport fra land hvor arten er etablert.

Bekymring for hvordan den vil påvirke norsk natur

Obama nungara er et rovdyr som spiser meitemark, insekter og snegler, og kan overleve ned mot minus fire grader. Den kan være en trussel mot artene den lever av, men vi vet foreløpig lite om hvor stor risiko flatormen utgjør og om den kan etablere seg her.

– Det finnes ingen godkjente midler mot Obama nungara. Ingen kjemikalier er testet, og vi kjenner verken til naturlige fiender eller rovdyr som tar denne, forteller den franske flatorm-forskeren Jean-Lou Justine, som jobber med å kartlegge spredning av flatormer i Europa.

Miljødirektoratet påpeker at det er viktig at de som importerer planter undersøker om denne arten er til stede i importert jord eller plantemateriale, og iverksetter tiltak for å hindre spredning. De ønsker også å bli varslet om funn.

– Hvert år importeres milliarder av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge. Spesielt problematisk er planter som importeres med jord rundt røttene. Så lenge vi fortsetter å importere planter med jord fra andre land, er det vanskelig å få bukt med problemet med at fremmede arter blir med over landegrensa, sier forskningssjef Jørgen Rosvold, som koordinerer arbeidet med fremmede arter i NINA.

Mange blindpassasjerer skjuler seg blant plantene som blir kjørt over landegrensen. Foto: Anders Often.

Slik jakter forskerne på blindpassasjerer

Overvåkingen av fremmede arter skjer i godt samarbeid med hagesentrene. Lastebilene med planter fra kontinentet ankommer ofte om natta, og forskerne jakter derfor oftest blindpassasjerer om natta, før morgenskiftet kommer for å laste ut plantene fra bilene.

Forskerne tar stikkprøver blant plantene, hvor de blant annet tar en liter med jordprøve og bankeprøver hvor de rister ut insekter fra bladverket. Forskerne driver insekter ut fra jordprøven og samler inn frø, som de senere kan bestemme til art. Forskerne gjør vekstforsøk med frøene under norske forhold for å undersøke om de kan overleve i Norge.

For å finne flatormen Obama tar forskerne en ekstra jordprøve av jorden ytterst mot potten, da flatormen ofte er å finne mellom jordklumpen og potten.

Fra begge jordprøvene tar de DNA-prøver. Dette effektiviserer arbeidet og gjør at vi kan oppdage og bestemme arter raskere. Vi måtte også justere på DNA-analysene for å finne flatormen, da DNA-markøren vi vanligvis bruker ikke avslører denne arten.

Kontakt: Anders Endrestøl

Les også Miljødirektoratets nyhetssak "Potensielt skadeleg flatorm funnet i Noreg"

Hør mer i podkasten «Blindpassasjerer i hagen»

Les om NINAs overvåking av planteimport og spredning av fremmede arter

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.