Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

En 17 km lang tunnel mellom Brokke og Suleskard kan hjelpe villreinen. Forskernes simuleringer viser at effekten av tunnelen blir større med helhetlig planlegging av bruken av området.

Foto: Olav Strand/NINA.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 13 juni 2025

Villreinen bruker knapt beiteområdene sør for Brokke–Suleskardveien på sommerstid etter at veien kom i 1992. Økt trafikk og ferdsel har gjort det vanskelig for dyrene å krysse, og begrenser nå tilgangen til områder sør i Setesdal Ryfylke. Nå vurderer Agder fylkeskommune å legge deler av veien i tunnel for å gjøre det lettere for villreinen å ta området i bruk igjen.

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har simulert hvordan tre ulike tunnelalternativer og fremtidig bruk av dagens veitrasé kan påvirke villreinens tilgang til beite- og kalvingsområdene i Setesdal Ryfylke.

– Det aller beste alternativet er å bygge en 17 km lang tunnel. Men dette må skje uten vei eller stier på toppen, og i sammenheng med andre tiltak i et større område, ettersom simlene i dag ikke nærmer seg veien om sommeren, konkluderer NINA-forsker Manuela Panzacchi.

Simulering letter prioritering

Villreinen er klassifisert som «Nær truet» i Norge, og bestanden i Setesdal Ryfylke er i dårlig tilstand ifølge Kvalitetsnorm for villrein. Simuleringene er gjort på oppdrag fra Agder fylkeskommune som en del av arbeidet med tiltaksplan for villrein.

– En av hovedutfordringene for villreinen i Setesdal Ryfylke er at leveområdet er oppsplittet og forringet på grunn av vannmagasiner, hytter, menneskelig ferdsel og veger, samt et betydelig antall beitedyr, sier Panzacchi.

For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene, trengs det solid kunnskap om hva som er nøkkelområdene og vandringskorridorene mellom disse, samt statistisk kunnskap om den samlede belastningen fra ulike typer forstyrrelser og deres relative bidrag til påvirkningen.

– Dette er avgjørende både for å unngå suboptimale løsninger som kan føre til at man bommer på målet, og for å redusere konfliktpotensialet mellom lokale aktører, sier Panzacchi.

Kombinasjon av flere tiltak kan gi gevinst tilsvarende 4384 fotballbaner

Simuleringene viser at kortere tunneler på 9 eller 11 km vil stoppe litt for nær mulige vandringskorridorer for villreinen til å gi full effekt.

En 17 km lang tunnel vil legge til rette for at villreinen kan bruke området rundt og sør for veien tidligere på sensommeren og høsten. Det vil også øke sjansen for at villreinen vil ta i bruk området nær dagens vei om sommeren. Men dette avhenger i stor grad av hvordan området over tunnelen blir brukt.

– Hvis tunnelen bygges uten endringer i turisthytter og stier, vil det åpne et område tilsvarende 322 fotballbaner for villreinen, forteller Panzacchi.

Dersom Øyuvsbu, Storsteinhytta og tilknyttet infrastruktur i tillegg flyttes – noe som er vurdert i Tiltaksplaner for Setesdal-området for å øke bruken av beiteområdene øst for Røsskreppfjorden, øker totalgevinsten betraktelig:

– Da vil gode og sammenhengende sommerbeiteområder for villreinen øke tilsvarende 4 384 fotballbaner. Andre tiltak for å redusere de viktigste kildene til forstyrrelser kan forsterke denne effekten, sier Panzacchi.

Hun påpeker at å beholde en mindre trafikkert vei over tunnelen innebærer risiko, da det er vanskelig å begrense rekreasjonsbruk av områdene rundt – og for å ha effekt bør biltrafikken reduseres betydelig. Det samme gjelder å etablere turstier over tunnelen, ettersom turstier – avhengig av turistvolum - vanligvis har en mindre barriereeffekt enn veier, men turister sprer seg over et større område.

Selv om simuleringene tilsier at tiltakene kan gjøre tidligere beiteområder tilgjengelige for villreinen igjen, finnes det ingen garanti for at de tar dem i bruk igjen.

– Vi anbefaler derfor å være ambisiøs og tenke helhetlig fra villreinens perspektiv. Målet bør være å gi villreinen beitero gjennom å frigjøre et utvalgt nøkkelområde fra alle typer forstyrrelser, avslutter Panzacchi.

Les rapporten: Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke–Suleskard-veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde.

Kontakt: Manuela Panzacchi

Artikkelforfatter

Anne Olga Syverhuset

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.