Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Den årlige globale rapporten om klimaets tilstand ble nylig publisert. For Arktis viser rapporten at tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020.

Stadig grønnere Arktis
Arktis blir stadig grønnere viser ny rapport. Bildet viser tundraen i Sassendalen på midtre Spitsbergen. Foto: Cornelia Jaspers, Norsk Polarinstitutt.
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 8 september 2021

De årlige globale rapportene om klimaets tilstand («State of the Climate») oppsummerer den mest oppdaterte informasjonen om klimaendringene i alle deler av verden og hvordan økosystemene påvirkes av disse endringene. Årets oppdatering for arktiske landområder viser at endringene skjer raskt. Bare fra 2019 til 2020 økte tundraens grønnhet med 4 %. Fra startåret i 2000 til 2020 har tundraen blitt omtrent 8,5 % grønnere. 

Satellitter måler endringer

– Vegetasjonens grønnhet måles ved hjelp av satellitter, mens overvåkingsprogrammer og andre undersøkelser gjort av biologer i naturen bidrar til å forklare resultatene fra de satellittbaserte overvåkningene, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke som arbeider på Norsk institutt for naturforskning sin avdeling ved Framsenteret i Tromsø.

Bjerke og hans kollega seniorforsker Hans Tømmervik er de norske bidragsyterne til kapitlet om tundraens grønnhet. 

Busker og trær

Fra flere steder i Arktis har det blitt rapportert om betydelig økning i volum av busker og små trær. I tillegg har de høye temperaturene i Arktis ledet til tidligere snøsmelting om våren og senere ankomst av snø og frost om høsten. Dette har gitt vegetasjonen en lengre vekstsesong, noe som gjør at også kortvokst arktisk vegetasjon blir tettere og kan produsere mer klorofyll. Det vil si at det blir mer klorofyll per kvadratmeter, og dette klorofyllsignalet fanges opp av satellittene og omtales som grønnhet.

Størst endring lengst nord

Fra norsk Arktis inngår Svalbard, Jan Mayen og kysten av Finnmark. Alle disse områdene viser økt grønnhet siden oppstarten av tidsserien i 2000. Det er spesielt de østlige og kaldeste områdene på Svalbard som viser størst økning. Dette gjelder bl.a. Edgeøya, Barentsøya, Agardhfjellet og indre Wijdefjorden.

– Hvilke effekter vil dette kunne gi?

– Dette er områder som tradisjonelt har vært kjølt ned av havis også i deler av vekstsesongen, men med stadig tidligere isfrie farvann reduseres den kjølende effekten av havisen. Havet øst for Spitsbergen viser en sterkere oppvarmingstrend enn havet vest for Spitsbergen. Det er hovedårsaken til at nettopp disse områdene viser økt produktivitet, sier Jarle Bjerke. 

– Enn på land? 

– For rein vil det gi økt fôrtilgang, mens for høyarktiske planter i området kan økt konkurranse fra mer varmekjære arktiske planter være negativt, ettersom høyarktiske planter vokser saktere og er konkurransesvake. 

Isen på og rundt Svalbard tiner hurtig og bidrar til at landområdene blir varmere og grønnere. Her fra Linnévatnet. Foto: Jarle W. Bjerke

Isen på og rundt Svalbard tiner hurtig og bidrar til at landområdene blir varmere og grønnere. Her fra Linnévatnet. Foto: Jarle W. Bjerke

Brunere i øst

Til tross for en betydelig økning for Arktis som helhet er det tundraområder som har redusert grønnhet siden 2000. Dette gjelder spesielt to store områder i Sibir, det ene dekker et stort areal rundt industribyen Norilsk, det andre er et langt kystområde ved Østsibirhavet. Rapporten konkluderer ikke om årsaken til den betydelige reduksjonen i disse områdene, men reduksjonen viser at et varmere Arktis ikke stimulerer til økt plantevekst i alle tundraområder. 

– Redusert grønnhet er også kjent under begrepet «bruning», og flere studier viser at varmere vinterklima kan skade planter og lede til bruning, avslutter Bjerke.

Referanse: M. L. Druckenmiller, T. Moon, and R. Thoman, Eds.”State of the Climate 2020 – The Arctic”

Tidsserie for sesongens høyeste grønnhet (maksimal NDVI) fra satellittdatasettet MODIS MCD43A4 for perioden 2000 til 2020 for hele det sirkumarktiske området, inkludert Finnmarkskysten, Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard. (Utdrag fra figur 5.25 i årets
Tidsserie for sesongens høyeste grønnhet (maksimal NDVI) fra satellittdatasettet MODIS MCD43A4 for perioden 2000 til 2020 for hele det sirkumarktiske området, inkludert Finnmarkskysten, Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard. (Utdrag fra figur 5.25 i årets utgave av «State of Climate»).

ArtikkelforfatterHelge M. Markusson / Framsenteret
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: