Årets hønsefugltellinger viser en økning i nord, og relativt stabile bestander i resten av landet både for lirype og skogsfugl.
Lirype i Trøndelag. Foto: Bård G. Stokke/NINA
De to siste årene har tellingene vist gode bestander av lirype flere steder i landet. Samlet sett ble fjoråret ett av de beste for lirypa på mange år. Årets taksering viser at den positive trenden fortsetter i store deler av landet.
– Vi ser en langsiktig positiv utvikling i mange områder, spesielt i nord. Denne utviklingen skyldes flere år med god kyllingproduksjon, og en gradvis oppbygging av stamfuglbestanden over flere år, sier Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Bestanden har økt kraftig i deler av Nordland og Troms, og også mange områder i Sør- og Midt-Norge viser en positiv utvikling.
De tidlige prognosene fra overvåkingsprogrammet COAT antydet at det ville bli en nedgang i lirypebestanden i Finnmark. Takseringen viser imidlertid at bestanden er på omtrent samme nivå som i fjor, med spesielt høye tettheter langs kysten og med en økning i innlandet.
Større variasjon i Sør-Norge
Svingningene i rypebestanden varierer mellom regionene. Mens enkelte områder fortsatt opplever jevne sykluser med topper hvert tredje eller fjerde år, er mønstrene mindre regelmessige andre steder. Variasjon i smågnagerbestanden og lokale værforhold påvirker fortsatt bestandene, men ikke på samme måte overalt i landet.
– Vi ser en større variasjon mellom områder sør i landet, men heller ikke her er det områder som peker seg ut som spesielt dårlige, sier Nilsen.
Figuren viser utviklingen i lirypebestanden samlet for alle takseringsområdene i perioden 2009-2025. Det er tatt høyde for at det er ulik takseringsinnsats i ulike deler av landet.
Skogsfugl
For skogsfugl er bildet mer nyansert. Resultatene viser noe oppgang i Sør-Norge og noe nedgang i Midt-Norge, sammenliknet med fjoråret. Likevel er tetthetene jevnt over gode, og mange områder har god kyllingproduksjon.
– Skogsfuglbestandene har holdt seg relativt stabile på landsbasis de siste årene, men vi ser behov for mer overvåkning, spesielt utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet. Dette kan gi oss bedre innsikt i lokale og regionale variasjoner for storfugl og orrfugl, sier Lars Rød-Eriksen, ansvarlig for daglig drift av Hønsefuglportalen og forsker ved NINA.
Økende interesse
Omfanget av hønsefugltaksering har økt de siste årene, med flere frivillige som bidrar i datainnsamlingen. Det gir oss et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå hva som påvirker hønsefuglbestandene i Norge.
–Det er fortsatt grå flekker på kartet som hittil har vært mindre overvåket. Vi håper flere vil bli med på dugnaden og samle data fra disse områdene, sier Marius Kjønsberg ved Universitet i Innlandet.
Les mer om kurs for taksører
Grunnlaget for bærekraftig forvaltning
De positive trendene for lirype og stabile skogsfuglbestander gir grunn til optimisme. Samtidig er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på overvåkningen. Endringer i smågnagerdynamikk, værforhold og andre miljøfaktorer gjør det nødvendig å følge utviklingen tett.
– Ved å analysere bestandene over tid får vi en bedre forståelse av hva som påvirker hønsefuglbestandene. Dette er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning både for lirype og skogsfugl, sier Erlend B. Nilsen.
Resultatene fra årets taksering er publisert på Hønsefuglportalen
Kontakt:
Erlend B. Nilsen (NINA)
Lars Rød-Eriksen (NINA)
Marius Kjønsberg (Universitetet i Innlandet)
Kaja Johnsen (Universitetet i Innlandet)
Dette er Hønsefuglportalen
Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes i hovedsak som kunnskapsgrunnlag i rettighetshavernes jaktforvaltning, men blir også benyttet i ulike forskningsprosjekter.
Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.
Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og tilbakerapportering osv. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.
Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Universitetet i Innlandet (INN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jaktsesongen.
I perioden 01.08.2025 til 28.08.2025 er det:
Taksert 334 områder i 105 kommuner
Taksert 5320 linjer, i alt 13305 km
Gjort 11660 observasjoner av hønsefugl
Observert totalt 40253 ryper (lirype og fjellrype)