De siste fire årene har forskerne brukt en datadrevet økologisk modell for å gi en prognose for høstens lirypebestand i Finnmark. De første prognosene kom i april, og allerede da så det ut til å bli nedgang.  

Prognosen er nå oppdatert og antyder at rypebestanden i Finnmark vil bli rundt 30 prosent lavere i år sammenliknet med i fjor, noe som er en enda litt kraftigere nedgang enn forskerne antydet i april. 

Pilen har snudd 

Den oppdaterte modellen inkluderer Hønsefuglportalens data om fjorårets lirypebestand, kombinert med overvåkingsdata på smågnagerbestanden i Finnmark fra slutten av juni i år. Den har også med høstingsdata fra tidligere år, samt informasjon om temperatur og nedbør rett etter klekking i år, og når snøen la seg i fjor høst.     

– I 2023 hadde vi et veldig godt rypeår i Finnmark sammenliknet med de siste 20 årene. Dette skyldtes et svært godt smågnagerår, kombinert med gunstige værforhold, spesielt ved at snøen kom tidlig, sier Eivind Flittie Kleiven, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og leder av rypeforskningen i COAT. 

Når smågnagerne er tallrike er de enkle bytter for rovdyrene, som da ikke trenger å bruke tid på å lete etter ryper. Derfor overlever flere kyllinger i gode smågnagerår enn i dårlige. I fjor var bestanden av voksenfugl enda bedre enn året før, mens kyllingproduksjonen var svakere.  

– Vi er ganske sikre på at den svake kyllingproduksjonen i 2024 skyldtes at smågnagerbestanden er i bunnen av sin bestandssyklus, og da blir egg og kyllinger mer utsatt for predasjon fra rovdyr, fortsetter Flittie Kleiven. 

I år er smågnagerbestanden på et av de laveste nivåene de siste 20 årene, sannsynligvis på grunn av en vinter med flere kraftige mildværsperioder og ising.  

– Lave smågnagerbestander er observert over store deler av Finnmark. Det er derfor ventet at tapene av rypeegg og kyllinger til rovdyr nå er veldig høye. Dette betyr sannsynligvis at kyllingproduksjonen blir dårlig og rypebestanden dermed vesentlig redusert, forklarer Flittie Kleiven.  

Oppfordrer jegere til å justere ned forventningene 

I tidligere år har modellen truffet godt, og alltid fanget retningen på utviklingen i rypebestanden. I Øst-Finnmark er kraftig reirplyndring allerede observert (NRK). Det er imidlertid viktig å ha i mente at modellbaserte prognoser for ville arter som er en del av intrikate næringsnett, som dette er, kommer med en god del usikkerhet.  

Forskerne er likevel ganske sikre på at modellen treffer når den antyder at bestandene skal ned sammenliknet med de foregående årene. Usikkerheten i år er først og fremst knyttet til hvor stor nedgangen viser seg å bli.  

– Modellen stemmer nok bra med hva mange allerede forventer for i høst. Finnmarkseiendommen er stor, og hvor dårlig produksjonen blir er vanskelig å si nå. Det kan være at den vil variere en del ut fra blant annet stamfugltetthet og predasjonstrykk lokalt, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen. 

Finnmarkseiendommen utgjør om lag 14 prosent av Norges fastlandsareal og er populært reisemål for både lokale og tilreisende jegere. 

– Lokale jegere er sikret jakt gjennom de reguleringene som FeFo bruker. Nå har vi mange tilreisende jegere som tar kontakt med ønske om rypejakt i Finnmark til høsten. Etter at våre taksører har gjennomført takseringene i august og vi har et bedre bilde av bestandssituasjonen, vil vi vurdere om det er faglig grunnlag for å legge ut flere kort for tilreisende samtidig som vi sammen med brukerforeningene setter kvoter for årets jakt. Pila peker mest sannsynlig nedover, men det er vanskelig å si hvor stor nedgang det blir i rypebestandene i Finnmark i år. 

– Vi oppfordrer derfor fortsatt våre småviltjegere om å justere forventningene sine til en klar nedgang, sier Asbjørnsen.  

Mer kunnskap om effekten av jakt 

Det er tidligere gjort studier på effekten på lirypebestanden av ulik jaktforvaltning, som dagskvoter, sesongkvoter og antall jaktdager i et område, men det er ikke undersøkt hvordan dette varierer avhengig av hvor høy rypetettheten er.  

– Når det er få ryper, kan man fort skyte en større andel av bestanden enn når tettheten er høy. I tillegg kan små bestander være mer sårbare for høsting. Altså kan man vente at jakta har større effekt på rypebestanden i dårligere år. Vi ønsker nå å undersøke dette i Finnmark gjennom et jakteksperiment, sier Flittie Kleiven.  

Totalt 9 jaktfelt i Finnmark vil inngå i eksperimentet (se Tabell 1).  

Blant disse vil tre få mindre reguleringer av jakta (flere jaktdager), tre andre vil ha FeFos normale forvaltningsprinsipper og regulering av jakta, mens de tre siste jaktfeltene vil få mer regulering (stengt for tilreisende). Eksperimentet vil pågå i minst fire år og hvilken forvaltningspraksis de ulike jaktfeltene får vil variere i de kommende årene. Nøyaktig hvordan tilgangen og kvotene vil bli i de ulike jaktfeltene vil først fastsettes etter at takseringen er gjennomført i slutten av august.  

Tabell 1: Oversikt over hvilke jaktfelt som inngår i eksperimentet og om de får normal, mer eller mindre restriktiv forvaltning. 

Kontaktperson NINA/COAT:  
Eivind Flittie Kleiven 
Epost: eivind.kleiven@nina.no 
Tlf: 976 57 321 

Kontaktperson FeFo:                     
Einar J. Asbjørnsen 
Leder Utmark 
Tlf 4820 4187

• 14 august 2025
• Tekst: Juliet Landrø
• Antall visninger: 63