Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Innavl truer den fennoskandiske fjellreven. I en fersk rapport foreslår forskere tiltak for å sikre at arten overlever på lang sikt.

Disse grepene skal redde fjellreven fra innavl

Valper fra avlsstasjonen på Sæterfjellet skal bidra til at fjellreven overlever på lang sikt. For å begrense innavl, foreslår forskerne å i større grad sette ut valper som ikke er i nær slekt med de revene som allerede lever i det aktuelle området. Foto: Craig Jackson, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 24 juni 2025

Nye analyser viser at den genetiske variasjonen blir mindre, og at innavlen øker i flere delbestander av fjellrev. Det fører til at færre rever overlever, og at revetispene får færre valper i hvert kull.

– Vi må unngå ytterligere tap av genetisk variasjon og økende innavl. Da er det essensielt å utveksle gener mellom delbestandene, det vi kaller genflyt, sier genetiker Øystein Flagstad i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Nye slekter på vandring

Helt konkret betyr det at flere fjellrever må bevege seg mellom de ulike delbestandene i Norge, Sverige og Finland (Fennoskandia). Et viktig tiltak er å styrke denne muligheten.

Her bidrar Avlsprogrammet for fjellrev med valper fra avlsstasjonen på Sæterfjellet ved Oppdal. Forskerne foreslår å i større grad sette ut valper som ikke er i nær slekt med de revene som allerede lever i det aktuelle området.

– Vi anbefaler å prioritere områder hvor den effektive bestandsstørrelsen er spesielt lav, eller innavlen øker. Den effektive bestandsstørrelsen er et mål på hvor genetisk sterk en bestand er. Den påvirkes blant annet av hvor stor andel av voksne fjellrever som bidrar til å få valper, og dermed fører genene sine videre, forklarer Flagstad.

Fôrautomater knytter bestander sammen

Å sette ut flere fôrautomater med pellets i områdene mellom de større kjernebestandene, kan få flere fjellrever til å vandre inn og slå seg ned i disse områdene. Det kan føre til at fjellrev etablerer nye delbestander, noe som korter ned avstanden mellom kjernebestandene. Det kan også være aktuelt å flytte fjellrever mellom delbestander for å utveksle gener.

Ved årtusenskiftet sto den fennoskandiske fjellrevbestanden på randen av utryddelse. Bare 40-60 voksne fjellrever var igjen, fordelt på noen få helt eller delvis isolerte fjellområder. Siden da har tiltak som støttefôring, jakt på rødrev og opprettelsen av avlsprogrammet bidratt til en tidobling av bestanden.

Bare delvis suksess

Men historien er bare delvis en suksess, på grunn av problemene knyttet til innavl. Det er årsaken til at forskerne er opptatt av å finne målrettede tiltak som motvirker innavlen.

I rapporten Genetisk variasjon og innavl i den fennoskandiske fjellrevbestanden beskriver forskerne nivåer av genetisk variasjon og grader av innavl i samtlige fennoskandiske delbestander og ser på eventuelle endringer over tid (2005-2023). De analyserer også effekter av innavl, og hvordan den påvirker voksenoverlevelse i bestanden.

Optimalisere effekten av utsetting

Neste fase i prosjektet er å optimalisere effekten av å sette ut fjellrev. I løpet av året skal forskerne gjøre en studie hvor de simulerer ulike strategier for utsetting av fjellrev og ser på hvilken effekt de har på fjellrevens genetikk.

– Målet er at det genetiske mangfoldet i den fennoskandiske fjellrevbestanden holder tritt med økningen i antall individer. Forhåpentligvis fortsetter bestanden å vokse mot visjonen om 2 000 voksne fjellrever, samtidig som tiltakene vi beskriver bidrar til en genetisk sunn bestand, avslutter Flagstad.

Les rapporten Genetisk variasjon og innavl i den fennoskandiske fjellrevbestanden

Les mer om fjellrev på nina.no

Kontakt:

Øystein Flagstad

Nina E. Eide

Artikkelforfatter

Jørn J. Fremstad

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.