Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

NINA-forsker Annette Taugbøl disputerte fredag, etter å ha skrevet en doktorgrad om hvordan stingsild tilpasser seg vann med ulikt saltinnhold.

Har tatt doktorgrad på tilpasningsdyktig fisk
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 4 oktober 2023

I NINA er Annette Taugbøl mest kjent for å jobbe med frosk og salamander.  Men ved siden av den vanlige jobben har hun gjort ferdig en doktorgrad ved Universitetet i Oslo om en helt annen art som lever i vann: trepigget stingsild.

– Jeg har blant annet studert hvordan trepigget stingsild tilpasser seg ulike saltinnhold i vann og hvordan saltinnholdet påvirker hvordan de ser ut, forteller Annette Taugbøl.

Inntok ferskvann etter istiden

Stingsild fra havet invaderte tusenvis av ferskvann etter istiden. Og mens slektningene som forble i havet har lite variasjon i utseendet, og beinplater langs hele siden av kroppen, fikk stingsilda i ferskvann mye større variasjon i utseende, og kun plater på fremre delen av kroppen.

Men den kan fortsatt klare seg fint i saltvann. Ett av flere funn fra doktorgradsarbeidet, er at det ikke koster stingsilda mye å gjøre de nødvendige reguleringene når omgivelsene endrer saltinnhold (salinitet). Saltvann kan imidlertid være et hinder for å føre slekta videre. Taugbøl fant nemlig også ut at spermiene til ferskvannsstingsilda ikke kan svømme direkte i saltvann, men trengte noen dagers tilvenning til saliniteten, mens spermiene til saltvannsstingsilda kan svømme i både ferskvann og saltvann . Det kan du lese mer om her.

Totalt har hun i løpet av doktorgradsarbeidet publisert ni  vitenskapelige artikler som belyser evolusjonære prosesser hos den tilpasningsdyktige stingsilda.

Tilbake til amfibier og miljøDNA

Med doktorgraden i boks, vender Taugbøl tilbake til det daglige arbeidet med amfibier og amfibiesykdommer. Mye miljøDNA blir det også framover.

– Ja, nå er tilpasninger til ulike saltkonsentrasjoner i vann for én art byttet ut med studier av hele artssamfunn i dammer ved å kun samle inn vannprøver (!). Det at alle arter skiller ut litt DNA til omgivelsene sine gjør at vi kan kartlegge tilstedeværelsen av mange arter samtidig, og ved å bruke data fra flere dammer spredt i landskapet med ulik påvirkning fra mennesker skal jeg forsøke å finne ut av hva vi kan forvente av biodiversitet i ulike dammer, avslutter Taugbøl.  

Faktaboks: Et liv i ferskvann vs. et liv i saltvann.

Tilpasning til et liv i ferskvann fra et i saltvann har skjedd flere ganger i evolusjonens historie. Saltvannsfisk og ferskvannsfisk har den samme konsentrasjonen av salter i cellene, og for å opprettholde et stabilt indre miljø mot ulike saliniteter i miljøet rundt, må fiskene regulere salt- og ioneinnholdet. En saltvannsfisk har lavere saltkonsentrasjon mot det saltere havet, og vil derfor lekke vann til omgivelsene, noe som vil føre til at den tørker ut om den ikke drikker mye vann og aktivt skiller ut de ekstra saltene. For en ferskvannsfisk er det motsatt, her går vann passivt inn i fisken som er saltere enn omgivelsene sine, slik at det ekstra vannet må skilles ut via vannholdig urin og salter må aktivt tas opp for å unngå at fisken sveller opp. Det er fortsatt kunnskapsmangel rundt hvilke genetiske og fysiologiske prosesser som endres når ulike fiskearter endrer salinitet. (Fra sammendraget i doktorgradsavhandlingen til Taugbøl)
Image
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: