Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Skreddersydd kommunikasjon, både på stedet og digitalt, kan fremme miljøvennlig atferd blant besøkende i nasjonalparker. Fredag 9.mai forsvarer Sofie Kjendlie Selvaag sin doktoravhandling om temaet.

Instagram kan bidra til å forhindre forsøpling og naturskader i nasjonalparker

Sofie Kjendlie Selvaag forsvarer sin ph.d.-avhandling "Bruk av kommunikasjon for å fremme miljøvennlig atferd: besøksforvaltning i nasjonalparker" fredag den 9. mai.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 7 mai 2025

Femundsmarka nasjonalpark er et populært verneområde som tiltrekker seg besøkende året rundt.

– Majoriteten av de besøkende til Femundsmarka overnatter i telt, og turene strekker seg gjerne over mange dager, sier ph.d.-kandidat Sofie Kjendlie Selvaag ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Analyser viser at reiselivet i og i tilknytning til Femundsmarka mest sannsynlig vil øke i årene framover. Denne økningen kan skape utfordringer for forvaltningen.

Sammen med tilgrensende områder, utgjør Femundsmarka et av de største vernede områdene i Sør-Skandinavia. Her finnes flere sårbare dyr- og plantearter, og den tørre, gamle furuskogen er en av få i sitt slag i Norge.

Søppel og skader på trær

Populære aktiviteter blant besøkende i Femundsmarka er fotturer, fiske og padling. En typisk effekt av dette er forsøpling og slitasje langs vassdrag og leirplasser.

I doktorgraden sin har Selvaag undersøkt hvordan kommunikasjon kan brukes til å fremme miljøvennlig atferd blant besøkende. Fokus har vært forsøpling og bålpraksis.

NINA-forskerne Vegard Gundersen og Marianne Evju har vært veiledere sammen med NMBU-professor Øystein Aas.

Intervjuer og Instagram

Selvaag har brukt kvalitative intervjuer og feltobservasjoner for å forstå besøkendes atferd og hva slags effekter de har på miljøet rundt seg. Hun organiserte workshops med forvaltningen, friluftslivsorganisasjoner, reiseliv og annet næringsliv for å utvikle strategier og testet skilt, brosjyrer og muntlig kommunikasjon som hadde som hensikt å redusere forsøpling og skade på vegetasjonen. Hun målte også effekten av disse tiltakene. I tillegg analyserte hun innlegg på Instagram merket med emneknaggen Femundsmarka nasjonalpark.

Viktig med lokal tilpasning

Noe av det som er mest effektivt er kommunikasjonstiltak på stedet. Dette kan være skilt, brosjyrer eller personlig kontakt med ansatte i forvaltningen.

– Jo mer skreddersydd budskapet er til de lokale forholdene, jo bedre, forklarer hun.

– Søppel er noe de fleste er enig i at ikke hører hjemme i naturen og dermed kan korte påminnelser på skilt om å passe på søppelet sitt og gjerne plukke opp søppel en finner fungere godt.

Undersøkelsene hennes viste at skilting reduserte forsøpling med 59% sammenlignet med perioder uten skilting. Bålbrenning er imidlertid en viktig del av naturopplevelsen for mange i Femundsmarka og da kan det heller legges til rette for at dette kan skje på en sikker, lovlig og miljøvennlig måte. For eksempel ved kjøre ut ved på utvalgte leirplasser eller oppfordre til bruk av kvistbrenner så Femundsmarkas trær får stå i fred.

– For at dette skal skje kreves det en atferdsendring hos mange besøkende og da vil personlig kontakt være mer virkningsfull.

Hva betyr villmark for turisten?

Sosiale medier, spesielt Instagram, er en viktig faktor i turisters hverdag. Ved å dele sine opplevelser på nett, påvirker besøkende både sin egen og andres atferd. Selvaag har undersøkt begrepet "villmark" i Femundsmarka via Instagram.

– Jeg har analysert hvordan de besøkende oppfatter parken gjennom bildene sine eller bilder andre har publisert, sier hun.

Innholdet de besøkende velger å dele fra turene sine, kan gi innsikt i hvilken tilknytning de har til Femundsmarka, og samtidig forme andres oppfatning av området. Bilder som viser detaljer i landskapet, som planter og dyr, eller engasjerende aktiviteter som kanopadling, bading eller å lage bål, kan styrke følelsen av nærhet til området.

På den andre siden kan bilder av dårlig vær eller krevende forhold for padling og vandring gi inntrykk av at området er utilgjengelig eller utfordrende.

– Dette kan skape mer distanse. Villmark kan forstås som noe som må erobres og overvinnes, eller som natur vi føler oss som en del av. Jeg mener det er denne siste opplevelsen vi bør styrke, sier Selvaag.

– Fordi den er mer personlig og forhåpentligvis vil føre til mer miljøvennlig atferd.

Bedre informasjonsarbeid

Mange nasjonalparker, både i Norge og i utlandet, opplever økt press fordi besøkstallene går opp.

– Selv om det ikke er mulig å nå alle besøkende direkte, er det viktig å kommunisere på en måte som er kostnadseffektivt, kan nå mange og som passer med folks preferanser, verdier og erfaringer, sier Selvaag.

Forskningen hennes viser at digital kommunikasjon, som sosiale medier, kan støtte informasjonsarbeidet som gjøres i vernede områder. Den kan bidra til å spre budskap om miljøvennlig atferd til flere individer.

– På den måten kan forvaltningen spisse budskapet sitt og øke bevisstheten i samfunnet om hvordan vi forholder oss til naturen, både personlig og digitalt, avslutter hun.

Sofie Kjendlie Selvaag forsvarer sin ph.d.-avhandling "Bruk av kommunikasjon for å fremme miljøvennlig atferd: besøksforvaltning i nasjonalparker" fredag den 9. mai. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle og foregår også digitalt.  

Artikkelforfatter

NMBU

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.