Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

En flokk på hundrevis av traner kan raskt tømme en kornåker, hvis de får beite fritt. En ny studie gir viktig innsikt i tranenes arealbruk, økonomiske konsekvenser for jordbruket og effekten av bortjaging som forvaltningstiltak.

Traner skaper trøbbel for bøndene
Mellom 1995 og 2015 økte den norske bestanden av traner fra et sted mellom 500 og 750 hekkende par til anslagsvis 1500-3000 par. Flokker med traner som spiser korn og tramper ned vekstene kan påføre jordbruket betydelige økonomiske konsekvenser. Foto: Jan Eivind Østnes
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 24 april 2025

Traner (Grus grus) har blitt et stadig vanligere vårtegn. De siste tiårene har tranebestanden tatt seg kraftig opp, både i Norge og i resten av Europa. Økt vern og restaurering av våtmarker og internasjonale avtaler som forbyr tranejakt har hjulpet bestanden. I tillegg drar tranene nytte av EUs landbrukspolitikk, med intensivt jordbruk som bidrar til store områder med god mattilgang.

Det er godt nytt for traner og fuglekikkere, men for bøndene betyr tranene trøbbel. Store flokker på hundrevis av fugl kan gjøre betydelig skade på kornåkere, både under vår- og høsttrekket. 

– For å begrense beiteskader, og finne ut hvilke tiltak som er mest effektive, trenger vi mer kunnskap om tranenes arealbruk, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA.

Tranetelling i Trøndelag

Flere grunneiere i Trøndelag har meldt om en økning i både traner og avlingstap. For å få bedre oversikt registrerte forskere i 2023 antallet traner i jordbruksområder i Steinkjer og Snåsa, og kartla hvilke arealer de brukte. 

I Snåsa ble det i tillegg gjennomført et pilotprosjekt for å kvantifisere avlingstap etter svensk metodikk. Her ble det samtidig prøvd ut jageforsøk som skadeforebyggende tiltak. 

Resultatene viser at om våren beitet tranene på de vekstene som var tilgjengelig. Mens om høsten foretrakk de kornåkrer, fortrinnsvis bygg, og gjerne i uhøstede åkrer. 

Hvor godt fungerer bortjaging?

Til tross for at gårdbrukerne som deltok i forsøket jaget bort tranene flere ganger daglig gjennom vekstsesongen ble det registret flere felter med synlige beiteskader. Beregninger basert på svenske studier bekrefter at dette kunne gitt et betydelig avlingstap dersom tranene hadde fått beitet fritt. 

Studien viste også at traner lærer. Som en respons på jagingen tok de raskere til vingene utover i forsøkene, og oppfluktavstanden økte når det var en bil som nærmet seg sammenliknet med en person til fots. 

En mulig forvaltningsstrategi kan være å jage tranene bort fra sårbare områder til avledningsarealer – der det gjerne også legges ut ekstra korn for å friste fuglene. Slike tiltak krever midler og organisering på tvers av eiendommer. Og kan ha negative effekter på sikt, ved at flere traner trekker til området.

– En kombinasjon av flere tiltak vil trolig være det beste, men det trengs ressurser for å finne gode løsninger. Alle parter bør være med i diskusjonene for å finne tiltak som faktisk kan gjennomføres. Selv om tranebestanden i Norge fortsatt er ganske liten, kan veksten vi ser føre til større utfordringer for landbruket fremover, sier Tombre. 

Kontakt: Ingunn Tombre

Les rapporten: Traner i Trøndelag. Arealbruk, respons til bortjaging og beiteskadevurderinger.
 

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: