Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Et stort forskningsprosjekt i fem kommuner i Nord-Gudbrandsdalen skal finne ut hvor mange sauer som tas av jerv. De fem kommunene har slitt med store tap av beitedyr. Målet med prosjektet er å få kunnskap som reduserer tap og gir riktig erstatning til beitebrukerne.

Sau på beite i Nord-Gudbrandsdalen. Foto: Kari Hånsnar/Skjåk kommune

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 2 juli 2025

Det forsvinner mange sauer på utmarksbeite i Norge, og vi vet at jerven tar sau, men vi har ikke gode nok tall på hvor ofte, eller under hvilke forhold. Slik kunnskap er viktig både for å redusere tap, og gi rett erstatning. I dag må statsforvalterne bruke mye skjønn når erstatninga skal beregnes, siden kun en liten andel av tapet er dokumentert gjennom kadaverfunn.

Stort forskningsprosjekt

Nå starter forberedelsene for et stort forskningsprosjekt som skal dokumentere jervens rolle som skadevolder på sau, og identifisere effektive tiltak for å forebygge slike tap.

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Skjåk kommune og beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

GPS-merker sau og jerv våren 2026

Forskerne går grundig til verks og skal GPS-merke jerv og sette radiobjeller på sauebesetninger for å få presise tall på tap til jerv.

– Behovet for mer presis kunnskap har vært stort, men det er alt annet enn enkelt å finne ut hvor ofte jerven faktisk dreper sau. Den gjemmer maten, bærer den med seg, og kadaveret kan være borte lenge før noen finner det. Ved hjelp av GPS-halsbånd som gir svært hyppige posisjoner, kan vi være raskt ute i felt og undersøke stedene vi mistenker at jerven har drept et bytte, sier John Odden, prosjektleder hos NINA.

Overføringsverdi til resten av landet

Dette vil gi kunnskap om hvor ofte jerven dreper sau, altså jervens predasjonstakt, som er viktig blant annet for å gi riktig erstatning til beitebrukerne.
Studieområdet er avgrenset til kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre i Innlandet fylke, men funn og metoder er ventet å ha overføringsverdi til andre deler av landet med jerv og småfe.

– Ny kunnskap om hvor mye sau jerven tar, og hva som kan redusere slike tap, vil være nyttig for forvaltning og beitenæring over hele landet, sier Odden.

Følg jervens posisjoner i kart

Prosjektperioden er i første omgang fra 2025 til 2029. Målet er å merke 4-8 jerver hvert år med GPS-sender. Underveis kan publikum følge med på kart på dyreposisjoner.no (lenke) hvor de merkede jervene har beveget seg, med én måneds forsinkelse. Posisjonen til jervetisper vil ikke vises i yngletiden.

Men forskerne skal ikke bare studere jerven. De skal hente inn all nødvendig kunnskap fra området, som historisk utvikling på saueholdet fra 2001 og fram til i dag. Videre hvordan dokumenterte tap til rovvilt, og bestandene av jerv og andre rovdyr har utviklet seg i området i samme periode.

– Vi kommer til å følge en rekke sauebesetninger i områder hvor det er jerv. Minst ti sauebruk med ulike tapserfaringer skal følges ekstra nøye. Her vil vi samle inn data om vekt, helse, parasitter, dyrevelferd og områdebruk med GPS-bjeller. Målet er å få bedre oversikt over tap av sau og hva som påvirker både tap og produksjon, sier Inger Hansen, seniorforsker i NIBIO.

God lokal forankring

Studieområdet i Nord-Gudbrandsdalen har aktive beitemiljøer, mye jerv og stort engasjement for bærekraftig bruk av utmarka. Det gjør dette til et godt utgangspunkt for å hente inn kunnskap for en bærekraftig forvaltning.

Skjåk kommune har gjennom prosjektet "Bærekraftig sameksistens mellom jerv og sau i Nord-Gudbrandsdalen" et samarbeid med alle kommuner og beitelag i Skjåk, Lesja, Lom, Vågå og Dovre.

– Det nye prosjektet skal jobbe tett med beitebrukere og kommuner for å sikre lokal forankring, tilgang på data, og at resultatene blir relevante. Gjennom tett samarbeid med det pågående prosjektet «Bærekraftig sameksistens mellom jerv og sau» får vi verdifull lokal kunnskap med på laget, sier Kari Hånsnar, landbruksrådgiver i Skjåk kommune.

Kontaktpersoner:

Les mer:

Prosjektets hjemmeside på nina.no: Jerv som predator på småfe i Nord-Gudbrandsdalen

Nyhetssak fra Klima- og miljødepartementet: Nytt forskningsprosjekt skal gi bedre kunnskap om jerv og sau

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.