Trua natur

Trua natur

Tap av naturmangfold skjer i et økende tempo både i Norge og ellers i verden. NINA er et av de sterkeste fagmiljøene i Norge innen utvikling av forvaltningsrelevant kunnskap om trua natur. Vi driver forskning på, og overvåking av, trua arter og naturtyper på land og i vann i Norge og andre deler av verden.

NINA jobber med trua arter og naturtyper fra mange ulike retninger. Vi har artseksperter som jobber med kartlegging av arter og deres utbredelse, vi driver en rekke overvåkingsprosjekter og utarbeider tiltaks- og skjøtselsplaner, vi utvikler metoder for bedre forvaltning av trua natur, vi måler endringer i økologisk tilstand, vi utvikler gode løsninger for naturrestaurering og vi finner løsninger for grønnere økonomi for å minke presset på naturen.

Et rikt naturmangfold er avgjørende for menneskers liv og velferd. Naturen gir oss goder som mat, rent drikkevann og luft, materialer og opplevelser. Et rikt naturmangfold bidrar til pollinering av planter, regulering av sykdommer, regulering av klima, flomdemping og beskyttelse mot erosjon. I Norge er det et nasjonalt mål at «ingen arter eller naturtyper skal utryddes» og at «utviklinga til trua og nær trua arter og naturtyper skal bedres».

Likevel er tapet av naturmangfold i Norge og verden økende. I Norge er hele 2752 arter (12 % av alle vurderte arter) og 74 naturtyper (29 %) vurdert som truet. Tap og fragmentering av naturområder, overhøsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter er alle viktige årsaker til den voksende naturkrisa. Alvorligheten av disse truslene varierer mellom naturen på land, i ferskvann og i havet. Mens tap og fragmentering av leveområder generelt er de største truslene mot livet på land og i ferskvann, så er overhøsting generelt den største trusselen for liv i havet.

For å nå de nasjonale målsetningene så kreves det at vi har en god oversikt over hvilke arter vi ar i Norge, og at det eksisterer en jevnlig overvåking av trua arter og naturtyper. En slik kartlegging og overvåking krever god kompetanse på arter og naturtyper. Skal vi ta vare på artene så må vi også sikre stort nok genetisk mangfold i bestandene, slik at de er i stand til å tilpasse seg og takle framtidige miljøendringer. Da må vi også, gjennom anvendt bevaringsgenetikk, sikre kunnskap om bestandsstrukturer og genflyt mellom områder.

TEMA

Hotspots for truede arter

Leveområder som huser mange truede arter

Åpen grunnlendt kalkmark

Naturtype med stort mangfold av planter, sopp og insekter

Overvåking av effekter av tiltak for trua natur

Metodisk rammeverk og strategier for effektovervåking

Dragehode

NINA overvåker denne sårbare arten

Edelkreps

NINA overvåker utbredelsen av den rødlistede edelkrepsen

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Elvesandjeger

Har i lang tid vært i tilbakegang i Skandinavia

Eremitt

NINA følger bestanden av Norges kanskje sjeldneste bille

Fjellrev

Tallrik på verdensbasis, svært fåtallig i våre trakter

Klippeblåvinge

En av våre sjeldneste og mest truede dagsommerfugler

Rovdyr

NINA har over flere tiår forsket på de store rovdyrene

Salamander

NINA forsker på en rekke tema knyttet til salamander

Fra Rød til Grønn-metoden

Forvaltningsverktøy for å forbedre status på rødlista

Kontakt

Ingeborg Palm Helland (Akvatisk)

Forskningssjef - Akvatisk naturmangfold

Jørgen Rosvold (Terrestrisk) 

Ass. forskningssjef - Terrestrisk naturmangfold

NYHETER

Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.

Hardangervidda er toppen for fjellreven i år
Mye smågnagere og god oppfølging med støttefôring er en viktig årsak til at fjellreven på Hardangervidda har fått mange valper i år. Foto: Craig Jackson, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 9 august 2021

Hardangervidda er blitt sett på som et av områdene i Norge med størst potensial for fjellreven, og fra 2013 til 2018 ble det satt ut totalt 123 valper fra avlsprogrammet for fjellrev i området. Bortsett fra noen sporadiske valpekull uteble resultatene, til i fjor. Da ble det registrert seks kull i området, mens antallet så langt i år er doblet.

Fjellreven finner smågnagere

– Tilgangen på mat har mye å si for den gledelige utviklingen. Det er observert relativt mye smågnagere på Hardangervidda i år, og i tillegg følges fjellrevene godt opp med støttefôring, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på 1920-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt. Selv om fjellreven ble fredet i 1930 har ikke bestanden klart å ta seg opp igjen til et levedyktig nivå. Etter at avlsstasjonen for fjellrev ble opprettet i Oppdal i 2005, er det målrettet satt ut valper for å styrke små og mellomstore bestander. I tillegg får fjellreven ekstra fôr i form av pellets. Det gir resultater og større grunn til optimisme.

Rekord på Varangerhalvøya

– Spesielt på Varangerhalvøya ser det ut til at støttefôringen har hatt positiv effekt i år. Her er det rapportert om lite smågnagere, men likevel er det registrert seks fjellrevkull med totalt 19 valper, forteller Eide.

I dette området var fjellreven nærmest utryddet da det ble satt ut valper her i 2017. Siden det har fjellreven ynglet på Varangerhalvøya hvert år, med fjorårets fem kull som en foreløpig topp. I år blir det altså ny rekord.

Nasjonal oversikt over valpekullene

Overvåking av fjellrevhi har pågått i mer enn 30 år i enkelte områder i Norge. Siden 2003 har programmet samlet alle kjente hi-lokaliteter for fjellrev i en felles nasjonal database. Det beste året etter at databasen ble opprettet er 2018, da det kom minimum 58 kull av fjellrev til verden i vill tilstand i Norge. Hittil i år er det registrert 43 kull og 179 valper, men det kan være kull som ennå ikke er fanget opp av overvåkinga.

Her finner du se en oversikt over årets fjellrevynglinger. Oversikten oppdateres så snart vi får inn meldinger om ynglinger fra registreringene som utføres av Statens naturoppsyn, Fjelloppsynet og Statskog-Fjelltjenesten. 

NINA har ansvar for oppbygning, kvalitetssikring, oppdatering og sammenstilling av resultatene i denne databasen. Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for den praktiske utførelsen av registrerings- og kontrollvirksomheten.

Alle kontroller rapporteres fortløpende under «Fjellrev» i Rovbase. Den eies av Miljødirektoratet, som finansierer tiltakene for å bevare fjellreven i Norge.

Les mer om fjellrev på Nina.no

Les mer om fjellrev på Miljøstatus

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Kontakt Nina E. Eide

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: