Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Nye modeller kartlegger for første gang egnede leveområder og korridorer mellom dem for bier, elg og 14 arter av trær. Snart står flere arter for tur! Da vil vi lettere kunne prioritere hvilke områder vi bør bevare eller restaurere i hele Norge.

Har kartlagt nettverket av egnede leveområder for bier, elg og trær i Norge

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 8 april 2024

Når vi bygger ned naturen bit for bit, fører vi ikke bare til at leveområder for dyr og planter blir ødelagt. Vi skaper også barrierer, og hindrer dyr og planter i å nå isolerte flekker av fortsatt godt egnede leveområder. Dette er to av de viktigste grunnene til tap av naturmangfold.

For å ta vare på naturmangfoldet, er det derfor ikke nok å verne enkelte viktige leveområder. Vi må sikre at det er mulig å bevege seg mellom dem. Da må vi kjenne til – og ta vare på – de viktigste nettverkene av egnede områder. Dette kaller forskere og forvaltere gjerne Grønn Infrastruktur.

Tidligere har forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget kart som viser nettverkene av godt egnede villreinområder i Norge. For første gang har de nå brukt samme modelleringsverktøy til å lage tilsvarende kart for elg, solitære bier og trær for hver 100 meter i Norge, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Elgkart kan bidra til tryggere trafikk

– For elg har vi laget kart for vinterstid, som er den årstiden hvor det er størst sjanse for elgpåkjørsler, forklarer NINA-forsker Manuela Panzacchi, som har ledet arbeidet av en stor forskningsgruppe med eksperter på forskjellige arter.

Kartene viser blant annet en intens bruk av daler, og utfordringer med å bevege seg gjennom brattere terreng – som de man finner på vestkysten - og i de mest menneskedominerte områdene med høy tetthet av veier med tungtrafikk. Disse kartene samsvarer godt med både GPS-data og data om elgpåkjørsler.

– Kartene for elg kan brukes til flere formål, for eksempel for å finne den beste plasseringen for en viltovergang eller viltgjerder, slik at trafikksikkerheten blir bedre samtidig som at det blir lettere for elgen å komme seg mellom ulike egnede områder, forklarer Panzacchi.

Elg om vinteren. Flere områder er egnet (kart 1: mørk grønn = god kvalitet), men de mest funksjonelle områdene (lyse områder i kart 3) er både egnet og forbundet med hverandre. Kart 4 viser korridorer med lys farge, og kart 2 barrierer med mørk farge

Kartla bienes blomsterveier

Forskerne har også laget det første landsdekkende kartet over Grønn Infrastruktur for solitære bier.

Solitære bier er biearter som ikke lever i en koloni. De lever korte liv, og kan ikke fly langt fra reiret sitt på leting etter pollen til larvene sine. Det gjør at de er ekstra sårbare for at blomsterenger forsvinner.

– Tar vi vare på de solitære biene, tar vi også vare på mange andre pollinatorer, som er avgjørende for en rekke økosystemtjenester. Derfor var det hensiktsmessig å prioritere solitære bier som en av de første artsgruppene vi lagde kart over Grønn Infrastruktur for, forklarer Panzacchi.

Kartene bygger på faktiske data om hvor artene finnes, og ved hjelp av statistiske metoder forutsier de alle egnede områder for hver 30 meter i Norge. Kartene viser også korridorer som artene beveger seg gjennom, og hvilke områder som er mest funksjonelle.

Forskerne påpeker at kartene representerer et første forsøk på å identifisere de mest funksjonelle kjerneområdene og korridorene for ville pollinatorer i Norge. Slik kunnskap kan være relevant for å støtte den nasjonale pollinatorstrategien og Tiltaksplan for ville pollinerende insekter, med sikte på å ivareta, gjenopprette og forbedre deres leveområder.

Hvor flytter skogen seg i framtidens klima?

Skog er leveområde for 60 prosent av alle kjente planter og dyr i Norge, og kartlegging av trær i dag og i framtida sier derfor indirekte også noe om dyr og andre planter. Derfor var kartlegging av edellauvskog og flere andre tresorter også prioritert.
Kart for 14 ulike treslag viser sammenhengen mellom egnede områder i dag, og egnede områder i 2030, 2060 og 2100, i lys av klimaendringer.

Modeller viser en forflytning nordover og oppover i høyden for de fleste treslagene - spesielt for noen bartrær som f.eks. gran. Dette forventes å få konsekvenser for bevaring av det biologiske mangfoldet, for skogforvaltningen og for levering av økosystemtjenester.

På grunn av trærnes nokså begrensede evne til å bevege seg, vil det kunne være utfordrende for dem å forflytte seg i tritt med klimaendringene. Forskerne har laget et Grønn infrastruktur-kart som viser områder som kan koloniseres naturlig av edellauvtrær, og andre områder som vil være egnet, men som ligger for langt unna andre edellauvskoger til å kunne blir naturlig kolonisert.

Disse kartene gjør det for eksempel enklere for forvaltningen å identifisere egnede områder for avbøtende tiltak som å plante edellauvtrær.

Vi kan forvente at det egnede habitatet for edellauvskog utvider seg nordover og opp i høyden mot 2100. Mengden habitat som vil bli egnet i 2100 vil være langt større enn arealet som de ulike artene faktisk vil kunne kolonisere naturlig.

Et nyttig verktøy for forvaltningen

Kartene dekker hele Norge og kan vises i en prototype-kartportal og app for bærekraftig arealforvaltning: https://konnektivitetskart.nina.no/Map-Portal

Forskerne jobber for tiden med å lage norske kart for mange flere arter og økosystemer innen prosjektet GreenPlan, og innen få år vil vi ha en mer omfattende dataportal for bevaring og forvalting av Grønn Infrastruktur i Norge.

– Foreløpig er det mulig å se disse første kartene og prøve prototype-appen, som viser hvordan kartene for ulike arter kan integreres, veies opp mot hverandre, og brukes til å finne ut hvilke områder som er viktigst å bevare eller restaurere for å ta vare på naturmangfoldet, sier Panzacchi.

Les rapporten: NINA Rapport 2371 – Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur

Kartaportal og prototype-applikasjon for Grønn Infrastruktur: https://konnektivitetskart.nina.no/Map-Portal

Kontakt: Manuela Panzacchi

Hva betyr konnektivitet og Grønn Infrastruktur?

Konnektivitet forteller hvordan leveområder er forbundet med hverandre for en gitt art. Tap av leveområder og tap av konnektivet mellom dem er to av de viktigste grunnene til tap av naturmangfold.

Grønn Infrastruktur er nettverket av egnede naturområder for en gitt art eller et gitt økosystem. For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig å ta vare på Grønn Infrastruktur. Se Miljødirektoratets begrepsavklaring samt informasjon om relevans av grønn infrastruktur i arealplanlegging her.

Artikkelforfatter

Anne Olga Syverhuset

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.