Naturen i Europa bygges ned bit for bit. Ingen har hatt den fulle oversikten over hvor mye som går tapt. Før nå.

Villrein og caribou, begge tilhørende arten Rangifer tarandus, står overfor økende trusler fra menneskelig påvirkning. En ny studie sammenligner nasjonale forvaltningsstrategier i Canada og Norge i jakten på mer treffsikre og effektive løsninger for fremtiden.

Barn og unge bruker stadig mindre tid ute i naturen. Det kan både svekke forståelsen av naturens verdi, og viljen til å ta vare på den.

Klimaendringer er i ferd med å endre innsjøene på den nordlige halvkule. Ny forskning viser at konsekvensene blir størst i Arktis, der innsjøenes biologiske prosesser forstyrres.

En natur i balanse er den beste beredskapen vi kan ha. En uberørt skog i ei bratt li beskytter oss mot ras. Intakte myrer kan hindre flom. Insekter sikrer pollinering slik at vi kan høste bær, frukt og grønnsaker. Turer i skog og mark gjør underverk for den psykiske helsa vår, og naturen er verdens mest effektive måte å lagre og binde klimagasser på. Å bevare naturen er å sikre oss for framtida.

Nye funn fra viltovergangen ved Lersbakken på E6 i Trondheim gir verdifull innsikt i om viltpassasjer virker til sin hensikt.

Innavl truer den fennoskandiske fjellreven. I en fersk rapport foreslår forskere tiltak for å sikre at arten overlever på lang sikt.

Neste uke møtes 1200 fagpersoner fra hele verden i Oslo for å diskutere hvordan vi kan skape sosialt rettferdige og miljøvennlige samfunn – uten økonomisk vekst.

En 17 km lang tunnel mellom Brokke og Suleskard kan hjelpe villreinen. Forskernes simuleringer viser at effekten av tunnelen blir større med helhetlig planlegging av bruken av området.  

En nyutviklet klimatjeneste gir oss informasjon om hvordan sårbarhet og eksponering for klimaendringer kan endres i framtiden, og gjør det mulig for kommuner å vurdere om dagens klimatilpasning er tilstrekkelig.

Hvordan står det egentlig til med insektene i Norge? Det nasjonale overvåkingsprogrammet for insekter kartlegger utbredelse og følger utviklingen i insektbestandene i et skiftende klima.

I en studie gjennomført i Kongsfjorden på Svalbard har forskere i SEAPOP brukt en nær 40 år lang tidsserie for å vurdere hvordan sjøisendringer påvirker ærfuglens (Somateria mollissima) hekkedistribusjon.

Karboninnholdet i jorda går ned i 30 år etter flatehogst i et skogområde, viser en stor studie fra Norden og Canada.

De store rovdyrene har vendt tilbake til Europa, men ulvens vern blir redusert. Et stort EU-prosjekt, ledet fra Norge, skal finne ut hvordan vi sikrer en best mulig sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

Siden 2007 har nøyaktig 200 norske havørnunger fått et nytt hjem i Irland. Til sommeren sendes siste ungekull over til den grønne øya, det markerer slutten på gjeninnføringen.

Treningsappen Strava gir innblikk i hvordan flatehogst påvirker nordmenns friluftsaktiviteter. Det åpner opp for spørsmål rundt skogens verdi.

En ny håndbok gir råd og praktiske eksempler for å finne naturbaserte løsninger på ulike samfunnsutfordringer.

En ny rapport viser at vi fortsatt har lite kunnskap om effektene av tang- og tarehøsting på sjøfugl og vadefugl i Norge

1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.

The Nordic Board for Wildlife Research (NKV) has announced its second 2024 open call. Head over to The Nordic Board for Wildlife Research website to apply for funding. You can apply for funding for workshops (organization or attendance), symposia (organization or attendance), visits to researchers in other countries, networks, and networking activities as well as scientific courses.