Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Siden 2007 har nøyaktig 200 norske havørnunger fått et nytt hjem i Irland. Til sommeren sendes siste ungekull over til den grønne øya, det markerer slutten på gjeninnføringen.

Havørner slippes ut i det fri i Killarney nasjonalpark. Foto: Den norske ambassaden i Dublin.

Tekst: Camilla Næss. Publisert: 26 mars 2025

Som mange andre rovdyr og rovfugler har havørn gjennom historien blitt sett på som konkurrent om vilt- og fiskeressursene og trussel mot husdyr, og har derfor vært hardt jaktet på. Resultatet ble at havørnen forsvant fra store deler av sitt naturlige utbredelsesområde i Europa.

Også i Norge har havørna vært truet. Men siden fredningen i 1968 har bestanden økt betraktelig, og vi har i dag Europas største hekkebestand. Norge står dermed i en særstilling for å kunne bidra til å reetablere utdødde havørnbestander. Og havørnprosjektet i Irland er et stjerneeksempel på at det faktisk er mulig.

Tilbake etter 100 års fravær

Et århundre etter at den siste havørnen forsvant tok irske myndigheter initiativ til et ambisiøst gjeninnføringsprosjekt med mål om å bringe havørnen tilbake. Prosjektet ble gjennomført i to faser, i samarbeid med NINA og BirdLife Norge.
I første fase av prosjektet, fra 2007-2011, ble 100 fugler satt ut i Irland. De klarte seg overraskende bra, men var for få til å sikre bestanden fullstendig mot hendelser som det globale fugleinfluensautbruddet, som tok livet av flere av de første havørnene som kom til Irland.

– En liten bestand er mer sårbar for uforutsette hendelser, og med få individer er det også vanskeligere å finne en make og danne par, forklarer Duncan Halley, seniorforsker i NINA.

I 2019 ble det derfor bestemt at ytterligere 100 fugler skulle sendes fra Trøndelag til Irland, og da ble det virkelig fart i sakene.

Les mer om hvordan innsamling av havørnunger foregår: Norsk havørnsuksess i Irland

Det er sjeldent at havørn får trillinger, men noe vanligere i Irland, som i dette reiret. Foto: Damien Clarke.

Den irske bestanden kom seg etter fugleinfluensaen, og siden har utviklingen gått raskere enn forventet. I 2020 hekket den første irskfødte havørnen i Irland, en ung hunn som hadde slått seg sammen med en eldre hann som kom fra Frøya i 2007. Året etter kom også det første av flere trillingkull til verden.

– Trillinger er en sjeldenhet blant havørner, og det er heller ikke vanlig at havørner hekker i så ung alder som vi har sett i Irland. Det viser hvor gunstige forholdene på øya er, sier Halley.

I dag er det etablert 15 territorielle par i Irland, fordelt over et vidstrakt område vest på øya. Og i fjor hekket et ørnepar fra Trøndelag, fire år etter at de kom hit. Det er betydelig tidligere enn det som er vanlig for arten, som også gjenspeiler til de fordelaktige forholdene på øya. Og ørnene fortsetter å bre om seg.

Siste flytur for norske havørner

Prosjektet vært en ubetinget suksess, og til sommeren sendes siste generasjon norske havørner til Irland.

– Takket være det gode samarbeidet mellom irske og norske myndigheter, og innsatsen til de mange frivillige og lokalbefolkningen i begge land har vi nå nådd målet. En voksende og levedyktig havørnbestand i Irland! Selv om vi selvsagt vil fortsette å følge utviklingen fremover er de irske havørnene nå på egne vinger, sier Halley.

I Oslo for å diskutere havørnprosjektet, framtidig samarbeid og naturrestaurering. Fra venstre: Claire Thompson, Claire Buckley (Irlands ambassadør til Norge), Christopher O’Sullivan (Irlands miljøminister) og Duncan Halley (seniorforsker i NINA). Fo

Fiskeørn neste

Men samarbeidet stopper ikke der. Et nytt restaureringsprosjekt som har som mål å gjeninnføre fiskeørn sør på øya, hvor den ble utryddet for om lag 200 år siden. De første ni fiskeørnene ble sendt over i 2023, og etter planen skal flere følge etter i årene som kommer.

Godt samarbeid er nøkkelen til suksess: Christopher O’Sullivan (Irlands miljøminister) og Duncan Halley (seniorforsker i NINA) er begge like begeistret for havørnprosjektet.

Kontakt: Duncan Halley

Les mer om prosjektet: Havørn til Europa

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.