Publikasjon

Tittel Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2005: markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl
Undertittel
Forfattere Framstad, E. (ed.)
År 2006
Kilde NINA Rapport 150: 102 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1701-5
Referat

Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i 2005 viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger. Endringer i artssammensetningen av lav på trær i Børgefjell tyder på effekter av et mildere og fuktigere klima i overvåkingsperioden i forhold til tidligere. En sen og kald vår i flere av overvåkingsområdene ga forsinket start på hekkesesongen for fluesnappere i 2005. Den sene våren synes også å ha ført til at en større del av fuglebestandene knyttet til åpne områder, måtte hekke i lavereliggende deler av fjellet enn vanlig. Reduksjon i skader og framgang for forurensningsfølsomme lavarter på trær i bl.a. Solhomfjell synes å ha en klar sammenheng med dokumentert reduksjon i svovelnedfall og tilknyttet forsuring. For faunaen er det ikke funnet klare indikasjoner på effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser skader pga tråkk og beiting av sau eller tamrein. Også mer akutt menneskelig påvirkning var tydelig i Børgefjell i 2005, ved omfattende kjøreskader på vegetasjonen. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning, og det er heller ikke observert noen fremmede arter som ledd i overvåkingen. Derimot er det observert en håndfull truete og sårbare arter, i hovedsak noen arter av lav og fugler. En del av de observerte endringene hos smågnagere og rovfugl har ikke vært helt som forventet, og her er det behov for mer omfattende undersøkelser for å belyse mulige årsaksforhold. Markvegetasjonen i TOV-områdene kartlegges i 5-årssykler ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser. En bestandstopp av smågnagere i 2004 var trolig viktigste årsak til observerte endringer i markvegetasjonen i overvåkingsområdet i Børgefjell. Flere arter av karplanter og moser hadde gått noe tilbake siden forrige analyse i 2000. Det var også synlige tråkkskader på vegetasjonen etter tamrein, ett av overvåkingsfeltene var ødelagt av telting/bålbrenning, og det var betydelig slitasje etter barmarkskjøring i områdene rundt overvåkingsfeltene. Trass i en periode med mildere og fuktigere klima enn normalt i Børgefjell ble det ikke påvist endringer i vegetasjonen som reflekterte dette, noe som kan skyldes stor effekt av smågnagertoppen det foregående året. Det er som ventet ingen tegn til effekter av forsuring eller overgjødsling i Børgefjell, som er lite påvirket av langtransportert forurensning. Epifyttvegetasjon på trestammer blir kartlagt med 5-årssyklus i TOV-områdene, og i 2005 ble epifytter igjen kartlagt på bjørk i Børgefjell og på furu i Solhomfjell. I Børgefjell var endringene fra 1990 til 2005 særlig kjennetegnet ved klar framgang for vanlig kvistlav (fra 27% til 42% dekning) og tilbakegang for snømållav (fra 16% til 8%), noe som kan knyttes til en trend mot mildere klima og lengre vekstsesong. Lavdekningen er generelt høy (74%), og ytterligere økning i dekningsgrad er lite trolig. Det var noe mindre andel skadd lav i 2005 enn i 2000, men fremdeles noe mer enn i 1990. Et nytt prøvefelt ble lagt ut for å utvide dekningen av klimagradienten i området. Dette feltet har en større andel kuldetolerante arter enn de øvrige feltene. Epifytter på furutrær i Solhomfjell hadde forholdsvis lav, men svakt økende dekningsgrad (fra 13% til 17%) i overvåkingsperioden. Artsmangfoldet er generelt lavt, men forekomst av knappenålslav tyder på skoglig kontinuitet. Det har vært en betydelig reduksjon i skadefrekvensen på lav i overvåkingsperioden (f.eks. fra 22% til 2% for vanlig kvistlav og fra 97% til 37% for vanlig papirlav), men dekningsgraden for disse artene har ikke økt. Endringene tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en gunstig virkning ved mindre skadeomfang og noe større forekomst av forurensningsfølsomme arter. For kongeørn viser våre tidsserier (1990/93-2005) ingen entydige tegn til redusert reproduksjon i de sørligste områdene. Det har imidlertid vært lav produksjon for kongeørn i Solhomfjell, særlig i perioden 1999-2003, med vesentlig bedre resultat i 2005 (0,54 unger pr. territorium). Ekstra feltinnsats er satt inn her i 2004-06 for å klarlegge årsaker til variasjonen i produksjonsresultat. For kongeørn registrerte vi ellers god produksjon i Børgefjell og Møsvatn (henholdsvis 0,85 og 0,70 unger pr territorium) og middels til svak produksjon i Åmotsdalen og Lund (henholdsvis0,46 og 0,40 unger pr territorium). For jaktfalk var det i 2005 meget god produksjon av unger i Børgefjell (1,30 unger pr. territorium), mens det var middels produksjon i Åmotsdalen og Møsvatn (0,73 unger pr. territorium for begge områder). Reproduksjonsovervåkingen for spurvefugl viste at 2005 var et relativt dårlig produksjonsår for de nordlige områdene, med relativt få par i kassene og svak klekkesuksess (<90%). Også i Lund var det forholdsvis få par i kassene, men klekkesuksessen her var svært god. Alle områder hadde svært god ungeoverlevelse (=98%). Vi knytter den lave klekkesuksessen i nord til den sene og kalde våren i nordlige fjelltrakter av Sør-Norge i 2005. Observasjonene de siste 6- 7 årene viser ingen klare forskjeller i klekkesuksess eller ungeoverlevelse mellom de to mest forurensede områdene og referanseområdene. Våre tidsserier for bestandsnivået av regulært forekommende spurvefuglarter viser ingen spesielle avvik i de to sørlige og mest forurensede områdene. For en del av områdene var antall observasjoner av disse spurvefuglartene i 2005 på samme nivå som i 2004, men med en klar økning i antall observasjoner for Møsvatn og nedgang for Dividalen, Børgefjell og Lund. For alle områder unntatt Børgefjell var antall observasjoner i 2005 høyere enn gjennomsnittet for perioden 1991/94-2004. For artene med mest typisk invasjonsartet opptreden, registrerte vi bestandsnedgang i 2005 og relativt lave bestander for gråsisik, bjørkefink og grønnsisik i alle områder. Et arealrepresentativt nettverk for bestandsovervåking av terrestriske hekkefugler er etablert i Midt-Norge, der 89 statistisk representative takseringsruter er valgt ut. I 2005 ble takseringer gjennomført for 61 av disse rutene, med 1115 takserte punkt. Det ble observert 109 identifiserte arter og ca 5700 ’par’ fugler knyttet til disse punktene, og dessuten ble 54 arter identifisert og 314 ’par’ observert mellom tellepunktene. Frekvensfordelingen av ulike arter i 2005 var forholdsvis lik fordelingen fra tidligere forsøk med samme metode. Tellingene i 2005 indikerer at 25-30 arter er så vanlige at vi vil kunne få holdbar informasjon om deres bestandsendringer innenfor en 10-årsperiode. Mildere klima og lengre hekkesesong/vekstsesong i fjellet forventes å gi økte fuglebestander i disse områdene. En bestandsindeks basert på data fra 1000 faste tellepunkt i overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser økning i bestanden av arter mest knyttet til skogshabitater, mens arter som foretrekker åpne naturtyper, ser ut til å ha en mer stabil bestandsutvikling. En sen og kald vår i 2005 ga noe avvik i denne trenden, med litt nedgang i mengden av fugl knyttet til skog og økning i fugl knyttet til åpen mark. Vi antar at den sene våren gjorde at større del av bestandene måtte hekke i lavereliggende fjellområder pga snødekkete arealer høyere oppe. Siden økningen for skogsartene ikke har skjedd ved en fortrengning av arter som hekker åpent, tolker vi de langsiktige endringene mer som en direkte klimaeffekt (eks. tidligere vår, lengre vekstsesong) enn som en effekt av endringer i habitat. Også reproduksjonen hos svarthvit fluesnapper viser en klar sammenheng mellom tidspunkt for egglegging og maitemperaturen. Viktigste mål med smågnager- og rypetakseringene er å få en grov oversikt over bestandssituasjonen for slike arter som grunnlag for å kunne tolke endringer i andre observasjoner, bl.a. ungeproduksjonen for kongeørn og jaktfalk. Fangstene av smågnagere i 2005 viste nedgang i bestandene for de fleste områdene i forhold til året før. Det var en tydelig bestandstopp ved Møsvatn (30 fangster pr 100 felledøgn), mens det var oppgang også for Solhomfjell (5,7 fangster pr 100 felledøgn). Øvrige områder hadde enten bestandskollaps (Børgefjell, Åmotsdalen) eller fortsatt svært lavt bestandnivå (Gutulia, Lund) (0-0,5 fangster pr 100 felledøgn), mens bestandsnivået for Dividalen holdt seg noe høyere (1,4 fangster pr 100 felledøgn). Ut fra tidligere års takseringer av lirype målte vi relativt høye bestander og god produksjon i Dividalen og Møsvatn i 2005. For øvrige områder målte vi forholdsvis lave bestander og produksjon. Jaktstatistikken fra Solhomfjell indikerte fortsatt lave høstbestander av hønsefugl også for dette området. Ut fra vår informasjon om forekomster av smågnagere og tettheter av hønsefugl høsten 2005 må vi vente relativt begrenset produksjon for både kongeørn og jaktfalk i 2006 i alle områdene der slik overvåking pågår.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no