Publikasjon

Tittel Tilstanden for laks- og sjøørretbestanden i et regulert og forsuringspåvirket vassdrag på Vestlandet med fokus på tiltak
Undertittel Undersøkelser i Daleelva i Høyanger i årene 2003-2005
Forfattere Lund, R.A., Johnsen, B.O. & Bongard, T.
År 2006
Kilde NINA Rapport 189: 106 pp.
ISBN, ISSN 82-426-1747-3
Referat

I perioden 2003-2005 er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Daleleva med formål å bedre kunnskapen om bestandstilstanden hos laks og sjøørret. Prosjektet har hatt som for-mål å evaluere effekten av og optimalisere iverksatte tiltak (27 Syvdeterskler, biotopjusteringer i seks sidebekker, årlig utsetting av 20 000 en-somrige merkede laksunger) samt tilrå eventuel-le nye kompensasjonstiltak. Vassdraget er sterkt regulert og utbyggingen berører nær 90 % av vassdragets nedslagsfelt. Som en følge av reguleringen er vannføringen i Daleelva redusert, spesielt i vinterhalvåret. Siden begynnelsen av 1990-årene har sportsfiskefangstene av laks økt betydelig. De høyest registrerte fangstene noensinne er gjort i årene etter tusenårsskiftet (største fangst 1141 kg i 2004). Denne fangstøkningen kan skyldes flere faktorer, mellom annet økt sjøoverlevelse som følge av varmere havklima samt økning i fangst av utsatt laks og rømt oppdrettslaks. Den re-kordhøye fangsten i 2004 kan imidlertid også forklares med at kraftverket K5 ved munningen av Daleelva var ute av drift i fiskesesongen og at de betydelige mengder fisk som vanligvis står ved utløpet av K5 og fanges i fisket der, gikk opp i vassdraget og ble tilgjengelig i elvefisket. Den lave vandringshastigheten hos laks som er kommet opp i elva, kan sannsynligvis skyldes at mange av tersklene er vandringshindre ved ordinær minstevannføring i sommerhalvåret. Voksen laks er likevel godt fordelt i alle deler av vassdraget på høsten like før gyting, noe som tilsier at nedbør fra restfeltet periodevis gir tilstrekkelige vannføringer til at fisken passerer hind-rene. For laks viser gjennomsnittsstørrelsen en økende tendens fra 1970 og fram til i dag, noe som sannsynligvis har sammenheng med en økende andel oppdrettslaks i fangstene. Slik fisk er vanligvis i mellomlaks størrelse når de går opp i elvene, noe som også ses i materialer innsam-let i Daleelva. Utsatt laks med opphav i ville foreldre utgjorde en betydelig del av laksebestanden i elva (2003: 50-60 %, 2004: 30-40 %, 2005: 22 %). Rømt oppdrettslaks utgjorde også betydelige andeler av laksefangsten i to av de samme årene, anslagsvis (2003: 15-20 %, 2004: 20-30 %), men en mindre andel i 2005 (minimum 6 %). Bestanden av villaks i Daleelva er en smålaks/mellomlaksbestand som for tiden er på et lavt nivå. Villaks utgjorde 19, 29 og 64 % av laksefangsten i henholdsvis 2003, 2004 og 2005 og bestod i hovedsak av 1-sjøvinter laks i 2003 (93 %) og 2005 (79 %), mens andelen 1-sjøvinter og 2-sjøvinter laks i 2004 var henholdsvis 44 og 56 %. Bestandskarakterer hos utsatt laks hadde betydelige likhetstrekk med villaksen i Daleelva. Med utgangspunkt i skjellprøvematerialet er det beregnet en gjenfangstrate på 0,92 % i elvefisket av antallet ensomrig laks som ble utsatt i 2001. Raten er innenfor det som er normalt ved utset-tinger i norske vassdrag, mens raten for utsettingen i 2002 tegner til å bli svært lav (0,09 %, kun få gjenfangster forventes av 3-sjøvinter laks i 2007). Fangsten av sjøørret har avtatt siden første del av 1970-tallet og oppvandringen i Daleelva hadde en påfallende reduksjon over årene 2003-2005. Det reduserte antallet gytefisk i 2004 kan også gjenspeiles i langt lavere tettheter av 0+ ørret i alle deler av hovedelva og i sidebek-kene i 2005 enn i foregående år. Dersom en legger til grunn sjøørretfangsten som en indeksfor utviklingen i bestandene, ses en svært lik utvikling i sjøørretbestandene i kommunene rundt Sognefjorden. Dette kan indikere at det har vært en felles faktor som har påvirket bestandene i negativ retning. Det er nærliggende å tro at en slik faktor kan finnes i bestandenes leveområde i sjøen. Som følge av små fangster av sjøørret foreligger det bare et begrenset materiale i form av skjellprøver som kan belyse livshistorien til sjøørreten i Daleelva. Den ser imidlertid ut til å ha en moderat god tilvekst i sjøen sammenlignet med sjøørret fra andre norske vassdrag. Den har også en god kondisjon. Aldersfordelingen fra fisk fanget i sportsfisket, tilsier at elvebeskat-ningen foregår på aldersgrupper som har vært flere enn en sommer i sjøen, noe som er vanlig i norske vassdrag. Sjøørreten smoltifiserer ved en alder som er vanlig for regionen. Gjennom-snittlig smoltalder var 3,5, 3,2 og 3,0 år i de respektive årene 2003-2005. Beskatningen var betydelig høyere for laks (57-63 %) enn sjøørret (10-13 %) i Daleelva i årene 2003-2005. Over de samme årene ble det registrert suksessivt færre fisk i gytebestanden av begge arter. Eggtettheten for årene 2003-2005 var på nivå med gytebestandsmålet (3 og 2 egg pr m² for laks og sjøørret) kun for ett av årene både for laks (henholdsvis 2,0, 3,1 og 1,5 egg pr m2) og sjøørret (2,6, 1,3 og 1,2 egg pr m2). Villaks var opphav til en begrenset andel av eggmengden for laks alle tre årene (henholdsvis 15, 23 % og 56 %). Til sammen utgjorde andelene fra vil-laks og tilbakevandrere av utsatte laksunger i disse årene henholdsvis 45, minimum 65 % og 70 % av eggmengden. De resterende andelene var bidrag fra rømt oppdrettslaks. Det effektive bidraget fra oppdrettslaks er sannsynligvis betydelig lavere, da slik fisk har lavere gytesuksess enn vill laks. De estimerte ungfisktetthetene i årene 2003-2005 viste at det jevnt over var like mye ørretung-er som laksunger i vassdraget nedenfor kraftverket K2, mens ørret var nær enerådende i om-rådet ovenfor K2. Årsyngel av laks og ørret ble funnet på lokaliteter i alle deler av vassdraget, noe som viser at begge artene gyter langs hele elvestrengen (med unntak av laks ovenfor K2). Tettheten av fiskunger blir imidlertid underestimert ved elfiske i Daleelva på grunn av lav led-ningsevne i elvevannet og lav fangsteffektivitet. Spesielt gjelder dette årsyngel. Til tross for et habitat tilsynelatende godt egnet for oppvekst av laksunger og liten konkurranse fra ørretunger, var tettheten av både 0+ og eldre laksunger jevnt over lavere (eller 0+ var fra-værende) på lokalitetene i øvre halvdel av elva opp til K2 enn i nedre halvdel. Da det her ble registrert like mye gytefisk av laks som lenger ned, men færre sjøørret som potensielle konkur-renter om gyteområder høsten 2003 og 2004, tyder dette på dårlige gyteforhold i området. Det-te ble også registrert ved den fysiske kartleggingen av vassdraget. Tettheten av eldre laksung-er i 2003 og 2004 tyder på tilnærmet tilfredsstillende rekruttering i nedre del (nedstrøms Olai-bøbekken) disse årene, mens strekningen oppstrøms hadde lave tettheter alle tre årene 2003-2005. Tatt i betraktning sannsynlig underestimering, viste området ovenfor K2 relativt gode tettheter av eldre ørretunger og tettheter som i fravær av konkurranse med laks var høyere enn i vass-draget nedenfor K2. Utsatte laksunger ble funnet i alle deler av elva nedenfor K2 alle tre årene, men i svært varie-rende tettheter til tross for at fisken årlig settes ut med jevn antallsmessig fordeling på mange plasser i hovedelva. Vi har pekt på at dette kan være en følge av større dødelighet hos utsatt fisk i områder med god tetthet av og konkurranse med ville fiskunger. Likevel kan det ikke ute-lukkes at den utsatte fisken kan ha gitt redusert overlevelse hos den ville fisken i områder med god villfisktetthet. Dette fordi den utsatte fisken var stor og var henvist til å konkurrere om næring og plass med villfisk over en lengre periode (8-10 måneder) før utvandring. Da vanninntaket til kraftverkstunellen ligger svært nær overflata i reguleringsmagasinet, varie-rer vanntemperaturen i Daleeva nær det som ville vært naturlig i en uregulert tilstand av vass-draget. Dette gir vekstforhold for ungfisk og en smoltalder (gjennomsnitt for laks på 3,2, 3,0 og 2,7 år i årene 2003-2005) som er innenfor det som er normalt for regionen. Få forsuringssensitive bunndyrarter, lave antall dyr pr prøve samt en større andel forsuringsto-lerante steinfluearter enn forventet indikerer forsuringsskader i vassdraget. Dette er i samsvar med resultater fra vannanalyser og resultater fra kjemiske og histologiske analyser av gjellevev hos fiskunger fra Daleelva på slutten av 1990-tallet så vel som i 2004 og 2005. Disse har vist situasjoner med kritisk lave verdier av pH i elvevatnet og kraftig forsuringspåvirkning på ung-fisk. Ungfiskundersøkelser i spredte år siden 1990 indikerer sviktende rekruttering hos både laks og ørret i flere av årene. Flere ”vellykkede” årsklasser av ørret enn av laks kan tyde på at vannkvaliteten er marginal for egg/yngel-stadiet og at laksen, som er den mest ømfintlige over-for forsuring, rammes i flere år enn ørreten. De mest aktuelle tiltak for å styrke fiskeproduksjonen er intensivert kalkingsvirksomhet og ut-setting av fiskunger i områder med gode oppvekstmuligheter, men med dårlige gytemuligheter. Utsetting bør unngås i nedre halvdel av elva da det her er tilstrekkelige gytemuligheter og rela-tivt god ungfisktetthet. En omlegging til utsetting av smolt bør imidlertid vurderes for hele eller deler av utsettingsbehovet så lenge vassdraget er så forsuringspåvirket at årsklasser kan for-ventes å gå tapt. For å styrke den svake villaksbestanden ytterligere, er det foreslått ulike stra-tegier for å begrense fangsten på vill laks og samtidig øke innsatsen for å fjerne rømt opp-drettslaks fra gytebestanden om høsten. Sedimentering av finpartikulært materiale gir liten hulromskapasitet og redusert mengde skjul-plasser for fiskunger i terskelhølene. Tillaging av nye terskelhøler utformet på en slik måte, vil sannsynligvis medføre en reduksjon av produksjonsområder for laks. For å sikre produksjonen av laksunger i vassdraget må derfor nye terskler utformes på en annen måte slik at de i tillegg til å skape fiskeplasser også kan fungere som gyte- og oppvekstområder for laks. Dersom det-te lykkes, vil slike terskler bidra sterkt til å skape den ”mosaikk” av gyte- og oppvekstområder i vassdraget som er nødvendig for å opprettholde en god produksjon av ville laksunger langs hele elvestrengen. Sidebekkene er viktige oppvekstområder for ørret. Selv om arealet av disse er betydelig mind-re enn i hovedelva, vil de likevel bidra med en betydelig del av smoltproduksjonen av ørret. Flere av disse er konstruerte kanaler der vann ledes inn fra hovedelva og slippes tilbake i den-ne lenger ned. Frigjøring av areal for tillaging av slike kanaler, vil gi et tillegg til produksjonen av ørret. Dette betinger at hovedelva kan være vannkilde uten at vannuttaket her gir reduserte produksjonsforhold. Vannkvaliteten kan effektivt forbedres i disse kanalene ved kalking til en rimelig kostnad. Den lave minstevannføringen om vinteren er sannsynligvis begrensende for fiskeproduksjonen i Daleeva. I rapporten er det pekt på noen områder der økt kunnskap kan gi et grunnlag til vur-dering av tiltak for optimalisere produksjonsbetingelser av fisk i forhold til reguleringen i vassdraget.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no