Publikasjon

Tittel Laks- og sjøørretbestanden i regulerte Bævra, Møre og Romsdal
Undertittel Undersøkelser i 2005 og 2006
Forfattere Lund, R.A. & Johnsen, B.O.
År 2007
Kilde NINA Rapport 267: 98 pp.
ISBN, ISSN 978-82-426-1829
Referat

Bævra er et sterkt regulert vassdrag og 43 % av nedslagsfeltet ble ved reguleringen i 1963 overført til kraftverket som ligger ca 4 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. De øvre 16 km av den lakseførende delen av hovedelva fikk svært liten vannføring ved reguleringen. I 2005 ble det påbegynt fiskebiologiske undersøkelser med formål å kartlegge bestandsstatus for laks og sjøørret i vassdraget. Prosjektet har videre som formål å vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget og vurdere virkningen av utsetting av en-somrige laksunger og smolt i vassdraget. Laksefangstene i vassdraget har i senere år vært på et historisk lavmål, mens de rapporterte fangstene av sjøørret har økt. Som følge av den lave vannføringen i området ovenfor kraftverket, fanges lite fisk i dette området. Det er også mulig at de mange tersklene i et parti av elva ovenfor kraftverket er vandringshindre på de vannføringer som forekommer i fiskesesongen. Ut fra vurderinger av vannføringsforhold og fangstregistreringer i 2005 og 2006 så det ut til at få laks og sjøørret var oppvandringsklare i Bævra i juni. Etter at fiskeoppvandringen var begynt, gav økende vannføringer som følge av nedbør, et bedre fiske selv om kraftverket ble driftet ved tilnærmet full slukeevne. Fangstene økte også på dager med økte driftsvannføringer i perioder der kraftverket ble driftet med varierende vannføringer i et år med lite nedbør (vist for ørret i 2006). Det settes ut laksesmolt og en-somrige laksunger i Bævra etter et pålegg om årlige utsettinger på 10 000 smolt og 30 000 en-somrige. Gjenfangster av slik fisk utgjorde en vesentlig andel av sportsfiskefangstene i 2006 (20-30 %) og en mindre andel i 2005 (7 %). Gjenfangstraten for utsettinger av laksesmolt i 2004 og 2005 ble vurdert til å være henholdsvis god og ekstremt dårlig. Det er vanskelig å finne en rimelig forklaring på den uvanlig dårlige overlevelsen av laksesmolt som vandret ut av Bævra i 2005, da det ikke var spesielt uheldige vannføringsforhold i utvandringstiden for smolten. Gjenfangstene av en-somrige laksunger utsatt i 2003 ble vurdert som relativt god. Den svært lave ungfisktettheten i elva nedenfor kraftverket i 2006 kan ha sammenheng med raske vannstandsreduksjoner ved driften av kraftverket og tap av fiskunger ved stranding. I 2005 og 2006 ble det registrert mange driftstans ved kraftverket. I de fleste av disse situasjonene ble kraftverket avstengt fra vannføringsnivåer på 4-6 m3/s over et to-timers intervall. Det var moderate tettheter av ville laks- og ørretunger i områdene ovenfor kraftverket. I en slik situasjon anser vi det for å være mulig at det konsesjonspålagte antallet en-somrige laksunger er så høyt at denne fisken vil konkurrere med villfisk om næring og skjulplasser da produksjonsarealene i området er begrenset som følge av lav vannføring i store deler av året. Fravær og lave tettheter av årsyngel av laks i betydelige deler av vassdraget ovenfor kraftverket, til tross for forekomst av gytefisk høsten før i de samme områdene, kan indikere begrenset tilgang på gyteområder for laks og/eller dødelighet som følge av tørrlegging/innfrysing av rogn og yngel ved lave vannføringer. Dersom de samme områdene i gjentagende år framtrer med lave tettheter av årsyngel, vil dette gi styrke til denne antagelsen. I slike områder vil fiskeutsettinger være et riktig tiltak. Utlegging av gytegrus kan være et alternativt tiltak. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, ble det verken funnet ungfisk eller voksenfisk av laks i 2005 og 2006. Voksen sjøørret forekom her sporadisk, mens ungfisktettheten av ørret var moderat. Sammenlignet med studier i andre vassdrag var eggtettheten av vill og utsatt laks noe lav (1,4- 1,8 egg pr m2 i 2006) til å kunne forsyne elva med tilstrekkelig lakseyngel under den forutsetning at fisken finner gyteområder i alle deler av vassdraget. Av den totale eggmengden for laks høsten 2006 var bidraget til villaks, utsatt laks, utsatt laksemolt/oppdrettslaks rømt på smoltstadiet, rømt oppdrettslaks og ”usikre” henholdsvis 29 %, 7 %, 45 %, 13 % og 6 %. Ved framtidige beregninger av eggtettheten vil det gi en betydelig gevinst å kunne identifisere gjenfangstene av den utsatte laksesmolten. Dette kan vi oppnå ved å merke fisken før utsetting. De beregnede beskatningsratene for laks på 35 % og 22 % i 2005 og 2006 (samlet rate for villaks, gjenfangster av utsatt laks og rømt oppdrettslaks) er betydelig lavere enn det som er funnet i en rekke andre elver her til lands. Dersom en på den annen side legger den beregnede eggtettheten for vill og utsatt laks (med opphav i ville foreldre) til grunn, synes beskatningen på vill og utsatt laks å ha vært høy nok begge årene. Beskatningsraten på sjøørret var høy i 2005 (58 %) og svært lav i 2006 (8 %). Den estimerte eggtettheten var lav begge årene (0,7-0,8 og 1,1-1,2 egg pr m2 i henholdsvis 2005 og 2006) og var lavest det året beskatningen var høyest. Den lave eggtettheten tilsier at beskatningen av ørret bør reduseres de nærmeste årene. Den lave gjennomsnittlige sjøalderen hos sjøørret (3,0 somrer i begge årene 2005 og 2006), kan også være et uttrykk høy beskatning. I 2006 framstod vassdraget ovenfor kraftverket som det klart viktigste produksjonsområdet for både laks og ørret da dette området stod for henholdsvis 87 % og 86 % av presmoltproduksjon av artene. Legger vi til grunn alminnelige forholdstall for sjøoverleve for laksesmolt (5-10 %), kan vi forutsi at de 3200 smoltene som vi vandre ut av Bævra våren 2007, vil gi 160-320 laks tilgjengelig for beskatning i sjø og elvefisket.
Oppdragsgiver Statkraft Energi AS, Svorka Energi AS.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no