Publikasjon

Tittel Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2007
Undertittel Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl
Forfattere Framstad, E. (ed.)
År 2008
Kilde NINA Rapport 362: 116 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-1926-6
Referat

Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i 2007 viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. Endringer i artssammensetningen for markvegetasjonen kan tyde på at både tilført nitrogengjødsling og lokal påvirkning fra bjørkemålere kan ha en effekt i overvåkingsområdet ved Møsvatn. Både her og i overvåkingsområdet til Norsk institutt for skog og landskap i Urvatnet naturreservat reflekterer særlig framgangen for store moser trolig en effekt av mildere klima og lengre vekstsesong. Endringer i artssammensetningen av lav på trær i Møsvatn tyder også på effekter av et mildere klima i overvåkingsperioden, men her kan også økt nitrogentilførsel og mindre tilførsel av svovel ha bidratt til god lavvekst. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper startet omtrent som i 2006 og reflekterte middeltemperaturen i mai. For fugl og smågnagere er det ikke funnet klare indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser spor av beiting av sau eller tamrein. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning av lirype. Det er heller ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Derimot er det observert noen få truete og sårbare arter, i hovedsak fuglearter. Observerte endringer hos smågnagere har ikke vært helt som forventet i alle områder, og mer omfattende analyser trengs for å belyse dette. Markvegetasjonen i TOV-områdene kartlegges hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser. I Møsvatn har mengden gras og urter gått betydelig fram på bekostning av lyng- og lavarter både i siste og foregående 5-årsperiode. Dette er tolket som en effekt av nitrogenpåvirkning, enten lokalt fra store angrep av bjørkemålere eller ved langtransporterte tilførsler. Mosene har også hatt betydelig framgang, noe som dels kan skyldes en gradvis klimaforbedring for moser (lengre, mildere høster) og dels mye nedbør forut for registreringene i 2007, noe som kan være årsak til framgang for levermoser. I Urvatnet naturreservat viste store moser i siste femårsperiode tilsvarende framgang som i flere andre undersøkte områder i Sør-Norge, noe som er tolket som en respons på midlere høstklima og lengre vekstsesong. Mange små moser har samtidig hatt en klar tilbakegang, noe som kan knyttes til økningen for store moser. En sterk tilbakegang for karplantene i dette området har det imidlertid ikke vært mulig å knytte til noen åpenbar årsak. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Her har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tydelig tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som er konsistent med en tidsforskjøvet respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere områder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i noen områder og tilbakegang i andre. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene, noe som kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt en klar framgang sammen med andre større moser, noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. Epifyttvegetasjonen (lav, moser, sopp, alger) på stammer av bjørk (furu i Solhomfjell) blir kartlagt med 5 års mellomrom i TOV-områdene. I 2007 ble epifytter igjen kartlagt i overvåkingsområdet ved Møsvatn. Dekningen av lav har alltid vært høy i dette området, men har likevel økt kraftig i perioden 1992-2007. Særlig dekningen av de mer varmekjære artene vanlig kvistlav og gul stokklav har økt, noe som kan knyttes til en trend mot mildere klima og lengre vekstsesong. Andel skadd lav har også gått betydelig ned, og dekningen av forurensingsfølsomme skjegglav har økt, noe som trolig skyldes reduserte tilførsler av svovel. For kongeørn viser våre tidsserier (1990/93-2007) ingen entydige tegn til redusert reproduksjon i de sørligste områdene. For kongeørn registrerte vi lavere produksjon enn gjennomsnittet for hvert område (<0,4 unger pr territorium), der Lund hadde best produksjon (0,54 unger pr territorium). For jaktfalk var det i 2007 god produksjon av unger i Børgefjell (1,2 unger pr territorium), middels produksjon i Åmotsdalen og lav i Møsvatn (hhv 0,84 og 0,36 unger pr territorium). I 2007 var det brukbart tilslag for svarthvit fluesnapper i fuglekassene i Åmotsdalen og Solhomfjell, mens det var nokså få par som brukte kassene i Lund og Gutulia. De parene som hekket, hadde nokså god produksjon, unntatt i Gutulia der reirene hadde lav klekkesuksess (67%). Det har ikke vært systematiske forskjeller mellom nordlige og sørlig områder de siste 10 årene. Takseringene av spurvefugler de siste 17 årene viser ingen forskjeller i bestandsvariasjoner mellom de to sørlige og mest forurensede områdene og de fem områdene lengre nord. Antall observasjoner av regulært forekommende spurvefuglarter var i 2007 lavere enn foregående år for Dividalen og Gutulia, omtrent på samme nivå i Børgefjell og med en klar økning for øvrige områder. For artene med mest typisk invasjonsartet opptreden registrerte vi en klar økning i bestandene for gråsisik, bjørkefink og grønnsisik i områdene i sentrale deler av Norge, mens det var nedgang i sør (Lund, Solhomfjell) og i nord (Dividalen). Det ble registrert økning i mengden målerlarver i Åmotsdalen og Møsvatn, noe som kan bidra til å forklare de relativt høye bestandene av spurvefugl i disse områdene. Et arealrepresentativt nettverk med ca 500 takseringsruter for bestandsovervåking av terrestriske hekkefugler er planlagt for landet. Hittil er det etablert slike rutenett i Midt-Norge, Øst-Norge, for Sørlandet og Rogaland, der hhv 85, 93, 73 og 14 statistisk representative takseringsruter er valgt ut. For 2007 er det hittil rapportert takseringer for hhv 58, 78 og 62 av disse rutene i Midt-Norge, Øst-Norge, Sørlandet+Rogaland, med observasjon av 152 identifiserte arter og ca 25 600 ’par’ fugler knyttet til disse rutene. Dette gir i snitt ca 130 par pr rute. Løvsanger er gjennomgående mest vanlige art (17-19% av observasjonene), men ellers er det noe variasjon blant i de mest dominante artene mellom regionene. Tellingene så langt indikerer at ca 60 arter er så vanlige at vi vil kunne få holdbar informasjon om deres bestandsendringer på landsbasis innenfor en 10- årsperiode. Rundt 25 arter av spurvefugl, 3 vadefuglarter og en håndfull andre arter er tilstrekkelig vanlige til å få holdbare resultater på regionalt nivå. For arter sterkt tilknyttet jordbrukslandskapet, er det behov for å fortette rutenettet for å få holdbare resultater. Endelig kvalitetssikring av observasjonene og prosedyrer rundt disse gjenstår, og vi kan derfor ikke her gi tall for endringer i bestnadsnivå. Mildere klima og lengre hekkesesong/vekstsesong i fjellet forventes å gi økte fuglebestander i disse områdene. En bestandsindeks basert på data fra 1000 faste tellepunkt i overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser økning i bestanden av arter knyttet til skogshabitater, mens arter som foretrekker åpne naturtyper, ser ut til å ha en mer stabil bestandsutvikling. Siden økningen for skogsartene ikke har skjedd ved en fortrengning av arter som hekker åpent, tolker vi de langsiktige endringene mer som en direkte klimaeffekt (eks. tidligere vår, lengre vekstsesong) enn som en effekt av endringer i habitat. Også reproduksjonstidspunkt hos svarthvit fluesnapper viser en klar sammenheng med maitemperaturen. Viktigste mål med smågnager- og rypetakseringene er å få en grov oversikt over deres bestandsutvikling som grunnlag for å kunne tolke endringer i andre observasjoner, bl.a. ungeproduksjonen for kongeørn og jaktfalk. Fangstene av smågnagere i 2007 viste en meget stor bestandstopp i Åmotsdalen (64,5 fangster pr 100 felledøgn), en middels høy topp i Børgefjell (13,5) og Solhomfjell (11,0), middels nivå i Lund (4,8) og lave bestandsnivåer (<2 fangster pr 100 felledøgn) i øvrige områder. Ut fra tidligere års takseringer av lirype gikk bestandene tilbake og ungeproduksjonen ned i Dividalen, Gutulia og Møsvatn, til hhv 30, 0,2 og 12 fugl pr km. Produksjonen gikk svakt opp i Børgefjell og betydelig opp i Åmotsdalen og Lund, til hhv 19, 60 og 51 fugl pr km. For Solhomfjell tyder jaktstatistikken på god bestand av orrfugl, med økning fra foregående år. Våre data om forekomst av smågnagere og hønsefugl høsten 2007 tyder på begrenset produksjon for både kongeørn og jaktfalk i 2008 flere av TOV-områdene, bortsett fra i Børgefjell og Åmotsdalen der produksjonsforholdene synes å være gunstige for 2008.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no