Publikasjon

Tittel Verneplan for utvidelse av Ormtjernkampen – Skaget nasjonalpark
Undertittel Konsekvenser for reiseliv
Forfattere Øian, H.
År 2008
Kilde NINA Rapport 415: . Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-1981-5
Referat

Denne rapporten presenterer konsekvensvurderingen for reiseliv i henhold til det foreslåtte verneforslaget for utvidelse av Ormtjernkampen-Skaget nasjonalpark. Samlet sett vurderes utredningsområdets verdi i reiselivssammenheng til å være av middels verdi, både på nasjonalt regionalt og lokalt plan. Konsekvensene av et eventuelt vern består av både direkte og indirekte, lokale og mer regionale virkninger. De samlede konsekvensene avhenger av en rekke faktorer som ikke er avklart, og også av hvordan næringen i området faktisk forholder seg til vernet dersom det etableres. Et vern vil kunne øke interessen for området fra turister, men samtidig legge mindre begrensninger på utnyttelsen av selve området. Alternativene som er vurdert i tillegg til 0-alternativet dreier seg om to ulike forslag om grensedragninger innenfor utredningsområdet som hver seg foreslås vernet med henholdsvis standard og lokalt tilpassede forskrifter. Konsekvensen av forskjeller i grensedragninger vurderes som relativt marginale. Derimot vurderes forskjeller i de to settene av forskriftsmaler å gi større utslag i konsekvensvurderingen, ettersom de lokalt tilpassede forskriftene foreslått av Fylkesmannen på mange punkter får færre negative konsekvenser for reiselivet, sammenlignet med standard forskriftsmaler, som klart virker for lite tilpasset dagens bruksinteresser i området. 0-alternativet Det legges til grunn at samordnet planlegging på tvers av kommunene etter pbl vil videreføre områdets karakter og bruk omtrent som idag. Også eiendomsfoholdene med store arealer statsallmenning vil bidra til dette. Det er grunn til å regne med fortsatt vekst for reiselivet i og rundt utredningsområdet i årene som kommer, men ikke i samme sterke grad som de siste årene. For de fleste destinasjonene og bedriftene som tilbyr overnatting og aktiviteter er det områder som vender bort fra utredningsområdet som er de mest aktuelle for videre utvikling. DNT har et godt utbygd tilbud innenfor, mens overnattingstallene ser ut til å være stabile. Overnattingstallene for bedrifter som befinner seg i randsonene, og som er utgangspunkt for bruk av utredningsområdet, har i flere år vært stabile eller i svak vekst. Fortsatt snømangel i lavereliggende strøk kan medføre økt tilstrømning av skiturister i årene som kommer. Det kan også være grunn til å forvente en viss økning i ferdsel knyttet til nyere former naturbaserte aktiviteter som delvis er kommersielt organiserte. Selv om det hersker usikkerhet om utviklingen de nærmeste årene, er det grunn til å forvente gradvis økt press på området som kan over tid kan tenkes å virke negativt inn på reiselivets eget ressursgrunnlag; naturmiljø og kulturlandskap. Virking og konsekvens av 0-alternativet vurderes samlet som ingen konsekvens. Alternativ 1 A Dette alternative bygger på lokalt tilpasset forskriftsmal og gir i det alt vesentlige reiselivet som finnes innenfor, eller i tilknytning til utredningsområdet, muligheter til å fortsette som før. Nyetableringer, som for eksempel stølsturisme, anses det også mulig å realisere innenfor de rammene dette alternativet setter. Vernet anses også å gi området en økt attraktivtet og mer besøk, i alle fall i de første årene. Virkningene og konsekvensene av alternativ 1A vurderes som liten positiv. Alternativ 1B Til grunn for dette alternativet ligger standard forskriftsmaler som i relativt stor grad legger bånd på mulighetene for å opprettholde viktig infrastruktur rundt reiselivsvirksomheten. Her siktes det til bestemmelser vedrørende organisert ferdsel, preparering av skiløyper og, opprettholdelse eller gjenopptakelse av stølsdrift med tanke på tilbud om overnatting og servering. Virkningen av dette alternative vurderes som stor negativ. Ettersom utredningsområdet vurderes å ha middels verdi for reiselivsvirksomhet, blir konsekvensene middels negative. Alternativ 2A Dette alternativet medfører at arealet med sammenhengende nasjonalpark er noe mindre enn i 1A og at tre områder som foreslått vernet som naturreservater i 1A inngår i nasjonalparkområder og landskapsvernområder. Disse forskjellene kan ha en viss betydning for reiselivsbedrifter i Skåbu/Espedalen som med dette alternativet får et større landskapsvernområde i sitt nærområde. Utover dette har forskjellen mellom 1A og 2A ingen vesentlige konsekvenser for reiseliv. 2A vurderes derfor på samme måte som 1A: liten positiv. Alternativ 2B Grensedragningen vurderes heller ikke her som å ha vesentlige konsekvenser for reiseliv og det er bruken av standard forskriftsmal som tillegg vekt. På samme måte som i vurderingene av alternativ 1B settes virkningen til stor negativ og konsekvensen til middels negativ. SKJEMA Forslag til avbøtende tiltak For å lykkes med utvikling av bærekraftig reiseliv i og rundt nasjonalparker er nøkkelen å finne i en operativ forvaltning med en god dialog med reiselivsaktører, utforming av en god forvaltningsplan og tilstrekkelige ressurser til å følge opp planen i praktisk forvaltning og oppsyn (Aas 2003). Utfordringene er større i utredningsområdet enn i mange andre norske fjellområder som er vernet som nasjonalparker fordi andelen lavfjells- og skogsområder med mange brukerinteresser er større her enn i mange andre, mer høyereliggende parker. Dette medfører også at standard forskrifter fremstår som til tilpasset og direkte uhensiktsmessige. Justering av grenser Ingen involverte parter vi har vært i kontakt med har kommet med konkrete innspill om behov for justering av grenser dersom lokalt tilpassede forskrifter skal gjelde. I tilfellet standard forskrifter velges, vil det i mange tilfeller være behov for justering av grenser, både knyttet til områder foreslått som NR og NP. Dette vil videre avhenge av om det er alternativene 1 eller 2 som blir valgt. For eksempel vil reiselivsbedriftene i nord være bedre tjent med alternativ 2 siden et større område her blir vernet som landskapsvernområde (Espedalen) og dermed setter mindre restriksjoner på relevant ferdsel og aktivitet enn i alternativ 1 der et større areal vernes som nasjonalpark. Alle reiselivsbedriftene i randsonen til utredningsområdet påvirkes negativt av standard forskrifter, i og med at viktige skiløyper - som i dag kjøres opp gjennom områder som er aktuelle som LVO, NP og NR - ikke kan videreføre i framtida uten dispensasjon. De lokalt tilpassede forskriftene for naturreservater tar i stor grad hensyn til disse forholdene. Dersom standard forskrifter skal gjelde, er det etter vårt syn uansett behov for en vurdering av både grenser og forskriftsutformingen. Justering av forskrifter De lokalt tilpassede forskriftene er gjennomgående godt tilpasset dagens praksiser og forventet utvikling de nærmeste årene. Vi foreslår imidlertid at en vurderer nærmere bestemmelsene for å utvikle støler og stølsbygninger til turismeformål. Det er påregnelig med en utvikling der noen støler i hovedsak benyttes til landbruksformål, mens andre i hovedsak utvikles for reiselivsformål. En slik arbeidsdeling mellom grunneiere og støler vil sikre det ønskede samspillet mellom landbruk og opplevelsesproduksjon, og trolig være mer lønnsomt. Vi er usikre på om de lokalt tilpassede forskriftene for LVO faktisk vil åpne for en slik fleksibilitet og dette bør avklares nærmere. Standard forskriftsmaler vil – til dels uavhengig av hvilken verneform som skal gjelde for et område – sette begrensninger på muligheten for utvikling av stølsdrift, samt videreføre og utvikle skiturisme, sykkelturisme og annen aktivitetsturisme. De fremstår som lite tilpasset utredningsområdet og synes å gi urimelige/utilsiktede virkninger for reiseliv. Dersom planleggingen skjer videre med basis i disse er det sett fra reiselivsinteressene behov for en grundig gjennomgang og justering. Noen av utfordingene standard forskrift vil by på er: Nasjonalpark Dersom alternativ 1 vedtas med standard forskriftsmal, bør det åpnes for muligheten av å preparere skiløype inn mot Fredriksetra – Tonebu/ Svarttjørnholet, ettersom disse rutene representerer et vesentlig tilbud til overnattingsgjestene i Skåbu/Espedalen. Ettersom et par tilbud om kjøring med trekkhund allerede eksisterer som et reiselivsprodukt innenfor utredningsområdet, samt at omfanget av hundekjøring ser ut til å øke, bør forskriftene åpne for muligheten av organisert kjøring med hundespann, på lik linje med ridning og sykling. Generelt sett kan en hevde at det finnes flere grunner til å lage mer helhetlige planer for utvikling av turisme basert på hest, hund og sykkel i regionen generelt og i de områdene som utredes som verneområder mer spesielt. Landskapsvernområde De fleste overnattingsbedriftene som befinner seg innenfor eller i randsonene av utredningsområdet baserer seg på skiturisme vinterstid. Bedriftene vurderer selv mulighetene for å tilby gjestene et godt løypenett som viktig for framtiden. Det bør følgelig åpnes for motorferdsel i forbindelse med preparering av skiløyper. Som i forskriftsmal for nasjonalpark bør det også i denne malen åpnes muligheter for organisert bruk av trekkhunder. De stølsområdene som i framtiden kan være aktuelle med tanke på en eventuell utvikling av stølsturisme befinner seg for det mest i områder som er tenkt vernet som landskapsvernområde. Det er derfor avgjørende at forskriftene tar hensyn til en slik satsing, noe som krever anledning til å gjøre endringer på bygg, ivareta den jordbruksmessige stølsdriften, adgang til motorisert transport og mulighet for framføring av strøm i kabel. Naturreservat Spesielt i områdene som er planlagt vernet som naturreservat i områdene nord for Lenningen og Synnfjell er det i dag skitrasèer som er mye brukt. Det bør derfor vurderes om forskriftsmalen for naturreservat skal åpne for muligheten av å opprettholde skitrasèer, evt om det kan avklares nærmere at dette kan skje etter dispensasjon. Aktiviteter og planer knyttet til Helvete naturpark krever en del motorisert ferdsel, organisert ferdsel og installasjoner som er uforenlig med standard forskrifter for naturreservat. Forskriftene bør derfor justeres på en slik måte at aktiviteten direkte knyttet til jettegrytene kan opprettholdes, om ikke annet gjennom dispensasjonsmuligheter. Innspill til forvaltningsplan Den organiserte ridevirksomhet som forestås av bedriften Fjellrittet og av Grete Hedalen foregår delvis langs stier og veier som mye beferdet fra før, mens noen trasèer er lagt til gamle stølsveier som ikke har vært nevneverdig brukt i de senere årene. I den utstrekningen disse ferdselsveiene forstås som del av et kulturlandskap, tjener den organiserte rideaktivitet til å holdene disse ved like. Forvaltningsmyndigheten bør derfor vurdere en godkjenning av disse trasèene, også i tilfeller der de går inn i naturreservat og ellers ikke kommer i konflikt med verneformålet. Når det gjelder hundekjøring er det i dag bare én trasèe som er spesielt avsatt til dette. Til dels kommer denne aktiviteten i konflikt med annen type ferdsel (skiløpere), samtidig som en del mener støyen fra hundespann går utover viltbestanden i området. Dersom det skal utvikles reiselivsprodukter av trekkhundkjøring ville det være tjenelig med en forvaltningsplan som spesifiser av egne områder og trasèer hundespannkjøring. Dersom standard forskriftsmaler skal gjelde (alternativ 1B og 2B) er det viktig at forvaltningsplanen godkjenner trasèer som muliggjør satsing på skiturisme og sykkelturisme. Det siste kan også være av betydning for en eventuell, framtidig satsing på stølsturisme, ettersom sykkelturisme kan være med på å gi et markedsmessig grunnlag. Forvaltningsplanene bør i tillegg spesifisere i hvilken grad, på hvilken måte og eventuelt hvor overnatting i forbindelse organisert ferdsel - til fots, til hest, med sykkel eller i forbindelse med toppturer, klatring etc. - er tillatt. Generelt kan det være behov for reiselivssatsing i og rundt de vernede områdene. Argumentene for en slik plan kan dreie seg både om vernehensyn og om kommersielle hensyn, ettersom man i begge tilfeller kan være tjent med å kanalisere og sonere virksomhet og hindre overetablering.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Oppland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no