Publikasjon

Tittel Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg
Undertittel Overvåking av hjorteviltstammen – grunnlagsanalyse 2008
Forfattere Stokke, S., Nesje , P. & Langvatn, R.
År 2009
Kilde NINA Rapport 471: 29 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2041-5
Referat

Ormen Lange landanlegg på øya Gossa ble satt i drift i 2007 med A/S Norske Shell som operatør. Anlegget er plassert i et område som delvis vil være i konflikt med hjortetrekket til og fra fastlandet. Spesielt gjelder dette et viktig trekk som er konsentrert rundt Steinsvika i den nordøstlige delen av landanlegget. En forundersøkelse konkluderte med at anlegget forøvrig er plassert i et område som hadde middels betydning for hjorteviltpopulasjonene. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av landanlegget på hjorteviltpopulasjonene ble det i 2008 etablert et overvåkingsprogram for hjorteviltet på Gossa. Med erfaringsbasis i dette arbeidet er det tenkt at programmet eventuelt skal videreføres som et mer langsiktig overvåkingsprogram. Overvåkingens nytteverdi vil fortløpende bli evaluert. I denne grunnlagsundersøkelsen er enkle, tidsbesparende og lite resurskrevende metoder anvendt. For å få oversikt over populasjonenes alders- og kjønnssammensetning ble dyreobservasjoner gjort fra en bil som ble kjørt langs det eksisterende veinettet. Demografiske data, tidspunkt og posisjon ble registrert for hver observasjon. I tillegg ble dyremøkk registrert i tre transekter for å bedømme dyrenes bruksintensitet i ulike områder på Gossa samt innenfor gjerdet som omgir prosessanlegget ved Nyhamna. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsen viser at hjorteviltstammene på Gossa har vært økende siden 2001 når man legger avskytingsstatistikken til grunn. Det var ingen utflating eller reduksjon i antall fellinger i løpet av anleggstiden eller i tidsrommet etter at driften ble satt i gang. Dette synet støttes videre av at kollisjonsfrekvensen mellom hjortevilt og kjøretøyer har økt i de siste årene. Analysen av møkkinnsamlingen antyder at hjortevilttettheten i den vestlige delen av Gossa var sammenlignbar med tettheten i den østlige delen ved prosessanlegget i Nyhamna. Observasjonstettheten av dyr derimot antyder at det ble registrert flere individer pr. km2 i den østlige delen (dette kan muligens antyde en viss komprimering av dyr nært anlegget, men det må her bemerkes at det er knyttet en del usikkerhet til dette estimatet). Hjortedyrene viste ingen tydelig unnvikelsesatferd i forhold til prosessanlegget da det var omtrent like sannsynlig å treffe på dyr nært gjerdet som langt bort i fra gjerdet. Resultatene indikerer derfor at landanlegget på Gossa så langt ikke har hatt noen målbare negative effekter på hjorteviltstammene. Dette er i tråd med flere tidligere erfaringer som tyder på at hjortevilt har stor habitueringsevne i forhold til faste installasjoner. Kjønnsraten for rådyr var kraftig dreid over mot hunndyr. For hjorten var kjønnsraten mer som forventet og sammenlignbar med andre områder. Kalveraten for rådyr var lavere enn i områder det er naturlig å sammenligne med. Dette gjelder også forholdet mellom voksne hunndyr og fjordyr. Det er imidlertid god grunn til å anta at disse kalveratene ikke er presise av årsaker som er diskutert i evalueringen av resultatene. Både hjort og rådyr hadde en preferanse for dyrket mark og ble observert i slike områder langt oftere enn tilgjengeligheten av denne habitattypen tilsier. Heiområder ble anvendt som forventet av begge artene i forhold til tilgjengeligheten av habitattypene. Det samme gjelder for hjorten og myrområder, mens rådyret anvendte denne områdetypen mindre enn forventet i forhold til tilgjengelig areal. Begge arter ble observert mindre enn forventet i skogsområder sett i forhold til habitatets relative tilgjengelighet. Det ble observert 7 dyr (6 rådyr og en hjortebukk) innenfor gjerdet som omgir landanlegget på Nyhamna. Det er derfor tydelig at noen dyr frekventerer friarealet innenfor gjerdet. Observasjonsraten av møkk innenfor gjerdet tilsier også at det er dyr der, men i langt mindre omfang enn i de to kontrollområdene utenfor. Det ble dessuten observert en hardtråkket smal hjortesti langs gjerdets innside i nord og vest (det var ingen tilsvarende tråkk på gjerdets utside). En mulig forklaring på dette kan være at dyr sluses inn via åpningen mot fjæra i øst (for eksempel under trekket) for deretter å treffe på gjerdet som de løper fram og tilbake langs inntil de eventuelt kommer ut ved fjæra igjen. Etter som dyrene på innsiden av gjerdet har ført en forholdsvis anonym tilværelse i det nordvestlige friområdet og ikke forårsaket noen problemer kan det synes som om det foreløpig er best å la dyrene være i fred. En aksjon for å fjerne dyrene vil sannsynligvis medføre flere problemer enn fordeler fordi stressede dyr kan løpe løpsk og skade seg eller ende opp inne i selve fabrikken. Dersom dyrene på sikt skaper problemer vil sannsynligvis den beste løsningen være å stenge inngangen ved fjæra. Alle hjorteviltpopulasjoner som høstes eller utsettes for andre miljøendringer bør overvåkes for å oppdage eventuelle endringer på et tidlig tidspunkt slik at nødvendige tiltak kan settes inn. For den videre overvåkingen anbefales det at de årlige transektkjøringene videreføres og suppleres med en møkkinventering annethvert år. Det anbefales, ut i fra erfaringene så langt, å heve presisjonen på dataregistreringene for å bedre kvaliteten på resultatene. Disse metodene er velegnede til å overvåke eventuelle gradienter i dyretettheter i forhold til landanlegget ved Nyhamna samt at de er meget nyttige for den lokale forvaltningen. Parallelt med disse overvåkingsmetodene bør det gjennomføres en årlig transektinventering innenfor gjerdet for å estimere dyretettheten. Herunder er det viktig å få stadfestet om det foregår reproduksjon innenfor gjerdet. Her bør ansatte oppfordres til å loggføre observasjoner av dyr og spor inne på anleggsområdet. CCTV-systemet i kontrollrommet vil kunne bli et viktig instrument for å overvåke hvor mange og hvilke dyr som til en hver tid befinner seg innenfor gjerdet. I det videre arbeidet er det viktig at det etablerte samarbeidet med lokale krefter fortsetter.
Oppdragsgiver A/S Norske Shell.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no