Publikasjon

Tittel Økologiske konsekvenser av restaurering av elveforbygninger og avsnørte meandre ved Bones, Salangselva
Undertittel Sluttrapport 2003-2009
Forfattere Strann, K.B., Rikardsen, A., Bjerke, J.W. & Dahl-Hanssen , G.
År 2010
Kilde NINA Rapport 575: 38 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tromsø.
ISBN, ISSN 978-82-426-2152-8
Referat

I 2006 og 2007 ble deler av de eldre elveforbygningene ved Bones i Salangselva i Troms restaurert. Et eldre elveløp samt et større meander ble igjen åpnet for vann-gjennomstrømning samt at det ble gjennomført flere mindre justeringer på det gam-le inngrepet. NINA og Akvaplan-niva ble engasjert av NVE for å vurdere eventuelle miljøeffekter av restaureringstiltaket. Det ble gjennomført for- og etterundersøkel-ser på naturmiljøet. Forholdene for fisk i området rundt Bones ser totalt ut til å ha bedret seg noe i åre-ne etter restaureringen. Fangstene av fisk (særlig røye) har de siste årene vært gode i Storørameanderen, og i tillegg har tettheten av ørretyngel økt noe de siste årene i elvekanalen, samt at det er funnet noe fisk i det gjenåpnede Budalsfaret. Det er imidlertid for tidlig å si om dette skyldes restaureringsarbeidet som ble gjen-nomført i perioden 2006-2008. Utsetting av et betydelig antall røye hvert år i områ-det bidrar til en lokal fiskeressurs i området , men kompliserer samtidig muligheten for direkte å kunne måle effektene av restaureringen på denne arten. Selv om vekst- og fødeforholdene i Storørameanderen er tilsynelatende meget gode, og tro-lig bedre etter restaureringen, er dødeligheten trolig fortsatt meget høy her for beg-ge artene, særlig som følge av predasjon fra mink og laksand. Ørreten ser ut til å være mer stasjonær i området, mens røya forsvinner på slutten av året, trolig som en kombinasjon av høy dødelighet og utvandring nedover vassdraget. Vanngjen-nomstrømmingen bør økes ytterligere og gjøres mer stabil ved ulike vannføringer for å oppnå ønsket effekt av restaureringen. Vanninsekter og bunndyr ble sjekket i Budalsfaret i 2009. Som forventet var tetthet og diversitet ikke veldig høye så kort tid etter tiltaket som ble gjennomført i 2007 og 2008. Før 2007 var det nesten ikke vannføring i elva utenom under selve hoved-flommen. Fugl responderer ofte raskt på store inngrep som gir påfølgende endringer i livsmil-jøet. Imidlertid er ikke restaureringsinngrepene så store at det synes å ha gitt umiddelbare og dramatiske endringer i Storøra. For å kunne avdekke korttidsend-ringer i forekomsten av hekkende fugl etter inngrepene 2006 til 2008 ble det gjen-nomført årlige tellinger. Disse viste ingen klare tendenser som tydet på at det opp-sto umiddelbare nedganger i noen av artene. Det strømmer ikke nok vann gjennom meandret for å vaske ut de betydelige mengdene med mudder. Åpningen i 2007 har ikke resultert i noen større endring i tilgangen på mat eller reirplasser rundt Sto-røra for vannfuglene. Det er ikke gjennomført grundige registreringer på pattedyr og det er vanskelig å si noe om mulige effekter av restaureringsinngrepene som er foretatt ved Bones. Imidlertid er det en generell vurdering som kan gjøres for villminken. De klassiske elveforbygningene med fyllinger av grov stein direkte ut mot elva synes å gi villmin-ken særdeles mange egnede skjulesteder og himuligheter. Villminkens har i dag en stor utbredelse i landsdelen og den finnes langs alle de store lakseførende vassdragene. Om det er mulig å redusere artens spredningspotensiale gjennom økt fokus på utformingen av elveforbygningene er vi usikre på. Innenfor dette pro-sjektet er det ikke mulig å trekke noen sikre slutninger om effektene på denne arten av de restaureringstiltakene som er iverksatt. I tillegg til å være predator på fisk er villmink vurdert som en alvorlig predator på egg og unger hos ender og vadefugl. Det er derfor stor sjanse for at tilstedeværel-sen av mink på Bones har en betydelig negativ effekt på produksjonen hos disse artene fugl så vel som for overlevelse av fisk i området. Botaniske inventeringer i området rundt Storøra og skogspartiene langs Budalselva fra Storøra og oppover langs det gamle elveleiet helt opp mot riksvegen viser at området er rikt og har en rik barklavsflora. Særlig markert var forekomsten av Lo-baria-samfunn, dvs. rikbarkssamfunn som forteller at skogspartiet har kontinuitets-kvaliteter. For den nyetablerte vannvegetasjonen i de avsnørte meandrene har gjenåpning negativ effekt. På mudderbankene i Storøra vokser den rødlistede kvit-starren (NT=nær truet). Dette er likevel ikke veldig alvorlig ettersom en tilstreber å komme tilbake til opprinnelige kvaliteter i elveløpene der denne typen vannvegeta-sjon ikke er særlig utbredt. Kvitstarr er betydelig vanligere lenger oppover langs vassdraget ettersom den har sin hovedutbredelse i høyereliggende strøk. En positiv effekt av de tiltak som nå er gjennomført vil være at flommarksskogene trolig vil få igjen noe av den naturlige flomdynamikken som opprinnelig dominerte disse områdene. Særlig positivt vil det være for områdene rundt de nedre delene av Budalsfaret. Her vil dette få positive effekter på forekomsten av fossenever som trives best i skog med høy luftfuktighet. Totalt sett er det for tidlig å kunne konkludere i forhold til om restaureringsarbeidet har hatt en betydelig effekt på dyrelivet i og rundt området. For mange av de aktuelle arte-ne vil det enda ta flere år for å etablere seg i de restaurerte områdene, dette gjelder både fisk, fugl, pattedyr, insekter og planter. For at dette skal gå fortere, samt at tiltaket skal ha større effekt, anbefales det å øke vanngjennomstrømmingen ytterligere i Sto-rørameanderen, samt gjøre denne mer stabil ved ulike vannføringer gjennom året For å kunne avdekke langtidseffekter må området overvåkes i minst ti år fra og med 2009. Dette kan gjøres ved at det kjøres registreringer etter samme metodikk hvert andre eller tredje år.
Oppdragsgiver NVE, Region Nord.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no