Publikasjon

Tittel Naturfaglig evaluering av Frivillig vern-områder
Undertittel
Forfattere Framstad, E. & Blindheim , T.
År 2010
Kilde NINA Rapport 534: 108 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2109-2
Referat

Frivillig vern er en prosess for vern av skog der skogeierne tilbyr utvalgte skogarealer for vern etter naturmangfoldloven. Disse områdenes naturverdier undersøkes og vurderes på tilsvarende måte som for andre potensielle skogvernområder. Ut fra dette beslutter miljøvernmyndighetene om de tilbudte områdene har kvaliteter som gjør dem interessante som skogverneområder og iverksetter ev. en formell verneprosess. Frivillig vern er en forholdsvis ny prosess for skogvern. Miljøvernmyndighetene har derfor ønsket en evaluering av Frivillig vern, dels selve prosessen (utført av NIBR med samarbeidspartnere, jf Skjeggedal et al. 2010) og dels som en naturfaglig evaluering av resultatet i form av vedtatte (eller planlagt vedtatte) verneområder. Målene for den naturfaglige evalueringen som rapporteres her, er å avklare i hvilken grad Frivillig vern-områdene bidrar til å oppnå sentrale mål for skogvernet, knyttet til å bidra til å sikre naturområder som øker representativiteten til norske verneområder, å opprette store, sammenhengende verneområder, å sikre vern av viktige naturtyper for biologisk mangfold, å sikre leveområder for truete og vernete arter, samt å sikre at områder med høyest verneverdi blir fanget opp. Evalueringen omfatter i alt 84 Frivillig vern-områder, hvorav 65 i Øst-Norge, 17 i Trøndelag og 2 i Nordland, med et samlet areal på 504 km2. Disse er sammenlignet med øvrige skogvernområder, i alt 732 områder på samlet 4329 km2. Vurdering av Frivillig vern-områdenes dekning av viktige naturtyper, rødlistete arter og spesifikke naturverdier er avgrenset til en sammenligning med verneområder på Statskogs eiendom. Sammenligningen er i hovedsak fokusert på regionene med flest Frivillig vern-områder (Øst-Norge, Trøndelag). Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har 61% av arealet i høydelaget 601-900 m oh, sammenlignet med 39% for alt skogvernareal og 28% for alt skogareal i Øst-Norge. Frivillig vernområdene bidrar noe til å øke andelen skogvernareal under 900 m oh, men har liten arealandel (10%) under 300 m sammenlignet med skogarealet (32%). Frivillig vern-områdene i Trøndelag har henholdsvis 40% og 46% av arealet i høydelagene 1-300 m og 301-600 m oh, sammenlignet med henholdsvis 30% og 57% for alt skogvernareal og 46% og 38% for alt skogareal i Trøndelag. Frivillig vern-områdene i Trøndelag bidrar noe til å øke andelen skogvernareal under 300 m. Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har 53% av arealet i mellomboreal vegetasjonssone, sammenlignet med 26% for alt skogvernareal og 32% for skogarealet i Øst-Norge. Frivillig vernområdene har 21% av arealet i de ”varme” vegetasjonssonene (nemoral, boreonemoral, sørboreal), mot 11% for alt skogvernareal og 45% for alt skogareal. Frivillig vern-områdene bidrar til å øke andelen skogvernareal for disse vegetasjonssonene. Frivillig vern-områdene har også 53% av arealet i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, mens alt skogvernareal og alt skogareal har hoveddelen i overgangsseksjonen (hhv 65% og 41%). Frivillig vern-områdene i Trøndelag har 63% av sitt areal i nordboreal vegetasjonssone, sammenlignet med 60% for alt skogvernareal og 34% for alt skogareal. Frivillig vern-områene har bare 5% av sitt areal i de ”varme” vegetasjonssonene, mot 3% for alt skogvernareal og 18% for alt skogareal i Trøndelag. Frivillig vern-områdene bidrar bare marginalt til å øke andelen skogvernareal i disse sonene. Ellers har Frivillig vern-områdene i Trøndelag 51% av arealet i klart oseanisk seksjon, sammenlignet med 69% for alt skogvernareal og 44% for alt skogareal. Samlet er Frivillig vern-områdenes areal fordelt mot noe mer oseanisk klima enn øvrige skogvernområder, samtidig som Frivillig vernområdene også dekker noen mer sørlige, kontinentale områder som er svakt dekket av annet skogvern. Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har 75% av arealet klassifisert som skog, sammenlignet med 53% for alt skogvernareal og 49% av totalarealet i regionen. Frivillig vern-områdene bidrar til å øke skogdekningen i skogvernområdene, men bare ganske marginalt når de store skogvernområdene Ormtjernkampen utvidelse og Trillemarka-Rollagsfjell holdes utenfor. Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har 55% av arealet klassifisert som barskog, mot 33% for alt skogvernareal og 38% for totalarealet i regionen, og Frivillig vern-områdene bidrar dermed til å øke andelen barskog i skogvernområdene. Produktivt areal omfatter 38% av Frivillig vernområdenes terrestriske naturareal, mens andelen produktivt areal er 26% for alt skogvernareal og 43% for totalarealet i Øst-Norge. Frivillig vern-områdene bidrar dermed til å øke andelen produktivt skogvernareal i Øst-Norge. Frivillig vern-områdene dekker imidlertid vesentlig lavere arealandel av rik og middels rik berggrunn (7%) enn alt skogvernareal (37%) i Øst-Norge. Frivillig vern-områdene i Trøndelag har 60% av arealet klassifisert som skog, sammenlignet med 55% for alt skogvernareal og 28% for totalarealet i regionen, og Frivillig vern-områdene bidrar dermed noe til å øke skogdekningen i skogvernområdene. Frivillig vern-områdene i Trøndelag har 32% av arealet klassifisert som barskog, sammenlignet med 36% for alt skogvernareal og 19% for totalarealet i regionen. Frivillig vern-områdene bidrar dermed ikke til å øke andelen barskog i skogvernområdene. Produktivt areal omfatter 44% av Frivillig vernområdenes terrestriske naturareal, mens andelen produktivt areal er 33% for alt skogvernareal og 28% for totalarealet i Trøndelag. Frivillig vern-områdene bidrar dermed til å øke andelen produktivt skogvernareal i Trøndelag. Frivillig vern-områdene i Trøndelag dekker omtrent like stor andel (47%) av rik og middels rik berggrunn som alt skogvern (46%). Frivillig vern-områdene i Øst-Norge omfatter 11 områder på minst 10 km2, dvs 31% av alle slike store skogvernområder. De omfatter også 16 områder med minst 5 km2 skogareal, dvs 29% av alle skogvernområder med minst så mye skogareal. Frivillig vern-områdene bidrar dermed til å øke andelen av store skogvernområder i Øst-Norge. Selv om 40% av alle Frivillig vernområdene i Øst-Norge er mindre enn 1 km2 og en god del av dem (15%) har ganske uregelmessig form, er det bare 2 av 65 områder som er svært utsatt for mulig negativ påvirkning fra omgivelsene (definert som at de ikke har noe kjerneareal når en kantsone på 100 m trekkes fra). Frivillig vern-områdene i Trøndelag omfatter bare 2 områder på minst 10 km2 totalareal og 2 med minst 5 km2 skogareal. De bidrar følgelig ikke til å øke andelen store skogvernområder i Trøndelag. Nesten halvparten (47%) av Frivillig vern-områdene i Trøndelag er mindre enn 1 km2, men ingen av dem har spesielt uregelmessig form eller er svært utsatt for negativ påvirkning fra omgivelsene, og de bidrar dermed til noe mer robuste skogvernområder i regionen. Skogvernområdene i Øst-Norge og Trøndelag kan utgjøre ledd i økologiske nettverk av skogområder, men det er særlig i sentrale deler av Øst-Norge at Frivillig vern-områdene utgjør vesentlige bidrag til slike nettverk. Antall kjerneområder i forhold til vernet areal er større for Frivillig vern-områdene (hhv 1,27 og 0,50 i Øst-Norge og Trøndelag) enn for Statskog-områdene (hhv 0,35 og 0,36). Frivillig vernområdene har også større mangfold av naturtyper (justert for antall kjerneområder) enn Statskog- områdene. For begge typer områder dominerer imidlertid naturtypen gammel barskog, med henholdsvis 53% og 58% av kjerneområdene i Frivillig vern-områdene i Øst-Norge og Trøndelag og 71% og 76% i Statskog-områdene. Både Frivillig vern- og Statskog-områdene i Øst-Norge har også en god del forekomster av rike naturtyper. Andelen svært viktige kjerneområder er høy til middels for Frivillig vern-områdene i Øst-Norge (34%) og Trøndelag (47%), så vel som for Statskog-områdene i Øst-Norge (39%), men ikke for Statskog-områdene i Trøndelag (19%). Sammenlignet med Statskog-områdene har Frivillig vern-områdene ganske god representasjon av viktige og til dels rike naturtyper, til dels også i kjerneområder med høy verdi. Frivillig vern-områdene har generelt noe høyere mangfold av registrerte rødlistearter enn Statskog-områdene, både i Øst-Norge og Trøndelag. Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har flest rødlistearter (109) som ikke er registrert i de andre skogverntypene eller regionene. Statskog-områdene i Øst-Norge har også mange slike unike arter (56), i motsetning til både Frivillig vern- og Statskog-områdene i Trøndelag (hhv 5 og 16 arter). Mangfoldet av rødlistearter er høyest for Frivillig vern-områdene i Øst-Norge og Trøndelag (hhv 1,15 og 0,81 arter pr km2), sammenlignet med Statskog-områdene (hhv 0,36 og 0,13 arter pr km2). Sopp utgjør størst andel (60%) av de registrerte rødlisteartene i de aktuelle områdene, fulgt av lav (16%), dvs de artsgruppene som oftest er brukt som indikatorer for skog med høy naturverdi. Samlet representerer Frivillig vern-områdene dermed leveområder for rødlistete arter i større grad enn Statskog-områdene. Frivillig vern-områdene i både Øst-Norge og Trøndelag har generelt noe høyere gjennomsnittlig naturverdi enn Statskog-områdene for kriterier som representerer områdenes økologiske betydning for biomangfoldet (gamle løvtrær, variasjon i terreng og vegetasjon, rikhet). Statskog-områdene har imidlertid noe høyere gjennomsnittlig verdi for kriteriene for skogtilstand eller påvirkningsgrad (urørthet, død ved, gamle bartrær). Frivillig vern-områdene i Øst- Norge har høyere verdi enn Statskog-områdene for områdenes størrelse og arrondering, mens dette er omvendt i Trøndelag. Frivillig vern-områdene har høyere samlet verdi enn Statskogområdene i Øst-Norge, mens begge har lik samlet verdi i Trøndelag. Det er likevel knapt noen signifkante forskjeller i gjennomsnittsverdi mellom Frivillig vern- og Statskog-områdene på grunn av stor variasjon i verdier mellom ulike områder innen begge typer skogvern. En ordinasjonsanalyse basert på samtlige Frivillig vern- og Statskog-områder med angitte verdier for de ulike kriteriene, bekrefter i all hovedsak mønsteret i gjennomsnittsverdiene. Frivillig vernområdene har generelt minst like høy samlet naturverdi som Statskog-områdene, med høyere verdi for kriterier som representerer gunstige økologiske forhold for biomangfoldet. Frivillig vern-områdene representerer samlet en viss forbedring av skogvernet ved å gi en litt mer representativ fordeling av skogvernarealet, ved å øke andelen av store skogvernområder, ved å bidra til å dekke områder med viktige naturtyper og leveområder for rødlistearter i større grad enn Statskog-områdene, samt å ha minst like høy total naturverdi som Statskogområdene. Det er likevel betydelige mangler ved dagens skogvern knyttet til manglende vernedekning av lavereliggende skog, spesielt i Sør-Norge, skog i ”varme” vegetasjonssoner, viktige rike naturtyper, og leveområder for rødlistete arter, spesielt arter knyttet til produktive eller spesielle habitater i lavlandet. Dette krever fortsatt målrettet innsats for å finne gode kandidater til skogvernområder, spesielt slike som i størst mulig grad dekker manglene i skogvernet. Det trengs også gode prosesser for å sikre de aktuelle områdene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no