Publikasjon

Tittel Fiskevandringer forbi kraftverk og dammer i Rena og Glomma
Undertittel Systemforståelse, lokal og internasjonal basiskunnskap og innspill til instrukser ved de enkelte fiskepassasjene
Forfattere Kraabøl, M. & Nashoug , O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 537: 47 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2112-2
Referat

Denne rapporten er utarbeidet med bakgrunn i tidligere utredning av fisketrappene i Glommavassdraget og nye befaringer ved de enkelte fisketrappene. De nye befaringene ble gjennomført 13. og 17. november 2008, samt 28. april 2009. Befaringene omfattet fisketrapper og flomluker ved Høyegga dam, Strandfossen kraftverk, Skjefstadfoss kraftverk, Braskereidfoss kraftverk, Kongsvinger kraftverk og Funnefoss kraftverk i Glomma, Storsjødammen og Løpet kraftverk i Søndre Rena og Valmen kraftverk i Søre Osa. Under befaringene ble fisketrappene og tilhørende konstruksjoner og elvestrekninger også vurdert med henblikk på tiltak for fiskevandringer. Samtlige kraftverksdammer i Glomma og Rena har en eller flere fisketrapper. Kunnskapsgrunnlaget fra alle disse trappene er varierende. Felles for de fleste trappene er at det ikke ble registrert fiskeoppgang i de første årene etter bygging. Vassdragsreguleringene i Glomma og Rena har gitt store fysiske forandringer i elvestrengene. De utbygde strykstrekningene var ikke tidligere vandringshindringer for ørret og harr, og historiske kilder antyder omfattende fiskevandringer i store deler av vassdraget. Følgende forhold har forandret drivkreftene for fiskevandringer i elvesystemet: Rendalsoverføringen medførte at 40 % av Glommas vannføring ble overført til Renavassdraget ovenfor Storsjøen. Dette reguleringsinngrepet endret innbyrdes forhold mellom elvene. Gunstigere temperaturregime i Rena og lavere vannføring i Glomma kan ha endret lønnsomheten ved fiskevandringene mellom elvene. Etableringen av Løpsjøen i Søndre Rena omformet et naturlig elveleie til en regulert innsjø. Tidligere gyte- og oppvekstområder for ørret og harr ble omskapt til en god lokalitet for gjedde. Økt predasjon på både ungfisk og voksen fisk på denne strekningen har påført vandringssystemet en risikofaktor som reduserer fordelene ved å vandre mellom optimale habitater i elvesystemet. Fragmentering som følge av etablering og drift av ti elvekraftverk innenfor en elvestrekning med sammenhengende system av fiskevandringer. Betydelige problemer med å gjennomføre opp- og nedstrøms vandringer gjennom livssyklusen kan i tillegg til Rendalsoverføringen ha redusert gevinstene ved vandringene mellom elvesystemene. Tømmerlukene som ble installert ved de fleste kraftverkene ga meget gode nedvandringsforhold for fisk. Disse lukene har i liten grad blitt benyttet etter at tømmerfløtingen opphørte i 1985. Bortfall av tømmerfløtningen vurderes derfor som negativt i forhold til fiskevandringene. Stor slukeevne ved kraftverkene og påfølgende korte perioder med overskuddsvann gjennom året begrenser i stor grad vandringsmulighetene. Nedvandrende fisk følger gjerne elvas hovedstrømmer, og ledes derfor mot turbininntakene. Fisk som slipper seg ned gjennom turbinene utsettes for dødelighet avhengig av turbintype, rotasjonshastighet og kroppsstørrelse. Videre er det grunn til å tro at tapping av bunnvann gjennom sektorlukene også virker hindrende på nedvandring av fisk. Lysåpningene i varegrindene foran turbininntakene kan være avgjørende for fiskens vilje og mulighet til å slippe seg ned gjennom turbinene. Driftmessige forhold ved kraftverkene favoriserer stor lysåpning (100 mm i kraftverkene i Glomma- og Renavassdraget for å redusere behovet for rensk av grindene, mens såpass stor lysåpning gir nedvandringsmulighet for relativt stor fisk (opptil 1-2 kg). Nye Osa kraftverk effektkjøres og man må anta at dette fører til stor variasjon vannkjemi og vanntemperatur mellom kraftverksutløp og elvemagasinet Løpsjøen. Dette kan påvirke både fiske- og næringsdyrfaunaen på den berørte strekningen, og dermed være medvirkende årsak til økologiske endringer i systemet (stress, vekstforløp, etc.). Automatisering og fjernstyring av kraftverkene omfatter hovedsakelig sektorluker som slipper bunnvann. Denne driftsendringen reduserer bruken av andre luker, og medfører reduserte muligheter for nedstrøms vandringer forbi kraftverket. Fiskevandringer i elvesystemer er antakeligvis forbundet med relativt marginale fordeler i form av økt fekunditet og kroppsstørrelse. Generelt sett tilbyr elvehabitater begrensede vekstforhold sammenlignet med innsjøer, fjorder og marine miljøer. Det er derfor grunn til å anta at slike vandringssystemer er vesentlig mer sårbare sammenlignet med for eksempel storørret- og sjøørretsystemer. Fisketrapper med antatt varierende funksjonalitet, samt sektorluker og turbiner som slipper overskuddsvann gjennom neddykkede åpninger har antakelig redusert mulighetene for å gjennomføre opprinnelig livssyklus for flergangsgytende fiskearter. Det antas at toveis funksjonalitet er såpass viktig for ørret, harr og andre fiskearter at selv velfungerende fisketrapper alene ikke ville medført opprettholdelse av vandringssystemene over tid. Dersom reguleringsinngrepene i Glomma og Rena har redusert drivkreftene i naturgrunnlaget vil en fullskala reetablering av vandrende fiskebestander ikke være mulig selv om vandringsbarrierene fjernes. Det er imidlertid sannsynlig at restbestandene vil styrkes en del. Følgende forhold vurderes som betydningsfulle både for å bedre opp- og nedvandring forbi kraftverkene: Økt bruk av tømmerluker eller annen overflatetapping, optimalisering av lukemanøvrering og fiskeoppgang, økt vannføring gjennom fisketrappene, forbedrede nedvandringsmuligheter gjennom overflatetappende flomluker og økt driftsperiode for alle fisketrapper. Historiske data på trappeoppgang (1985 – dd) fra Glommaprosjektet bør analysere for å avdekke eventuell sammenheng mellom fiskeoppgang og lukemanøvrering, vannføring m.m. Instruksene for de enkelte trappene bør inneholde detaljerte formuleringer om følgende forhold: Vannføring i trappene bør være tilpasset alle målartene med hensyn til vandringssesong og svømmekapasitet, definisjon av målarter som er aktuelle ved de enkelte trappene, tidspunkt for åpning og stengning av trappene, røkting og oppsyn av feller til ulike deler av sesongen, overvåkningsmetodikk (spesielt for nedvandring over tømmerluker), prosedyrer for bedøvelse, merking, gjenoppvåkning og utsetting av merket fisk, angivelse av prøvetakingsparametere, journalførings- og rapporteringsrutiner.
Oppdragsgiver GLB.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no