Publikasjon

Tittel Full City-havariet : effekter på friluftsliv sommeren 2010
Undertittel
Forfattere Skår, M., Øian, H., Vistad, O.I. & Andersen, O.
År 2010
Kilde NINA Rapport 633: 83 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2212-9
Referat

Bakgrunn Lasteskipet ”Full City” gikk på grunn ved Såstein utenfor Langesund i Telemark 31. juli 2009. Grunnstøtingen medførte en oljelekkasje på ca. 300 tonn råolje, som nådde kysten på ulike steder i løpet av de nærmeste døgnene. I større eller mindre grad ble områder på strekningen Portør – Stavern berørt av oljeutslippet. Ulykken fikk stor oppmerksomhet i media. Det ble tidlig satt i gang miljøundersøkelser for å kartlegge effekter av oljeutslippet. For første gang i Norge valgte man å sette i gang en forholdsvis omfattende studie om eventuelle effekter av oljeutslippet på friluftsliv og reiseliv, i tillegg til mer tradisjonelle studier av effekter på naturmiljøet. Rapporter fra miljøundersøkelsene etter Full City havariet er å finne på www.kystverket.no. Delstudien om eventuelle konsekvenser for friluftsliv består av to hoveddeler: en studie som undersøker kortsiktige effekter, det vil si fram til vinteren kom 2009 (Øian m.fl. 2010) og denne rapporten som vurderer effekter av oljeutslippet sommeren 2010. Vurderinger av eventuelle effekter av Full City havariet på reiseliv utføres av Østlandsforskning og rapporteres for seg (Arnesen m.fl. 2010). Studien av kortsiktige effekter viser at oljeutslippet hadde effekter på friluftslivet, spesielt i den umiddelbare fasen etter forliset da mye av den friluftslivsmessige bruken stoppet opp. Som følge av oljeutslippet, eventuelt i kombinasjon med dårlig vær, avsluttet en del hyttebrukere, campinggjester og andre tilreisende ferien sin noe tidligere enn vanlig sommeren 2009. Men mange avslutter også vanligvis ferien sin rundt havaritidspunktet eller noe etterpå. Det er derfor utvilsomt at oljeutslippet ville hatt betydelig større effekter på friluftsliv dersom utslippet hadde funnet sted på begynnelsen av sommeren. De første dagene etter ulykken var preget av intuitive reaksjoner og sterke følelser. Medias formidling av hendelsen bidro trolig til en sterk følelsesmessig reaksjon. Reaksjonsmønsteret knyttet til båthavariet endret seg etter ganske kort tid fra å være preget av følelser som sinne, fortvilelse og sorg til etter hvert å bli preget av optimisme og tro på framtida. Samtidig som fokus i folks bevissthet gradvis ble endret fra dramatikk til optimisme og lettelse, begynte folk å ta friluftslivsområder i bruk igjen. Dette skjedde parallelt med framdriften i oppryddingsaksjonen. Graden av forurensning på ulike steder innvirket på muligheten til å ta områdene i bruk igjen, og tidspunktet for påbegynt og avsluttet opprenskning spilte også en rolle. På grunn av opprenskningsarbeidet ble områder avstengt, og på grunn av forekomster av oljesøl der en vanligvis ferdes måtte friluftslivsutøvere foreta en del tilpasninger. Fordi friluftsliv og naturopplevelse ofte henger nært sammen med stedstilknytning og andre identitetsformer, kan endringer i utøvelse av friluftsliv også innebære at meningsinnholdet i den enkeltes friluftsliv forandres. Utover høsten 2009 tok friluftslivsbruken seg gradvis opp igjen, slik at aktiviteter som normalt utføres på høsten i stor grad også ble utført også høsten 2009, som padling, turgåing, dykking, fiske og båtliv. Problemstillinger I rapporten vurderes virkningene av oljeutslippet på friluftsliv sommeren 2010. Rapporten bygger på kvantitative spørreundersøkelser blant fastboende, hytteeiere og dagsbesøkende i kommunene Kragerø, Bamble og Larvik. Undersøkelsen blant fastboende omfatter også Porsgrunn og Skien kommuner, fordi innbyggerne her er brukere av kystlinja i de andre tre kommunene. Spørreundersøkelsene er gjennomført i perioden juli-oktober 2010. Rapporten fokuserer i hovedsak på tre problemstillinger: • Hvordan opplevde fastboende, hyttefolk og dagsbesøkende det å ta kyststrekningen av Kragerø, Bamble og Larvik kommuner i bruk sommeren 2010, ett år etter oljeutslippet? • Er friluftslivsbruken på den aktuelle kyststrekningen endret i sammenligning med situasjonen før oljeutslippet? • Hvordan virker eksisterende holdninger til naturen og forurensning inn på hvordan oljeforurensingen fra Full City oppleves og brukes? I tillegg omfatter denne rapporten en del som belyser medias fokus på Full City havariet, med vekt på friluftsliv. Metode Innsamlingen av data har funnet sted gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant fastboende og hyttefolk, i tillegg er det foretatt intervjuer av dagsbesøkende on site i området Nevlunghavn-Mølen. Til den nettbaserte spørreundersøkelsen hadde Norfakta i oppdrag å verve 2 000 fastboende, likt fordelt på de fem kommunene. Av disse svarte 988 fastboende på spørreskjemaet, slik at svarprosenten er 49,4 % i forhold til antall vervede. Den kommunevise fordelingen av respondenter varierer mellom 175 i Skien og 220 i Bamble. Hyttefolket består av tre delutvalg. 1: Et tilfeldig utvalg av 801 eiere av fritidseiendommer som befinner seg 300 meter eller mindre fra strandlinjen i de tre kommunene Kragerø, Bamble og Larvik. Av disse ble det vervet til sammen 208 personer, omtrent likt fordelt på de tre kommunene. 128 av disse svarte på spørreundersøkelsen med svarprosent 61,5 %. 2: 145 (15 %) av de bofaste har også hytte i området og inngår også i hytteutvalget. 3: Bruk av et adresseregister til en lokal hytteforening på Jomfruland resulterte i 3 respondenter. Til sammen består utvalget av hytteeiere- og brukere av 276 respondenter. Dette utvalget betegnes videre i denne rapporten som hyttefolk. Vervingen av fastboende i de 5 kommunene ble foretatt medio august og et elektronisk spørreskjema ble sendt ut og besvart i løpet av siste del av denne måneden. Vervingen av eiere av fritidseiendommer foregikk medio september 2010, mens det samme spørreskjemaet som ble sendt ut til fastboende ble utsendt til hyttefolkene og besvart i siste del av september og begynnelsen av oktober 2010. En del av spørsmålene i surveyen har form av utsagn eller påstander. Respondenten ble bedt om å ta stilling til disse på en 5-delt skala. I de tilfellene der man blir bedt om å ta stilling til i hvilken grad man er enig eller uenig ble man gitt disse alternativene: 1=svært uenig, 2=uenig, 3=nøytral, 4=enig og 5=svært uenig. I de fleste tilfellene gis man også anledning til å krysse av for ”vet ikke”. I tillegg til spørreundersøkelsen blant fastboende og hyttefolk i området, ble til sammen 346 dagsbesøkende personer intervjuet ved Oddane sand camping, Mølen, Nevlungsstrand og Nevlunghavn. For å nå et tilstrekkelig antall respondenter ble undersøkelsen gjennomført i løpet av flere soldager i juli 2010. NorStat gjennomførte undersøkelsen på stedet på oppdrag fra NINA. Demografiske variabler Kjønnsfordelingen er relativt jevn i alle de tre utvalgene. Ca. 20 % er under 40 år i utvalget av hytteeiere, mens den tilsvarende andelen blant fastboende utgjøres av noen over 37 %. Den lave andelen yngre i den første gruppen skyldes ganske sikkert av det er om lag halvparten av dette utvalget består av eiere av fritidseiendommer som er rekruttert. Utdanningsnivået i utvalget av fastboende og hyttefolk er høyere enn gjennomsnittet på landsbasis. Spesielt er det mange med høyere utdanning blant hyttefolket. Blant de dagsbesøkende tilsvarer utdanningsnivået omtrent gjennomsnittet i befolkningen. Nærmere 70 % % av de fastboende opplyser at de har tilgang til båt, mens ca. 90 % i hytteutvalget sier det samme. De aller fleste spørsmålene i denne studien omhandler imidlertid en spesifikk kyststrekning og bruk av denne, slik at spørsmålet om en bruker båt eller ikke for å komme dit blir mer underordnet. 70 % av de dagsbesøkende kommer fra kommuner utenom Skien, Kragerø, Porsgrunn, Bamble og Larvik. Resultater: Et lite mindretall (ca. 10 %) av fastboende og hyttefolk mener de har redusert sin friluftslivsbruk sommeren 2010 på grunn av havariet av Full City og påfølgende oljeforurensing. Opplevelsesverdien i friluftslivsutøvelsen synes å ha påvirket flere. Dette er relatert til observasjon av oljerester, tanken på at steder har vært forurenset av olje og bekymringer knyttet til helsemessige konsekvenser av oljeforurensning. Bruken av kyststrekningen 98 % av de fastboende og hytteeierne hadde brukt kysten til friluftslivsformål minst én gang i løpet av sommeren. Rundt halvparten av de fastboende oppga at de hadde brukt kysten ofte eller svært ofte. For hyttefolkene er denne andelen noe større, ca 73 %. Forskjellen mellom de to utvalgstypene kan trolig begrunnes med at hytteoppholdene er tidsavgrenset og dermed preget av mer intens friluftslivsutøvelse i sammenligning med fastboende, som bruker kysten gjennom større deler av året og i mer hverdagslige sammenhenger. Soling/bading, turgåing, hytteliv og båtliv er de mest dominerende aktivitetene. Fiske fra land og fra båt, samt høsting av sjømat er også sentrale aktiviteter. Andre og til dels mer spesialiserte aktiviteter, som for eksempel padling, bølgesurfing og jakt, forekommer i svært varierende grad. Ikke desto mindre blir inntrykket som fester seg at kysten ikke bare blir brukt ofte av mange, men også at bruken er variert og mangfoldig. Forskjellene mellom hyttefolk og fastboende er ikke store med hensyn til deltakelse i ulike aktiviteter. Favorittsted for friluftsliv Strekningen Langesund-Portør er desidert mest populært som friluftslivsområde. Om lag 45 % av hyttefolket og ca. 34 % av de fastboende krysset av for denne strekningen som favoritt friluftslivsområde. De andre områdene fordeler seg noenlunde jevnt mellom ca 10 og 15 %, mens Jomfruland foretrekkes av en enda lavere andel. Variasjonene i favorittområder ser grovt sett ut til å reflektere fordelingen av befolkningstetthet og hytteområder i regionen. Studien viser at nesten 40 % av de fastboende har sitt favorittfriluftslivs område der de bor. Dette viser hverdagsfriluftslivets betydning langs kysten. På den måten vil et oljeutslipp som rammer befolkningstette områder egnet for friluftsliv ramme friluftslivet spesielt hardt, sammenlignet med mer grisgrendte strøk eller områder som er mindre egnet for friluftsliv. Befolkningens vektlegging av nærfriluftslivsområder viser også hvor tett friluftslivet er knyttet opp mot stedstilhørighet, noe som gjør eventuelt skifte av sted på grunn av oljeforurensing mindre aktuelt hvis oljeforurensing treffer ens nærmiljø og favorittområde. Redusert bruk, endring av sted og årsaker Det ser ut til at de fleste har brukt kysten til friluftslivsformål omtrent på samme måte som de har gjort de foregående årene. Likevel bør det vektlegges at ca. 17 % av hyttefolkene oppgir at de har brukt kysten mindre eller betydelig mindre sommeren 2010 i forehold til foregående år. Når det gjelder fastboende er tilsvarende andel ca. 28 %. Omlag 10 % av de fastboende og ca 8 % av hyttefolkene oppgir at sommeren 2010 har de brukt andre steder av kyststrekningen mer enn de pleier å gjøre på grunn av oljeforurensing der de bruker å være. Når vi ser nærmere på hva respondentene oppgir som årsaker til redusert eller endret bruk, viser det seg at de mest framtredende faktorene ikke kan relateres til oljeforurensningen ettersom dårlig vær, feriereiser og forskjellige praktiske årsaker synes å ha størst betydning. Bortsett fra høsting av sjømat er både de fastboende og hyttefolk i stor grad uenige i at oljeforurensing har påvirket aktivitetsnivået for de enkelte friluftslivsaktivitetene. Faktorer som kan knyttes til oljeutslippet fra Full City blir likevel gjort relevant av en del respondenter. Studien viser at 10 % av hyttefolket og 8,5 % av de fastboende sier seg enig i påstanden om at de på grunn av oljerester ikke har kunnet utøve friluftsliv på samme måte som de pleier. Selv om dette dreier seg om et lite mindretall, er det ikke desto mindre en reell effekt av oljeforurensningen. Som årsak til at en del respondenter sjeldnere enn vanlig har oppsøkt kystområdene blir altså faktorer som kan relateres til oljeforurensning tillagt mindre vekt. Det er likevel en svak tendens til at hyttefolkene legger noe større vekt på de oljerelaterte faktorene. Observasjoner av oljerester og reaksjoner på dette Ca. 63 % av hyttefolket og 48 % av de fastboende har sett olje en eller flere ganger i løpet av sommeren 2010. 10 % av de dagsbesøkende som ble intervjuet on site oppga at de hadde sett spor etter oljerester den dagen de ble intervjuet. Blant de som har observert eller vært i berøring med olje, sier grovt regnet halvparten at dette har skjedd én til to ganger. Det er en tendens til at flere hyttefolk har observert olje og at de har gjort det oftere enn fastboende. Forskjellen mellom de to segmentene kan ha sammenheng med at hyttefolk generelt er mer aktive friluftslivsutøvere. Det kan også ha å gjøre med at en del hytter ligger i berørte områder som ennå ikke er rensket opp. En noe større andel av hyttefolkene har dessuten adgang til båt, og det kan tenkes at de i større grad en fastboende oppsøker flere steder i løpet av sommeren. I alle de tre utvalgene er det grovt regnet rundt 40 % som oppga at de reagerte svært negativt på observasjoner av oljerester, på en 5-delt skala. Blant de dagsbesøkende er det imidlertid en forholdsvis stor andel (ca. 20 %) som oppgir at det ikke spilte noen rolle, mens det blant fastboende og hyttefolk bare er 3 % som sier det samme. Opplevelsesverdien Når respondentene skal karakterisere opplevelsen av å komme tilbake til kysten sommeren 2010, er rundt 60 % samlet sett enige i at ”det var akkurat som før”. Samtidig er det nesten like store andeler som sier seg enig i påstanden om at de har vært bekymret for muligheten av å komme over olje under sanden, blant steiner og i viker. Ca. 30 % av fastboende- og hyttefolk er enig i at opplevelsen i sommer har vært preget av uro over skadelige helsevirkninger, og ca. 50 % i begge utvalgene har vært bekymret for at det skulle være olje under sanden, iblant steiner og i viker. Imidlertid er det forholdsvis små andeler som sa seg enig i påstanden om at tanken på at oljeutslippet hadde funnet sted i seg selv fratok dem noe av gleden ved å drive med friluftsliv langs kysten. Den negative effekten av oljeforurensningen synes dermed å ha vært større med tanke på at opplevelsesverdien av friluftslivet ble forringet enn at den har påvirket brukshyppighet og områdebruk. Om lag halvparten av utvalget totalt så seg mer eller mindre uenig i utsagnet om at Full-City ulykken viser at naturen selv er i stand til å ordne opp, mens en enda større andel var uenige i at naturen tåler påvirkninger fra et moderne industrisamfunn. Generelle pessimistiske holdninger til menneskets evne til å ta vare på naturmiljøet har forsterket den negative opplevelsen av å komme tilbake til kysten året etter at oljeutslippet fra Full City fant sted. På samme måte tyder det på at de mer miljøoptimistiske respondentene i mindre grad opplever oljeforurensning som negativt for sitt kystfriluftsliv. Generelle pessimistiske holdninger på naturmiljøets vegne er også mer vanlig hos de som begrunner redusert friluftslivsbruk i sommer med oljeforurensing. fra Full City. Dette viser at folks risikovurderinger og forventninger til sommeren knyttet til oljeforurensing henger sammen med deres generelle miljøholdninger. Medias framstilling og rolle i det å skape forventninger før sommeren 2010 Etter Full City havariet i 2009 formidlet media ulike perspektiver på oljeforurensing, fra et katastrofefokus rett etter ulykken til det å formidle framtidsoptimisme på kystlinjas vegne rett før vinteren inntraff. Lokale media hadde våren 2010 størst fokus på hvorvidt badeplassene, og spesielt det populære friområdet Krogshavn, ville være klare til skoleferien. De lokale mediene formidlet noe ulike signaler om tilstanden i strandsona, om helserisikoen, og om hvordan folk opplevde forholdene. Likevel, et hovedinntrykk fra mediestudien (kap. 6) er at lokale media formidlet mest positive signaler i forhold til friluftslivsbruk av den aktuelle kyststrekningen sommeren 2010. Riksmediene har hatt svært få oppslag om oljeforurensing etter Full Cityhavariet denne sommersesongen. Det er derfor vanskelig å se for seg verken noen positiv eller negativ medieeffekt for tilreisende. En eventuell positiv effekt må ha kommet etter flere oppslag rundt ettårs markeringa av Full City-havariet, i månedsskiftet juli-august. De dagsbesøkende ble intervjuet før ettårs markeringa og medieoppslag rundt Full City-havariet, og intervjuene med de dagsbesøkende gir heller ikke noe informasjon om deres forventninger til besøket i området Mølen-Nevlunghavn. Det er vanskelig å vite hvilket av perspektivene som media har formidlet, fra katastrofe til optimisme, som hadde bitt seg fast i folks bevissthet da de tok kysten i bruk igjen sommeren 2010. Studien viser ellers at folk med et generelt pessimistisk syn på menneskets rolle som forvaltere av naturmiljøet også opplevde funn av oljerester og tanken på at det hadde vært forurensing i området mer negativt enn de med et mer optimistisk syn. Dette viser at grunnleggende miljøholdninger er av betydning for folks risikovurdering av oljeutslippet etter Full City, noe som også vises i andre studier knyttet til naturkatastrofer. Det er nærliggende å anta at media kan underbygge folks grunnleggende miljøholdninger ved at det er perspektiver som bekrefter ens eget verdisyn som fester seg. På den annen side kan en også tro at medias måte å formidle på, særlig hvis det er entydig, kan være med på å nyansere etablerte holdninger. I vår sammenheng er det nærliggende å tro at fokuset på badeplasser og vannkvalitet i media har bidratt til et fokus på dette også i folks bevissthet, og en tredjedel av både hyttefolket og de fastboende uttrykker gjennom denne studien at de har vært bekymret for den helsemessige risikoen av oljeforurensing. På den annen side har media formidlet mange positive signaler til friluftslivsbruk etter påske 2010. Dette finner også resonans i studien ellers, blant annet ved at flertallet av respondenter opplyser at de har brukt kystsonen som før. Likevel har mange av respondentene hatt en bekymring i sommer knyttet til ulykken og oljeforurensing, noe som utvilsomt henger sammen med medias formidling av situasjonen. Aviser, radio og TV oppgis som en mye viktigere informasjonskanal for både hyttefolk og fastboende enn for eksempel venner og bekjente.
Oppdragsgiver Kystverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no