Publikasjon

Tittel Elektrisk fiske – effekter av ledningsevne på fangbarhet av ungfisk
Undertittel
Forfattere Sandlund, O.T., Berger, H.M., Bremset, G., Diserud, Ola, Saksgård, L., Ugedal, O. & Ulvan, E.M.
År 2011
Kilde NINA Rapport 668: 43 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2252-5
Referat

Resultatene fra undersøkelser i fem lakseelver i Midt-Norge med ulik ledningsevne tyder på at lav ledningsevne (10-20 µS/cm) i vannet påvirker negativt fangbarheten til årsyngel av laks ved fiske med elektrisk fiskeapparat (elfiske). Forsøk ved lav vanntemperatur (< 5 °C) tyder også på at kaldt vann har samme negative effekt. I tillegg synes elfiske i kaldt vann å forårsake betydelig dødelighet for årsyngel. For eldre laksunger ser variasjonen i ledningsevne i våre forsøkselver ikke ut til å påvirke fangbarheten på en måte som ikke kan kompenseres ved å variere strømspenningen. Vi viser også at bestandsestimater ved hjelp av tre gangers overfiske (utfangstmetoden) systematisk fører til for lave bestandstall, selv når det avfiskete området er avsperret med finmaskede nøter. Årsaken er at forsøksbetingelsen om konstant fangbarhet gjennom alle fiskerunder ikke holder. Estimater basert på merking-gjenfangst gir på den annen side de høyeste bestandstallene. Feltforsøk ble gjennomført høsten 2010 i fem lakseelver i Midt-Norge (Toåa, Vindøla, Ingdalselva, Homla og Levangerelva) med varierende ledningsevne, fra 7 til 74 µS/cm. Ved forsøkene i september 2010 var vanntemperaturen i de fem elvene 9-13 °C. I Homla ble det også gjennomført et forsøk i november 2010, da vanntemperaturen var 4 °C. Forsøkene ble gjennomført ved at et elveareal ble sperret av nedstrøms og oppstrøms med finmasket not (5 mm). Arealet ble definert på grunnlag av en fangst på minimum 50 laksunger ved første fiskeomgang. Deretter ble arealet overfisket gjentatte ganger (10-13 omganger) inntil fangsten var tilnærmet null i flere påfølgende omganger. Dette gir tilnærmet korrekt tall for antall fisk innenfor sperrenøtene og mulighet for beregning av fangbarhet og testing av metoder for bestandsestimater. Observasjoner tyder på at mange gangers overfiske gir dødelighet hos fisken, noe som var tydeligst ved fiske i kaldt vann. Ved to anledninger (i Homla i september og november) ble arealet sperret av og fisken som ble fanget ved en fangstomgang merket ved finneklipping og sluppet tilbake innenfor sperrenøtene. Utfiskingen ble så gjennomført dagen etter. Dette gir et bestandsestimat ved merking-gjenfangst som er uavhengig av estimatene basert på utfisking. Fiskebestanden i alle elvene var dominert av laksunger. I fire av elvene utgjorde aure 22-36 % av fangsten, men i Homla var det mindre enn 3 % aure. Størrelsesfordelingen i fangstene muliggjorde skille mellom årsyngel (0+) og eldre laksunger på grunnlag av lengde. Dominerende lengdegruppe for årsyngel av laks var 30-39 mm i Toåa og Vindøla, som hadde lavest ledningsevne. Tilsvarende var dominerende lengdegruppe for 0+ laks i Homla og Levangerelva 40-49 mm, og i Ingdalselva 50-59 mm. Utfiskingsforsøkene viser at fangbarhet beregnet etter utfangstmetoden med tre gangers overfiske ligger systematisk høyere enn fangbarhet beregnet på grunnlag av fangst per fangstomgang i forhold til totalfangst etter 10-13 fangstomganger. Dette fører til at bestandsestimater basert på utfangstmetoden blir for lave, selv om antall fisk fanget er relativt høyt (> 50). Gjennomsnittlig var utfangst-estimatet (tre gangers overfiske) i forhold til totalfangsten 65,4 % for årsyngel og 78,9 % for eldre laksunger. Tilsvarende verdier for aure var 76,6 % og 79,1 %. Bestandsestimater basert på merking-gjenfangst lå høyere enn alle andre bestandsberegninger for både årsyngel og eldre laksunger ved begge merkingsforsøkene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no