Publikasjon

Tittel Villrein i Breheimen-Mørkridsdalen
Undertittel Konsekvensutrening av vern
Forfattere Andersen, O., Jordhøy, P. & Nellemann, C.
År 2008
Kilde NINA Rapport 348: 33 pp. Norsk institutt for naturforskning, Lilllehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-1912-9
Referat

Villrein er en art Norge har et spesielt ansvar for, og Ottadalsområdet er utpekt som et av de nasjonale villreinområdene. Betydningen av å sikre egnede leveområder for villreinen er derfor meget stor. Utredningsområdet representerer et av de aller siste europeiske villreinområder med tilnærmet intakt gradientmangfold. Det vil si at en gjennom en vest/øst-gradient finner alle vitale funksjonskvaliteter - i et omfang som reinens levesett forutsetter, herunder store arealer med kvalifisert villmark – med liten grad av inngrep. Området er faktisk det villreinområdet i Norge med prosentvis størst uberørt areal (47,8 %). Det foreligger tre alternativer for vern. Alternativ 1A er det mest omfattende alternativet, med en blanding av NP, LVO og NR. I alternativ 1B er alle forslag til NR tatt ut, samt av enkelte LVO er utelatt. Alternativ 2 er LVO over hele arealet. På grunn av Norges internasjonale forpliktelse til å ta vare på villreinen, og at arealene innen utredningsområdet for vern er en viktig del av Ottadalen villreinområde, settes verdien av områdene for villrein til svært stor verdi. Samlet sett vurderes virkningen (omfanget) av 0-alternativet vurderes til liten - middels negativ. Omfanget av alternativ 1A vurderes til store positive, men noe mindre positive enn alternativ 1B for villreinen. Begrunnelsene for dette er landskapsvernområdene, som i utgangspunktet er en noe mildere verneform. Omfanget/virkningen av et vern etter alternativ 1B vurderes til store positive og det mest gunstige med hensyn til villreinen. Virkningen/omfanget av et vern etter alternaiv 2 vurderes til middels store positive. Det mest gunstige alternativet er alternativ 1B, med alternativ 1A som nest beste alternativ. Ser man på verdi og omfang er disse alternativene veldig like, men vi vurderer alternativ 1B til å ligge hårfint foran alternativ 1A. Alternativ 2 vurderes å være det minst gunstige alternativet for vern. Dersom forvaltningsmyndighetene virkelig ønsker å signalisere at hensynet til villreinen og at å sikre gode, sentrale leveområder for villreinen i Ottadalsområdet veier tungt, bør stier som ligger i konflikt med sårbare villreinområder flyttes. På spesielt sårbare strekninger, f. eks på strekningen Breiddalsvatnet - Uppljostunellen, bør det innføres parkeringsforbud om våren. Sårbare områder som ligger nært inntil hytteområder, f. eks Mårådalen bør ikke tilrettelegges for ferdsel i perioden rett før kalvinga, eller at det innføres ferdselsforbud i en avgrenset tidsperiode. Skiløyper som går gjennom sårbare områder bør legges om eller ikke stikkes opp. Det er uheldig at man har delvis overlappende områder mellom tamreinen i Lom og villreinen i Ottadalen, selv om de i prinsippet er sesongmessig atskilt. Det anbefales at forholdet mellom tamrein – villrein må inn i regelverket for forvaltningen av Breheimen. Kommende verneforskrifter for Breheimen bør omfatte et regleverk som klart uttrykker at tamrein ikke skal inn i villreinområdet. Statens naturoppsyn (SNO) bør tillegges oppgaver med overvåking og oppfølging av brudd på regler/forskrifter i forhold til dette. I Grotliområdet har det av og til vært avviklet jaktprøver for stående fuglehunder. Dette området ligger så tett innpå kjente kalvingsområder at det ikke er å anbefale at dispensasjon til denne type arrangementer gis etter 1. april. Villreinutvalget i Ottadalen er i dialog med Statens Vegvesen om å få redusert bruken av salt på Rv. 15 i Breidalen, slik at ikke veien blir så attraktiv for reinsdyrene og trafikkpåkjørsler kan unngås.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Oppland.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no