Publikasjon

Tittel Pilotprosjekt bevaringsmål i store verneområder
Undertittel Utvikling av metoder for å overvåke bevaringsmål i store verneområder – tema fjell og landskap
Forfattere Eide, Nina E., Evju, M., Hagen, D., Blumentrath, S., Wold, L.C., Fangel, K. & Gundersen, V.
År 2011
Kilde NINA Rapport 652: 147 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2233-4
Referat

Dette prosjektet er knyttet til Direktoratet for naturforvaltnings (DN) store satsing på å etablere metodikk for overvåking av tilstand og tilstandsendring i verneområder. Det er ønske om å etablere metodikk som kan definere tilstand og vurdere måloppnåelse knyttet til konkrete bevaringsmål. Dette arbeidet skal også sette en standard for rapportering av tilstanden i ulike i verneområder på nasjonalt nivå, samtidig som det er ment å fungere som et praktisk verktøy for en mer målstyrt forvaltning av verneområdene i Norge. I denne rapporten presenterer vi arbeidet som ble gjennomført i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Børgefjell nasjonalpark, knyttet til uttesting av metoder foreslått av ”faggruppe fjell” og ”faggruppe landskap”. Formålet med dette prosjektet har vært å prøve ut overvåking og overvåkingsmetodikk for et utvalg av naturtyper og påvirkningsfaktorer i landskapet i de to verneområdene. Disse tema er utredet i rapporten: Deltema 1: Endring i vegetasjonsstruktur og beitepåvirkning (fjell) Deltema 2: Inngrep i verneområdet og utvalgte funksjonsområder, GIS-analyse (landskap) Deltema 3: Ferdsel i verneområder (landskap) Deltema 4: Slitasje og sårbarhetskartlegging (landskap) Det er gjort en vurdering av de ulike tema i forhold til: 1) Metodens egnethet til å fange opp tilstand og relevant naturvariasjon, 2) Metodens egnethet til å oppdage endring; i tråd med tilstandsklasser der det er foreslått, 3) Design og innsats som er nødvendig for framtidig overvåking av tilstandsvariabelen, 4) Tidsforbruk (kostnad) og i noen grad 5) Kompetansekrav for gjennomføring (felt, analyse og rapportering). Deltema 1: Endring i vegetasjonsstruktur og beitepåvirkning: Metodene vi testet ut i felt var egnet til å fange opp forskjeller mellom naturtyper og områder i de forskjellige tilstandsvariablene, også i særlig rike naturtyper. Teststyrken er lav for de fleste tilstandsvariablene, noe som betyr at det er liten sannsynlighet for å oppdage endringer i tilstandsvariabelen i den størrelsesorden som er foreslått for ulike tilstandsnivåer. Teststyrken kan brukes som en fornuftig rettesnor for å vurdere samplingintensitet og tilstandsklasser. Tilstandsklasser bør settes opp basert på disse analysene. Deltema 2: Inngrep i verneområdet og utvalgte funksjonsområder: Tilstanden og endring i verneområdene, i forhold til tekniske inngrep, kan på et overordnet nivå (dvs. begrenset til store og mellomstore inngrep) overvåkes basert på eksisterende digitale data (N50-kartdata og INON). Mindre inngrep (så som løse fremmede gjenstander), slitasje/erosjon samt hydrologi definert etter NIN vil kreve eget kartleggingsarbeid. Tilstandsklasser knyttet til endring i antall punktinngrep og antall km linjeinngrep vil kunne fungere med de data som er tilgjengelig, gitt begrensningen i det grove datagrunnlaget. Deltema 3: Ferdsel i verneområder: Det finnes mange ulike metoder for å kartlegge tilstanden i ferdsel og friluftsliv i et område. Om en ønsker et fullstendig bilde av ferdselen, det vil si kartlegge ”tilstanden”, må flere metoder kombineres. Endringer knyttet til målsetninger om områdebruken og friluftslivet som sådan er mulig å kartlegge ved gjentatte målinger over tid. Om en i tillegg ønsker å vite noe om hvorfor endringene skjer, vil en som oftest ha behov for å studere fenomenet mer dyptgående. Dersom ferdsel skal overvåkes for å kunne forklare endringer i miljøtilstand, vil det være avgjørende at omfang og metode for ferdselsovervåking er innrettet spesielt med dette som hensikt. Deltema 4: Slitasje og sårbarhetskartlegging: Vegetasjonens sårbarhet for ferdsel er avhengig av skala og kan variere over små avstander. For å ha forvaltningsrelevans må en sårbarhetsvurdering gjøres for konkrete områder, avgrenset av formålet med vurderingen i den enkelte situasjon. Etablering av overvåkingsprogram blir dermed et samspill mellom forvaltning og faglige vurderinger. Overvåking og direkte forvaltningstiltak er svært tett koblet og utvalget av overvåkingslokaliteter må vurderes ut fra forvaltingens behov for kunnskap. For å få til overvåking av ferdselsslitasje er det viktig å ha a) kunnskap om påvirkninga (ferdselen), og b) måling av eventuelle effekter av ferdselen. Gjentatt overvåking gir gode indikasjoner på endring over tid.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no