Publikasjon

Tittel Oppvandring, bestandsstørrelse og fangstrater av laks i Målselvvassdraget
Undertittel
Forfattere Svenning, Martin A., Johansen , N.S. & Thorstad, Eva B.
År 2011
Kilde NINA Rapport 648: 45 pp. Norsk institutt for naturforskning, Tromsø.
ISBN, ISSN 978-82-426-2228-0
Referat

Sommeren 2009, fra 7. juni-14. august, ble det fisket med kilenøter i indre Malangen, ca 15 km fra utløpet av Målselva. Flersjøvinterlaks dominerte fangstene de første ukene, og det var også en tendens til at hunnene vandret inn før hannene. Innslaget av énsjøvinterlaks økte utover sommeren, og i den ordinære sjølaksefiskeperioden i Malangen bestod fangstene av 70 % énsjøvinterlaks. Totalt ble det fanget 642 villakser. Av disse ble 111 merket med radiomerker og 375 med tradisjonelle ytre mekaniske merker (stripsmerker) og satt ut ved fangststedet. I overkant av 70 % av de radiomerkete laksene vandret opp og oppholdt seg i Målselva fram til gyting i oktober. De radiomerkete laksene vandret relativt hurtig opp til Målselvfossen og ble registrert i kulpen nedafor Målselvfossen gjennomsnittlig (median) 5 dager etter merkingen. Laks som vandret opp fisketrappa i Målselvfossen oppholdt seg gjennomsnittlig (median) 19 dager i kulpen før de vandret opp fisketrappa. Bare litt over halvparten av de radiomerkete laksene (55 %) ble registrert ovafor fisketrappa i gytetida. Dette til tross for at det er antatt at nærmere 90 % av de beste gyteområdene finnes ovafor fisketrappa. De fleste av laksene som vandret opp fisketrappa oppholdt seg i de øvre delene av Målselva, samt i Divielva. Av de radiomerkete laksene som oppholdt seg nedafor fisketrappa ble hele 60 % registrert langs en ca 2 km lang strekning fra Målselvfossen og nedover. Registreringen av de radiomerkete laksene tyder på at Divielva er den eneste tilløpselva som har betydning som gyteområde for Målselvlaksen. Basert på rapporterte gjenfangster, og på registreringer av oppvandrende laks i fisketelleren i fisketrappa, fant vi at bestandsstørrelsen i Målselva i 2009 var på ca 5 800 laks, derav ca 2 800 ovafor og 3 000 laks nedafor fisketrappa. Fangstratene var på ca 30 %, dog litt høyere for én- enn flersjøvinterlaks. Fangstraten på storlaks ovafor fisketrappa var i underkant av 28 %. Basert på den visuelle størrelsesvurderingen av oppvandrende laks registrert i videokameraet i fisketrappa, ble fangstraten på storlaks ovafor fisketrappa imidlertid beregnet til hele 80 %. Dette skyldes at en svært stor andel av storlaksene feilaktig blir karakterisert som mellomlaks på videoregistreringene. Dette fører også til at fangstrateestimatet på storlaks ovafor fisketrappa blir kraftig overestimert, samt at eggdeponeringen blir tilsvarende underestimert. Dersom fangstratene og eggdeponeringen skal kunne beregnes med rimelig høy presisjon må overvåkingen i fisketrappa forbedres vesentlig. Montering av ytterligere et kamera vil trolig avhjelpe dette. Gitt at bestandsestimatet og fangstrapporteringen er noenlunde korrekt, ble det trolig gytt mer enn 8 millioner lakseegg både ovafor og nedafor fisketrappa i 2009, dvs. totalt 16 millioner egg for hele vassdraget. Dette tilsvarer fire ganger flere egg enn hva som er antatt nødvendig for å nå gytebestandsmålet i Målselva.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Troms.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no