Publikasjon

Tittel Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune
Undertittel Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak
Forfattere Johnsen, S.I., Stand , D., Hansen , M., Biering , E. & Vrålstad , T.
År 2011
Kilde NINA Rapport 753: 27 s. + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2343-0
Referat

Den nordamerikanske arten signalkreps (Pasifastacus leniusculus) er bærer av krepsepestsmitte (Aphanomyces astaci), og ulovlig introdusert i Norge. Spreding av signalkreps, og dermed krepsepest, truer edelkreps (Astacus astacus) både i Norge og Europa. I august 2011 ble det fanget én signalkreps i garn i Skittenholvatnet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag som var bærer av krepsepest. Dette er det første funnet av ulovlig signalkreps utenfor Østlandsregionen. Bakgrunnen for denne rapporten er at Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Mattilsynet (MT) ønsket en bedre oversikt over situasjonen både med tanke på bestandsstatus og smitterisiko. Videre var det behov for en risikovurdering for smittespredning via rogn fra Genbanken på Haukvik da Genbankens vannkilde, Oppsalvatnet, også viser seg å ha signalkreps. For å vurdere forekomsten av signalkreps ble det brukt teiner og elektrisk fiskeapparat, samt gjennomført dykkeundersøkelser. Vann ble undersøkt for tilstedeværelse av A. astaci sporer ved hjelp av ultrafiltrering og etterfølgende molekylære analyser fra totalt 1000 liter vann fordelt på Skittenholvatnet, Oppsalvatnet, Spjøta og Genbanken på Haukvik. Det ble analysert ytterligere 10 signalkreps fra Oppsalvatnet med tanke på A. astaci bærerstatus. Basert på fangst per innsatsenhet og lengdefordelinger er signalkrepsbestandene i Skittenholvatnet, Oppsalvatnet og det mellomliggende elvepartiet (med Litløyvatnet) godt etablert. Temperaturforhold, lav trofigrad og lave nivåer av kalsium har trolig ført til bestandsutviklingen har gått sakte, og bestandene kan derfor ha vært i innsjøene i minst 15-20 år. Det ble ikke funnet tegn til signalkreps i Spjøta. Molekylære analyser av signalkreps fra Oppsalvatnet viste lav prevalens av A. astaci, og kun 20 % av de undersøkte individene herfra testet positivt. For de andre lokalitetene er ikke andel positive smittebærere kjent. Imidlertid ble det ikke påvist spor av A. astaci i vannprøver fra noen av lokalitetene, noe som indikerer lav A. astaci prevalens. Det er alltid en risiko for spredning av signalkreps ved at mennesker frakter den til nye lokaliteter. Bestandene i Hemne er imidlertid relativt lite tilgjengelige. Vannene er privat eide, og adgang begrenset av én låst bom for Oppsalvatnet og fire låste bommer for Skittenholvatnet. Det er en viss fare for egenvandring av signalkreps over dammen i Oppsalvatnet og ned i Spjøta. Det er imidlertid usikkert om signalkreps vil kunne etablere seg i Spjøta da de øvre delene av Spjøta ofte blir tørrlagt. Det er imidlertid enkelte kulper nedover i Spjøta hvor signalkreps kan antas å kunne etablere seg. Fare for spredning av krepsepestsmitte vurderes som minimal på generelt grunnlag inkludert inn i Genbanken. Samlet tyder resultatene på lav prevalens av A. astaci i signalkreps, i hvert fall i Oppsalvatnet som er Genbankens vannkilde. Videre er sporenivået av A. astaci er under deteksjonsgrense i 200 til 300 liter vann per undersøkte lokalitet (deteksjonsgrense ˜ 1 spore). Det sannsynliggjør at faren for smittespredning via vann og vektorer (biologiske og mekaniske) er minimal sammenlignet med faren for spredning under et utbrudd av krepsepest. Det er ingen edelkrepslokaliteter i direkte kontakt eller nærhet til det rammede området i Hemne. Trolig er det kun ulovlig forflytting av signalkreps som kan spre smitten videre og potensielt lede til et krepsepestutbrudd dersom de settes ut i edelkrepslokaliteter. Videre vurderes faren for smittespredning ut av Genbanken via desinfisert rogn som neglisjerbar forutsatt at Genbanken får på plass en tilfredsstillende løsning for skyllevann etter desinfeksjon. Desinfeksjonsprosedyre for rogn, det eneste biologiske materialet som forflyttes ut av Genbanken, er tilfredsstillende med tanke på eliminering av A. astaci. Ut ifra en totalvurdering er rogna å betrakte som risikofri med tanke på smittespredning. Avslutningsvis lister vi mulige tiltak som inkluderer jevnlig overvåkning av signalkrepsens bestandsutvikling og målinger av agensnivå i vann og kreps. Videre vil flytting av steinblokker (isbrytere) minst 15 cm vekk fra damveggen ved utløpet av Oppsalvatnet kunne bidra til en mer definert barriere for utvandring av signalkreps til Spjøta. Mulige tiltak som hardt fiske og kje misk sanering er kort kommentert med tanke på gjennomførbarhet og behov for konsekvensutredning.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no