Publikasjon

Tittel Kartlegging av strandmaurløve Myrmeleon bore 2011
Undertittel
Forfattere Endrestøl, A.
År 2011
Kilde NINA Rapport 765: 68 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2357-7
Referat

Strandmaurløve Myrmeleon bore (Tjelder, 1941) tilhører orden “Egentlig nettvinger” (Neuroptera, tidl. Planipennia). Strandmaurløve har en meget begrenset utbredelse i Norge langs kysten fra Telemark til Østfold. Den finnes ikke i indre Oslofjord, men gjør et sprang fra Vestfold og over til Østfold. Den er knyttet til varme, kystnære sandstrender, et habitat som både har begrenset utbredelse i Norge, og som er truet på grunn av menneskelig aktivitet. Den er derfor naturlig sjelden, med begrenset utbredelse samtidig som den er truet. Arten er derfor rødlistet som sterkt truet (EN) i Norge. Habitatene hvor strandmaurløve finnes, er avhengig av en form for forstyrrelse. Dette kan være av naturlige faktorer som vær og vind, men det kan og være i form av beite og slått eller annen menneskelig aktivitet. Truslene mot maurløvene er knyttet til at disse forstyrrelsene enten blir for intensive, noe som kan hindre at maurløven får konstruert trakter og jaktet, eller at de blir for ekstensive, altså at arealene gror igjen og at maurløven ikke lengre finner åpne sandarealer. På grunn av dette er det knyttet utfordringer til forvaltning av denne arten. I utkastet til faglig grunnlag for handlingsplanene for strandmaurløve ble det definert ni sikre lokaliteter og tre usikre, potensielle områder for arten i Norge. I tillegg finnes det en rekke potensielle områder som ikke er vurdert med tanke på strandmaurløve. Basert på behovet for å få avklart enkelte av de usikre områdene, er det foretatt en kartlegging av strandmaurløve på disse i 2011, samt på tilgrensende områder og enkelte andre potensielle områder. Områdene som er undersøkt, var først og fremst Søndre Sandøy (Hvaler), Asmaløy (Hvaler), øyene utenfor Fredrikstad, Råde og Rygge, Tjøme og deler av Larvik og Tønsberg. Det er gjennom disse undersøkelsene påvist en rekke nye lokaliteter for strandmaurløve i Norge. Samtlige av disse er for øvrig i Østfold, mens ingen ble påvist i Vestfold. Det er derfor åpenbart at Østfold er det fylke i landet med størst tetthet av strandmaurløve. Strandmaurløve må fremdeles sies å være en sjelden art i Norge, og hvor det på de fleste lokalitetene er betydelige påvirkningsfaktorer som truer artens eksistens. På en del av lokalitetene vil det være nødvendig å se på ulike tiltak for å begrense de negative påvirkningsfaktorene på strandmaurløvepopulasjonen slik at man sikrer dens fortsatte eksistens. Samtidig er det viktig å fortsette kartleggingen for å påvise mulig nye lokaliteter for arten, og da spesielt i nye regioner (Buskerud og Agder).

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no