Publikasjon

Tittel Forholdet mellom allmennhetens tilgang og privatlivets fred i bebygde strandområder
Undertittel Dokumentasjonsrapport med hovedfunn fra spørreundersøkelser til fire brukergrupper i Saltnes, Råde kommune.
Forfattere Wold, L.C., Vistad, O.I. & Skår, M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 756: 36 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer.
ISBN, ISSN 978-82-426-2346-1
Referat

Rapporten presenterer hovedfunn fra spørreundersøkelser blant 4 ulike grupper som bruker strandsona i Saltnes, Råde kommune. Brukergruppene er lokalbefolkning, hytteeiere, campinggjester og dagsbesøkende til Saltholmen. Rapporten gir mest plass til de tre første gruppene, siden de har fylt ut langt mer omfattende spørreskjema enn de dagsbesøkende. Ambisjonen med rapporten er først og fremst å presentere undersøkelsesmetodene og dokumentere bredden av resultater. Vi har valgt en kort, beskrivende og ganske detaljrik presentasjon, uten å diskutere resultatene. Det er fordi flere tema fra undersøkelsene blir både presentert og diskutert i egne artikler. Rapporten viser resultater på tre nivå: for respondentene samlet, særtrekk ved hver av og sammenligning av brukergruppene, samt særtrekk og sammenligning av respondenter som har hus/hytte ved strandkanten og de som ikke har det (sistnevnte gruppe inkluderer campinggjestene). Rapporten presenterer hvordan respondentene vurderer og opplever forhold knyttet til følgende to aspekt: 1. allmennhetens bruk og opplevelse av tilgang til strandsona 2. beskyttelse av privatlivets fred for beboere (inkludert hytteeiere) i strandsona De aller fleste respondentene oppgir at de bruker strandsona i Saltnes i fritida og de viktigste aktivitetene er avslapping i strandkanten, bading/soling, gåturer og båtbruk/fiske. Vi har tatt utgangspunkt i fire strand-/bruksområder i Saltnes: de to offentlige friområdene Saltholmen og Ellingstranda, den merkede kyststien, og resten av strandstrekningen mellom Saltholmen og Makrellrød (privat). Ellingstranda brukes lite, mens de øvrige tre områdene blir brukt en del, (målt på en skala fra 1 (aldri) til 5 (svært mye)). Lokalbefolkningen bruker områdene mer enn hytteeiere og campinggjester. De to offentlige friområdene både brukes mer og har større betydning for de som ikke har bolig eller hytte i strandkanten, enn for de som har det. Kyststien og strandkanten i Saltnes ser ut til å være likeverdige turruter for respondentene samlet, men campinggjestene foretrekker kyststien i noe større grad enn lokalbefolkningen. Respondentene opplever det som middels lett/vanskelig å komme seg ned til strandstrekningen mellom Saltholmen og Makrellrød, men mulighetene for å gå tur langs, og å oppholde seg i strandkanten (bading/soling m.m.) oppleves noe verre. Campinggjesten er den gruppa som synes mulighetene for opphold er dårligst. Ikke overraskende mener de som har hus/hytte med strandlinje at både tilgjengeligheten til, og mulighetene for både opphold og ferdsel er bedre enn de som ikke har eiendom med strandlinje. Blant alle respondentene mener 6 av 8 at de har lovlig rett til å ferdes langs denne private strandstrekningen, mens bare 1 av 8 mener de har lovlig rett til å oppholde seg (soling, bading m.m) på samme strekningen. Samlet sett opplever respondentene det å gå nær hus/hytter langs stranda mellom Saltholmen og Makrellrød som mer ubehagelig enn å passere nær sjøbuene på Saltholmen. Ubehaget er større når hus/hytter/sjøbuer er i bruk enn når de er folketomme. Lokalbefolkningen synes det er greiere å gå nær folketomme bygninger enn de to øvrige brukergruppene, men når hus/hytter/sjøbuer er i bruk så synes alle brukergruppene det er like ubehagelig. Respondentene mener at de som ferdes i strandkanten bør holde større avstand når de kommer nær hus/hytter langs stranda mellom Saltholmen og Makrellrød, enn når de kommer nær ei sjøbu på Saltholmen. Respondentene mener også (i gjennomsnitt) at de besøkende bør holde dobbelt så stor avstand til hus/hytte/sjøbu når de slår seg ned (bading, soling m.m.) sammenligna med når de «bare» går forbi. Strandkantbeboere mener at forbipasserende bør holde større avstand når de går forbi hus/hytter, enn det ikke-strandkantboere mener. Totalt ble seks av ti skisserte «forvaltningstiltak i konfliktfylte strandsoner» vurdert (i gjennomsnitt) som bedre enn middels gode (= 3, på en femdelt skala fra 1 (svært dårlig tiltak) til 5 (svært godt tiltak)). Bruk av informasjonsskilt som sier tydelig hva som er lov/ikke lov er det forvaltningstiltaket som vurderes som det beste. Både for dette tiltaket og for tiltaket om å bruke enkel merking med farge i strandkanten for å vise hvor allmennheten bør gå, var det ingen forskjeller i vurderingene mellom de ulike brukergruppene eller mellom strandkantbeboer og ikkestrandkantbeboer. Ferdselsfremmende tiltak ellers, som opparbeidelse av sti langs strandkanten og oppsetting av gangbruer der det er fysisk vanskelig å komme frem, sammen med pålegg av fjerning av privatiserende gjenstander og regulering av flere private områder til friområder for allmennheten var de fire øvrige tiltakene som ble vurdert som over middels gode. Oppsetting av gjerder eller hekk/busker for å markere grensen mellom innmark og utmark, samt forbud mot all ferdsel på privat strand nærmere enn 25 meter fra hus/hytte fikk alle skår under middels. Forbud mot bading/soling på privat strand nærmere enn 25 meter fra hus/hytte ble vurdert som et middels godt tiltak. For flere av tiltakene er det forskjeller mellom lokalbefolkningen og hytteeierne; lokalbefolkningen er mer positive til tiltak som fremmer allmenn ferdsel enn hytteeierne. Tilsvarende er også de som ikke har bolig/hytte i strandkanten mer positive til tiltak som fremmer allmenn ferdsel enn de som har bolig/hytte i strandkanten, og omvendt for tiltak som bedre sikrer privatlivets fred ved hus/hytte. Unntakene er altså de to førstnevnte tiltakene (informasjonsskilt og enkel rutemerking) som synes å imøtekomme «alles interesser». I gjennomsnitt opplever respondentene konfliktnivået i strandsona i Saltnes som noe under middels høyt (= 3,3 på en skala mellom 1 (ingen konflikter) og 7 (store konflikter)). Campinggjester og de som har bolig/hytte i strandkanten opplever lavest grad av konflikt. Ikkestrandkantbeboere opplever altså konfliktnivået noe høyere enn strandkantbeboere, men begge grupper markerer konfliktgrad under gjennomsnittsverdien.
Oppdragsgiver Norsk Forskningsråd, program Miljø 2015.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no