Publikasjon

Tittel Akutt skadeomfang og herkomst for sjøfugl etter Godafossforliset
Undertittel
Forfattere Follestad, A.
År 2012
Kilde NINA Rapport 811: 49 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2406-2
Referat

Etter forliset av det islandske containerskipet Godafoss ved på Kvernskjær, mellom Asmaløy og Kirkøy utenfor Hvaler i Østfold 17.februar 2011, ble det anslått at 112 m3 olje lakk ut i sjøen, og mange sjøfugler ble rapportert med oljeskader i fjærdrakten. Det ble satt i gang et omfattende arbeid med å begrense skaden, registrere skadeomfang og rydde opp i tilsølte områder. I regi av Kystverket ble det satt i gang miljøundersøkelser for å vurdere bl.a. det totale skadeomfanget på marint miljø etter forliset. NINA ble gitt ansvaret for å vurdere effekter på sjøfugl. Denne rapporten omfatter således arbeidet som ble igangsatt for å kartlegge akutt skadeomfang og vurdere hvilke sjøfuglbestander som ble rammet. Ærfugl var den arten som tilsynelatende ble sterkest rammet og rapporten fokuserer derfor mest på denne. NINA ble ikke mobilisert i forbindelse med selve ulykken, og har derfor hatt svært liten innvirkning på hvordan arbeidet i akuttfasen ble gjennomført. Det ble satt i gang en rekke tiltak for å dokumentere skadeomfang og disse er omtalt under. Kartlegging / tellinger Det er ikke gjennomført tellinger som kan vise om sjøfuglbestandene endret seg i løpet av akuttfasen for oljeutslippet fra Godafoss. Det ble i flere fylker talt bare noen få dager i den mest akutte fasen, og senere tellinger dekket bare i liten grad de samme områdene som tidligere. Dette kunne nok for en del skyldes de rådende og skiftende is- og værforhold, til dels med sterk kulde, som gjorde registreringene vanskelige å gjennomføre. Økt menneskelig aktivitet i området som ble berørt av oljen i dagene etter forliset, kan ha skremt fugl inn i områder de vanligvis ikke benytter. De gjennomførte registreringene av sjøfugl synes bedre strukturerte i Vestfold og Telemark, som hadde erfaringer fra tilsvarende arbeid etter Full City-ulykken, enn i de andre fylkene som ble berørt. Dette gjort det problematisk å vurdere resultatene i ettertid. En av grunnene til dette er at dekningsgraden (hvilke områder som ble talt) er mangelfullt dokumentert. Registrering av døde og oljeskadde individer En samlet vurdering av alle registreringer av oljeskadde og døde ærfugler viser at minimum 1000 ærfugler døde som en følge av forliset av Godafoss. Dette forutsetter at alle de oljetilsølte fuglene døde som en følge av tilsølingen, uavhengig av graden av tilsøling. Sannsynligvis er tallet betydelig høyere ettersom oljeskader på hunner kan være vanskelig å oppdage på grunn av den mørke fjærdrakten. Erfaringer fra andre oljesøl viser at ærfuglene er svært sårbare for selv små flekker med olje, så dette representerer en rimelig antagelse. Når is- og værforholdene under miljøundersøkelsene tas i betraktning, vil vi anslå at det reelle tallet på ærfugl som omkom som følge av forliset ligger et sted mellom 1500 og 2000 individer, dvs. tilsvarende anslaget for Full City, men det kan også ha vært høyere enn dette. Tilsvarende vurdering for andre arter enn ærfugl viser at minimum 1000 andre sjøfugler døde som følge av Godafoss-forliset. Enkelte arter (de som ikke alltid må hente maten på sjøen) kan overleve med små oljeskader, men kuldegradene tatt i betraktning, gjelder nok dette bare et lite antall ved dette oljeutslippet. Ut fra en helthetsvurdering synes det rimelig å anta at i størrelsesorden 1500 individer av andre sjøfuglarter enn ærfugl strøk med som en følge av forliset av Godafoss. Spesielt for denne ulykken var at så mange som 90 knoppsvaner ble skadet av oljeutslippet. Herkomst for rammede ærfugler Både post mortem-analysene av ærfugl, og tidligere analyser av ringmerkingsresultater, sannsynliggjør at det i stor grad var lokale ærfugler som ble rammet av oljesølet etter forliset av Godafoss. Bestandsovervåking Tellinger av ærfugl og store måker på noen få hekkelokaliteter i Vestfold, indikerer at oljeutslippet kan ha hatt negative effekter for hekkebestanden i noen områder for både ærfugl, svartbak og gråmåke. Sildemåken, som bare i liten grad overvintrer langs norskekysten, viste derimot ingen endring i hekkebestanden. Dersom bestandsnedgangen for svartbak og gråmåke er reell, kan det ta flere år før bestanden tar seg opp igjen innenfor akuttområdet. Videre arbeid. Hekkebestanden av ærfugl langs Skagerrakkysten har vært overvåket årlig siden slutten av 1980-tallet. Denne lange tidsserien har meget stor verdi som bakgrunnsmateriale for å kunne evaluere langtidseffektene av forliset av Full City og nå Godafoss. I de kommende årene vil utviklingen i hekkebestanden i området som ble påvirket av oljesølene bli fulgt nøye, og sammenlignet med utviklingen i kontrollområder på andre deler av Skagerrakkysten. Det er utfordrende å gjennomføre en oljevernaksjon og oppfølgende miljøundersøkelser under så røffe vær- og temperaturforhold som rådet etter Godafoss-ulykken, og med et såpass stort influensområde. Dette stiller krav til bedre planlegging av beredskapen, slik at miljøundersøkelser ved framtidige utslipp kan fremskaffe et best mulig datagrunnlag for å vurdere både kortsiktige og langsiktige effekter på sjøfuglbestandene. Det ligger således et betydelig forbedringspotensial i å videreutvikle registreringsmetodikk, bl.a. for å kunne telle hanner og hunner av ærfugl hver for seg. Hos de fleste andefugler har hunnene en mørk fjærdrakt som gjør det vanskelig å registrere små oljeskader.
Oppdragsgiver Kystverket.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no