Publikasjon

Tittel Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet
Undertittel Status og leveområde
Forfattere Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen , R., Andersen, R. & Panzacchi, M.
År 2012
Kilde NINA Rapport 800: 102 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2395-9
Referat

I forbindelse med revisjon av fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet (nå kalt regional plan) er det behov for oppdatert beskrivelse og kartlegging av reinens områdebruk i Snøhetta og Knut-shø villreinområde. Vi har her satt sammen en rekke kvalitative og kvantitative data fra lange tidsserier for å gi et bilde av leveområdene og tilhørende villreinbestander her. Innhenting og bruk av stedfestede flokkobservasjoner fra ulike deler av området har vært tillagt stor vekt. Dette er gjort for å styrke grunnlaget for framstilling av områdebruken på kart, og for-ståelse av reinens livsgrunnlag i området. Fjelloppsynsmennene i områdene har bidratt med erfaringskunnskap om reinen sin områdebruk over lengre tidsperioder. Det er ellers hentet data fra kommunevise viltkart og en rekke skriftlige arbeid fra tidligere. Gjennom møter med grunn-eiere og lokalkjente har vi fått overført mye av lokalkunnskapen om villreinens arealbruk til kart. Totalt har vi hatt tilgang til 10 010 stedfestede flokkobservasjoner som er registrert i perioden 1903-2011. Hovedtyngden av slike innsamlede data er fra perioden 1970-2011. Snøhetta- og Knutshøområdet har tidligere vært en del av et større, sammenhengende villrein-område i Dovre-Rondane-regionen. I Knutshø har reinen en gunstig fordeling av årstidsbeiter og det meste av leveområdet er frodig og produktivt, siden det ligger innen geologisk rike om-råder. Store fangstanlegg i grenseområdene mot Snøhetta, Rondane og Forollhogna, gir grunn til å tro at det tidligere har vært stor utveksling av dyr mellom disse områdene. I tillegg til villrei-nens allsidige områdebruk, som er resultat av at reinen har et ”vandrende” levevis, vil også endringer i bestandstettheten og annen naturskapt påvirkning ha stor betydning for arealbru-ken. I Snøhettaområdet er fordelingen av årstidsbeiter mer ujevn enn i Knutshøområdet. Her utgjør vinterbeitet minimumsfaktoren, mens sommerbeitet har stor utbredelse og lang vekstse-song. Store fangstanlegg i grenseområdene mot Rondane og Knutshø gir klare indikasjoner på tidligere sesongtrekk over Dovreaksen. Ulike tilnærminger til en ytre avgrensing av villreinen sine leveområder har vært benyttet tidli-gere. Tellende areal er eksempel på en slik avgrensning. Etter forskrift om forvaltning av hjor-tevilt og bever skal villreinnemnda godkjenne alt snaufjell som tellende areal. Videre kan vill-reinnemnda også godkjenne skogområder som jevnlig er benyttet. Den ytre biologiske grensa med tilhørende funksjonsområder i denne rapporten er inntegnet på grunnlag av informasjon fra stedfestede tellingsdata, stedfestede tilfeldige flokkobservasjoner, kommunale viltkart, erfaringskunnskap fra området, fangstminner, beitekart og GPS-data. Denne grensa er det vi på nåværende kunnskapsgrunnlag kan skissere. Under arbeidet med rapporten har vi fått tilgang til så vel kvalitative som kvantitative data av et betydelig omfang. Kontinuerlig overvåkning av bestand og arealbruk, samt erfaringskunnskap generert gjennom fjelloppsynet har også vært en styrke. Vi har derfor hatt et godt grunnlag for å drøfte og skisse-re reinens ulike årstidsbeiter. Trekkmønster og forflytning i Knutshø er noe mindre markert enn det vi ser i Snøhetta. Dette er dels et resultat av rolig fjellandskap (topografiske forhold), avvekslende og rikt beite til alle års-tider og korte avstander innen leveområdet som sådan. I Snøhetta har store deler av området variert og opprevet topografi, men områdene lengst i øst mot Dovreaksen har roligere landfor-mer. Det er også her de største vinterbeiteressursene i området finnes. Beitene er betinget av naturgitte forhold som topografi, berggrunn og nedbør. Kalvingsområdet har i Snøhetta en sentral/nord-nordøstlig lokalisering, men dette har forflyttet seg sterkt over tid. De rene barmarksbeitene i Snøhettaområdet er i hovedsak konsentrert til de vestlige og nordvestlige områdene, og i Knutshøområdet til de østlige og nordøstlige delene av området. Helårsbeitene er i Snøhetta hovedsakelig konsentrert til de sentrale og østlige delene av om-rådet og i Knutshøområdet til de sentrale og vestlige delene av området. Aksen Dombås–Kongsvoll er godt dokumentert som et tidligere viktig trekkområde mellom Snøhettaområdet og Rondane/Knutshø. I dag er det trolig ingen utveksling av rein mellom dis-se områdene på grunn av trafikkårer og infrastruktur på strekningen. GPS-data tyder på at Hjerkinnhø kan være sentral med tanke på utveksling Snøhetta–Knutshø og at Fokstua-området er sentralt med tanke på utveksling mellom Rondane Nord og Snøhetta. Områdene øst for Dovremassivene har en nøkkelfunksjon for bestanden i Snøhettaområdet, både som beiteområde (vinterbeite) og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt dis-se fjellmassivene. GPS-data viser som forventet stor tetthet av lokaliseringer i vinterhalvåret (november–mars). Plottene viser en avtagende tetthet mot Snøheimvegen (særlig de nedre deler) og mot de bebygde områdene og anleggene rundt Hjerkinn. Om våren og forsommeren er det relativt liten tetthet av dyreposisjoner her, da fostringsflokkene på denne tiden er i Sunn-dals- og Oppdalsfjellene i kalvings- og oppvekstområdene. Fra juli-august av tiltar tettheten av GPS-posisjoner igjen i Hjerkinnområdet utover mot høsten og vinteren. Slik sett synes det som tiden seinvinter/vår/forsommer er de minst utsatte periodene for reinen her i dag (fostringsflok-kene). Dette mønsteret kan imidlertid endre seg over tid, i forhold til reinens pulserende areal-bruk. Eksempler på dette ser vi både i vekselbruken av vinterbeiteområder og i kalvingsland. I forbindelse med turisttransport over aksen fra Hjerkinn/Kongsvoll mot Snøhetta er det viktig at en finner skånsomme løsninger for reinen, slik at vandringsrommet rundt Dovremassivene får fungere mest mulig optimalt. Dalsida og Torbudalen er dalfører som skjærer seg diagonalt gjennom Snøhettaområdet og deler det i to. Dokumenterte kulturspor og annen informasjon viser at det tidligere har vært stor trekkaktivitet av rein over disse dalførene (særlig Dalsida). Etter omfattende vassdragsregule-ring, veg- og hyttebygging er viktige funksjonsområder og knutepunkt neddemt/bygget ned. Forvaltningen har i lang tid vært opptatt av å finne fram til avbøtende tiltak her. I løpet av 1980-åra har en klart å få etablert en livskraftig bestand i vestområdet igjen. Fostringflokkene her har i en årrekke hatt årlige trekk over Aura vest for Aursjødammen og inn i Stordalsområdet. Disse er kjent som viktige trekkområder tidligere også, men knutepunktet mellom vest- og østområ-det over Torbuhalsen har vært lite brukt. De siste åra har imidlertid GPS-data vist interessante utviklingstendenser i disse områdene. Det kan nå se ut som om reinen i større grad enn tidlige-re er i ferd med å bevege seg inn mot Torbuhalsen på senvinteren, og ta seg videre inn i de nordvestlige deler av østområdet. Det er grunn til å følge denne situasjonen nøye i åra fram-over og se på disse trekkmulighetene framfor alternativ plan om tiltak/kunstig tange ved Gås-bu. Det vil være viktig å unngå brøyting av Eikesdalsvegen tidligere enn dagens plan, for å unngå forstyrrelser i trekkperioden på vårvinteren i området vest for Aursjødammen. Det er vik-tig at disse to knutepunktene som her er nevnt blir sett i sammenheng. Områdene rundt Snøfjelltjønnin utgjør en sårbar flaskehals for reinen når flokkene kommer vestfra og skal ut til vinterbeitene i Soløyfjellet/Gråurfjellet. Bruken av veg, hytter, turiststi og merka snøscooterløype er antatt å redusere reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet. Samla sett viser både de GPS-merka dyras bruk av dette området, beitekart, habitatmodeller og tidligere observasjoner og tellinger at denne tangen er et potensielt viktig beiteområde for reinen. Soløyfjellet var regnet for å være et av de viktigste vinterbeiteområdene på 1980-tallet. Våre data her viser at konfliktpotensialet knytta til villrein er størst gjennom senhøsten og vintersesongen. Flere fokusområder i Knutshø innehar svært viktige kvaliteter, ikke minst som knutepunkt for reinens trekk mellom viktige funksjonsområder. Eksisterende vegnett genererer mye tra-fikk/ferdsel og forstyrrelser sentralt i reinens leveområde her. Vegtraseene er mye trafikkert i barmarksesongen og er påpekt som en barriere for reinens trekk og bevegelser. Foruten veg-trafikk i barmarksesongen er det også snøskutertrafikk langs vegtraseene i vintersesongen. Hver hytteenhet ved Orkelsjøen (67 hytter) har for eksempel dispensasjon for 10 turer i vinter-sesongen. Det vil være spesielt uheldig for reinen dersom det etableres vegforbindelse fra Hå-nåbekksetra over til Setaldalen. Dette vil medføre at en får gjennomfartsveg gjennom Knutshøområdet og potensiale for en antatt betydelig økning i vegtrafikken her og tilhørende utfart. Dette gjelder også for en eventuell vegparsell Bekkelægret–Drotningdalen. som vil med-føre at en får gjennomfartsveg gjennom Vinstradalen til Folldal. Tilsvarende gjelder også for området mellom Dølvadsetrene og strekningen mellom Storinnsjøen og Innerdalsmagasinet. Som eksempel på avbøtende tiltak vil det være gunstig å flytte parkeringsplassen ved Ryin lengre mot øst, da denne har en uheldig lokalisering i forhold til reintrekket her. Etablering av et strengt reguleringsregime i forhold til vegtrafikk under jakta og snøskutertrafikk om vinteren vil være gunstig i forhold til reinens bevegelsesmuligheter over vegparsellene beskrevet under fokusområdene i Knutshø. Villreinutvalget- og nemnda bør være representert i en prosess hvor det utarbeides regler for trafikkregulerende tiltak. Snøhettareinen og dens leveområde har vært gjenstand for mange store forskningsprosjekt opp gjennom årene, og den siste tiden med banebrytende GPS-undersøkelser. Det foreligger derfor et omfattende vitenskapelig materiale fra dette området. Dette har vært en styrke i ar-beidet med å sammenfatte eksisterende kunnskap om reinens arealbruk i området, og i forsla-gene til hvilke inngrep/begrensinger som bør fokuseres i et langsiktig forvaltningsperspektiv. Det er utarbeidet arealbrukskart hvor alle resultater i form av funksjonsområder og fangstmin-ner er kartfestet (vedlegg 7). De samme dataene (utenom fangstminner) er digitalt tilgjengelig via Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase, innsynsløsningen villreinklienten (http://dnweb12.dirnat.no/wmsdn/villrein.asp).
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no