Publikasjon

Tittel Holdninger til store rovdyr i Norge og Sverige
Undertittel En komparativ studie av holdninger til rovdyr og rovviltforvaltning
Forfattere Krange, O., Tangeland, T., Sandström , C. & Ericsson , G.
År 2012
Kilde NINA Rapport 879: 68 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2475-8
Referat

Norge og Sverige deler rovviltstammer. I begge land har populasjonene av ulv, bjørn, jerv og gaupe økt gjennom flere tiår. Situasjonen stiller politikk og forvaltningen overfor store utford-ringer. Folks ulike oppfatninger om rovdyra og rovdyrforvaltningen er viktige elementer i dette. I rapporten sammenligner vi tall fra norske og svenske surveyundersøkelser hvor respondente-ne er bedt om å ta stilling til en rekke spørsmål som handler om rovdyr og rovviltforvaltning. Fire utvalg sammenlignes: Et nasjonalt utvalg fra Norge (N=3000), et nasjonalt utvalg fra Sve-rige (N=490), et utvalg fra rovdyrområder i Norge (N=1002) og et fra rovdyrområder i Sverige (N=5395). Utvalgsstørrelsene og også datainnsamlingsmetodene varierte ganske mye. Derfor kan det være metodologiske forklaringer på flere av funnene som gjøres. Analysestrategien er todelt. Først (kapittel 3) sammenlignes fordelingene på en serie variabler som måler ulike sider ved rovdyrproblematikken. Deretter (kapittel 4) sammenlignes forklaringskraften til en predik-sjonsmodell for holdninger til ulv. Et hovedinntrykk er at Norge og Sverige, som forventet, ligner hverandre mye. For det første er rovdyra populære i begge land, og uavhengig om man bor i rovdyrområder eller ikke. Det er også mange som kunne tenke seg å ha rovdyra i nærheten av eget bosted, men vi fant også spor av en mulig ”Not in my back yard-effekt” i alle utvalgene. Bestandsmålene for rovdyr har stor aksept i begge land. I rovdyrområdene var det vanligere å ville redusere bestandsmålene enn det var å ville øke dem. I de nasjonale utvalgene var forholdet motsatt. Det er et mønster vi ser i begge land. De var også stor enighet om hvilke forvaltningstiltak som var mest legitime. Gjerder og merking har stor oppslutning, mens gift og hiuttak har lav legitimitet. Hovedmønstrene er like når vi sammenligner Norge og Sverige. Forskjellene mellom landene handler mest om nivåer og detaljer. Det kan se ut til at rovdyra er litt mer populære i Sverige enn i Norge, og svenskene er i noen grad mer lojale mot forvaltningen enn de norske respon-dentene. En viktig forskjell er at forskjellen mellom utvalgstypene er større i Sverige enn i Nor-ge. Det kan tyde på en sterkere polarisering mellom by og land i Sverige. På dette punktet må vi imidlertid være varsomme med å trekke bombastiske konklusjoner. De nokså ulikt sammen-satte utvalgene fører til at vi ikke kan legge for stor vekt på prosentdifferanser og enkeltestima-ter Som en avsluttende analyse testet vi en prediksjonsmodell for holdinger til ulv i alle fire utvalg. Modellen besto av fire blokker med variable. Blokk 1: Kjønn, alder og utdanning, Blokk 2: Om man tror det finnes ulv der man bor, om man er redd for å treffe ulv, Blokk 3: Størrelse på bo-sted, S tørrelse på bosted, størrelse på fars oppvekststed og størrelse på mors oppvekststed. Blokk 4: Interesse for å være i naturen, Viktig at det fins ville dyr der du bor, Grunnleggende innstilling til jakt, Drevet med jakt i løpet av de siste fem årene og synet på omfanget av natur-områder i Norge/Sverige som er vernet. Basert på modellen har følgende person størst sann-synlighet for å ville ha ulv i Norge: En ung person med høy utdannelse, som ikke tror det fins ulv der han/hun bor, som ikke er redd for å møte ulv i naturen, har vokst opp i en by, syns det er viktig med ville dyr der ha/hun bor, er skeptisk til jakt, har ikke jaktet de siste fem årene og som syns for lite natur er vernet. Modellen hadde god forklaringskraft (R2adj.> .30) i alle utvalg bort sett fra i det nasjonalt representative utvalget fra Sverige. Det kan være metodologiske grunner til funnet, men framtidig forskning burde forsøke å studere holdninger til rovdyr i sam-menheng med maktfordelingen mellom urbane og rurale områder i de to landene.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no