Publikasjon

Tittel Forskeres vurdering av usikkerhet i Naturindeks for Norge
Undertittel En kunnskapssosiologisk studie
Forfattere Figari, H.
År 2012
Kilde NINA Rapport 890: 64 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2489-5
Referat

Naturindeks for Norge er et mål på tilstanden for biologisk mangfold. Men i likhet med andre nøkkelbegreper i samfunnsdebatten om naturen og miljøet, slik som "klima" og "økosystemtje-nester", er "biologisk mangfold" noe mer enn en teoretisk definert størrelse. Selv om det fester seg detaljerte vitenskapelige definisjoner til slike begreper, er det innenfor rammen av en bre-dere politisk og sosial virkelighet at de fylles med mening og blir en del av den offentlige kom-munikasjonen om menneskers forvaltning av naturressursene. Samtidig som det forhandles om vitenskapelige begreper i det offentlige rom, er forskere i sta-dig større grad forventet å produsere, ikke bare empirisk solid, men også transparent kunnskap som både er et resultat av og inviterer til kommunikasjon og forhandlinger med lekfolk, og som er direkte anvendbar i forvaltningen av naturresursene. Prosessen rundt etableringen av en naturindeks for Norge representerer en verdifull kilde til kunnskap om hvordan slike endrede betingelser for produksjon av kunnskap forstås og håndteres av forskerne selv. I rapporten belyses forskeres forståelse av usikkerhet innenfor rammen av arbeidet med natur-indeksen. Videre settes denne forståelsen i sammenheng med hvilket meningsinnhold de til-legger naturindeksen og det indeksen er ment å skulle si noe om, nemlig biologisk mangfold. Resultatene i rapporten bygger på dybdeintervjuer med forskere fra ulike vitenskapelige insti-tusjoner, som alle har deltatt i naturindeksarbeidet, belyst og diskutert ved hjelp av noen kunn-skapssosiologiske perspektiver på usikkerhet og på hvordan man kan gå frem for å studere prosesser rundt etablering av ny kunnskap. En kvalitativ innholdsanalyse av intervjumaterialet gjorde det tydelig at vitenskapelig usikkerhet handler om noe mer enn de formene for usikkerhet man kan vurdere og formidle ved hjelp av konvensjonelle, numeriske metoder. Samlet ga informantene uttrykk for ambivalens i forhold til egen deltakelse i prosessen med å etablere en naturindeks. På den ene siden stilte de seg spørrende til om det er riktig og formålstjenlig å komprimere så komplekse økologiske enheter og sammenhenger til ett standardisert mål. De løftet videre frem forhold knyttet til arbeidspro-sessen, bruk av ekspertvurderinger og utvalg av indikatorer som kilder til underliggende usik-kerhet. Mest av alt var de opptatt av den iboende usikkerheten som fulgte med identifikasjonen av en referansetilstand som den faktiske tilstanden skulle måles i forhold til. Definisjonen av en slik idealtilstand reiser spørsmål om hva slags natur det er vi tilstreber, og dermed også om hva som er hensikten med naturindeksen. På den annen side understreket så godt som alle biologene at det er et stort behov for å sammenfatte økologisk kunnskap, slik at man kan få en bedre forståelse av de enkelte økosystemene og interaksjonen mellom dem. Videre oppfattet de fleste av dem de aggregerte resultatene som en intuitivt god beskrivelse av tilstanden for biologisk mangfold. Tross en rekke identifiserte kilder til usikkerhet, beskrev de selve utfallet av naturindeksarbeidet som meningsfullt. I rapporten knyttes forskernes ambivalens til Robert Mertons formulering av en vitenskapelig etos, der normen om "organisert skepsis" kommer i konflikt med et ønske om å bidra med nyt-tig og anvendbar kunnskap. Videre koples funnene til forskernes forståelse av biologisk mang-fold, og til det som kan tolkes som en symbolsk konflikt mellom operasjonaliseringen av biodi-versitet i naturindeksen og intuitive oppfatninger av biodiversitet som "urørt" natur.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no