Publikasjon

Tittel Verdier av økosystemtjenester i skog i Norge
Undertittel
Forfattere Lindhjem, H. & Magnussen , K.
År 2012
Kilde NINA Rapport 894: 80 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.
ISBN, ISSN 978-82-426-2494-9
Referat

Norske skoger gir opphav til en rekke, viktige goder og tjenester – økosystemtjenester. Rapp-ortens formål er å gjennomgå eksisterende studier og gi eksempler som dokumenterer betyd-ningen av økosystemtjenestene fra norsk skog for folks velferd enten gjennom bruk av økono-miske verdsettingsmetoder eller ved å synliggjøre kvalitativt eller kvantitativt. Vi har også for-søkt å belyse noen sammenhenger mellom økosystemtjenester, for eksempel ved å påpeke synergier eller avveininger. Der det mangler gode norske studier eller statistikk, bruker vi illus-trasjoner fra de andre nordiske landene (eller fra litteratur utenfor Norden). Vi har lagt vekt på å gi gode, objektive beskrivelser av hele spekteret av goder og tjenester den norske befolkning kan få fra skogmiljøer i Norge. Det inkluderer støttende, regulerende, produserende og kultu-relle tjenester. Basert på vår gjennomgang av litteratur og statistikk (supplert med egne anslag) er det særlig fem hovedgrupper av tjenester fra skog som peker seg ut som sentrale, i samfunnsøkonomisk forstand: (1) Karbondeponering og -lagring (regulerende); (2) Tømmer og trevarer (produser-ende); (3) Utmarksressurser og rekreasjonsverdi forbundet med jakt (produserende og kultu-rell); (4) Rekreasjonsverdier forbundet med «hverdagsaktiviteter» som skogsturer, trening osv.(kulturell) og (5) Ikke-bruksverdier knyttet til bevaring av naturmangfold (kulturell). Vi har ikke funnet studier som har vurdert betydningen av de støttende tjenestene. Disse er selvfølge-lig viktige, men først og fremst som mellom-tjenester for de slutt-tjenestene folk drar nytte av direkte. De fem kategoriene ovenfor er anslått å ha årlige tjenestestrømmer av stor betydning for folks velferd, trolig opp mot flere milliarder kroner for hver strøm. Verdianslagene i kroner er grove og kun ment som illustrasjon. Skal en komme til mer presise anslag må grundige, nyere studier for dette formålet gjennomføres. En kan imidlertid også slutte av å se på omfanget av tjenestestrømmene per år (uten å anslå økonomisk verdi) at de er av stor betydning. Det er ikke vanntette skott mellom tjenestekategoriene. For eksempel vil rekreasjon (3 og 4) gi indi-rekte gevinster for mental og fysisk helse. Videre er bioenergi en del av debatten om karbon-deponering og -lagring. Goder og tjenester som sopp, bær og skogbasert (kommersiell) turis-me er av mindre betydning i Norge i dag. Det betyr ikke at enkelte av tjenestene ikke kan være viktige, for eksempel lokalt, men det totale bildet peker mot de fem tjenestekategoriene. En kan trolig totalt sett øke dagens verdi av disse tjenestestrømmene ved å ta hensyn til de avveiningene som eksisterer mellom tjenester. For eksempel, er det trolig slik at en kunne øke rekreasjonsverdiene ved i større grad å tilrettelegge for friluftsliv i skogområder nær store be-folkningssentra. Dette vil gå noe på bekostning av skogbrukets produserende tjenester. Det er også klare tegn til at elgbestanden er altfor høy, noe som betyr at rekreasjons- og produseren-de tjenester forbundet med jakt går på bekostning av vanlig skogbruk, biologisk mangfold og trafikksikkerhet. Med unntak av beregning av markedsverdier for tømmer og trevarer, er det forholdsvis få norske studier som undersøker økonomiske (eller andre) verdier forbundet med økosystemtjenester i skog. Totalt sett er det et ganske spinkelt kunnskapsgrunnlag for en grundig norsk TEEB-oppfølging på skogområdet. Flere gode studier, både av omfang av tje-nestestrømmene og verdier og endringer i disse, er nødvendig for å komme videre med klare prioriteringer og utforming av virkemiddelbruk framover. UK National Ecosystem Assessment (2011, pågående) er et lysende eksempel på hvordan samarbeid mellom naturvitere, økono-mer, og andre samfunnsvitere om vurdering av økosystemtjenester, kan resultere i svært be-slutningsrelevant informasjon om hvordan Storbritannia bør innrette sin politikk i framtiden for å få mest mulig igjen fra sine økosystemer. En norsk versjon av dette programmet, kunne være en passende ambisjon for Norge som oppfølging av den kunnskapsgjennomgangen som nå gjøres i regi av det norske utvalget.
Oppdragsgiver Miljøverndepartementet.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no