Publikasjon

Tittel Modellering av tap av tamrein til rovvilt – en risikomodell
Undertittel
Forfattere Herfindal , I., Brøseth, H., Kjørstad, M.A., Linnell, J.D.C., Odden, J., Persson , J., Stien, A., Tveraa, T. & Ersson , L.
År 2012
Kilde NINA Rapport 819: 33 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2414-7
Referat

I januar 2011 fikk NINA i oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å vurdere om tilgjengelige forskningsdata kunne brukes til modellering av risikobasert erstatning for tap av tamrein til rovvilt. Oppdraget ble gitt med grunnlag i at prosjektgruppa for utredning av erstatningsordning for tamrein ønsket en vurdering fra NINA om det var mulig å lage en modell for erstatning for tap av tamrein til rovvilt som en funksjon av reintall, rovviltfaglige vurderinger og reindriftsfaglige vurderinger. NINA konkluderte med at det var mulig å modellere tap av rein til rovvilt med bakgrunn i forskningsdata, men at datagrunnlaget for enkelte regioner og arter var utilstrekkelig slik at modellen på nåværende tidspunkt ikke ville gi sikre estimater. Tre hovedområder for ny kunnskap ble pekt på: (1) Gode data på bestandsstørrelser og drapsrater var kun tilgjengelig for gaupe og jerv. (2) Det manglet kunnskap om hvordan rovviltets drapstakter på tamrein varierte med tilgangen til alternative byttedyr. (3) Det manglet kunnskap om hvordan rovviltets drapstakter varierte med reinens kroppskondisjon. Det ble også pekt på at forvaltningen burde ta stilling til om tap til rovvilt som utløses som en følge av sult i reinflokkene skulle kompenseres for, da det har blitt pekt på at kompensasjon for slikt tap i Norge er en viktig årsak til at reindriften i enkelte områder ikke er økologisk bærekraftig. Sommeren 2011 ble NINA bedt av Naturvårdsverket (NV) å vise hvordan tilnærmingen som ble brukt i Norge ville fungere basert på svenske data om reindrift og rovvilt. Risikomodellen som ble utviklet i Norge forutsetter at reinens områdebruk gjennom året er kjent. Digitalt kartgrunnlag som beskriver områdebruken gjennom året, og da særlig bruken av områder som deles mellom flere samebyer var ikke tilgjengelig. Derfor ble fire samebyer med kjente beiteområder (Handölsdalen, Tåssåsen, Mitådalen og Tuorpon) valgt ut som eksempler i modelleringen av tapsrisiko. Beregnet tap fra risikomodellen ble vurdert mot tap basert på data over reintall og slakteuttak levert av Sametinget i Sverige. Denne sammenligningen avklarte to forhold: (1) Modellen kan gi estimater for tap som samsvarer bra med det som kommer fram gjennom de offentlige reintallsstatistikkene. (2) For enkelte områder og år, er det imidlertid stort avvik mellom beregnet tap til rovvilt og tapet som reineierne opplever. Våre analyser viste videre at enkelte samebyer har store tap (negativ bestandsvekst) som best forklares av tetthetsavhengige prosesser som reduserer mattilgangen og øker sårbarheten overfor ugunstige klimatiske forhold vinterstid. I Norge er det vist at slike forhold øker tapene av rein til rovvilt, og dette er trolig også tilfelle i Sverige. Det er behov for studier som bedre avklarer hvordan risiko for tap av rein til forskjellige rovdyrarter varierer gjennom året og hvordan denne risikoen påvirkes av reinens kroppskondisjon og driftsmessige forhold. Dette gjøres best ved å gjennomføre større integrerte studier av rovvilt og tamrein i de samme områdene.
Oppdragsgiver Naturvårdsverket, Sametinget.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no