Publikasjon

Tittel Reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget
Undertittel
Forfattere Sundt-Hansen, L., Karlsson, S. & Johnsen, B.O.
År 2013
Kilde NINA Rapport 954: 33 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
ISBN, ISSN 978-82-426-2559-5
Referat

Laksepopulasjonen i Bjerkreimsvassdraget har etter at kalking av deler av vassdraget ble star-tet opp i 1996 hatt en svært positiv utvikling, med økt ungfiskoverlevelse og også økte fangster. Storåna i Bjerkreimsvassdraget har derimot vært preget av dårlig vannkvalitet grunnet lav pH. På bakgrunn av planene om å sette opp en kalkdoserer ovenfor anadrom strekning i Storåna i 2013 er det forventet at vannkvaliteten vil bedres betraktelig og at forholdene vil ligge til rette for en reetablering av laks. Denne rapporten inneholder resultatene fra en fysisk kartlegging av Storåna i Bjerkreims vass-draget der skjulmuligheter for lakseunger har blitt målt, i tillegg til substrattyper og mesohabitat. Rapporten inneholder også en detaljert plan for reetablering av laks i Storåna, med plan for utsettingsvirksomhet og for vurdering av måloppnåelse og kriterier for avslutning av kultivering. Ulike habitattyper i elva vil gi ulik bærekraft for forskjellige livsstadier av laksunger. Dette er viktig å ta hensyn til ved reetablering av laks i vassdraget og ved valg av utsettingsstrategi, bå-de med tanke på hvilke livsstadier man setter ut (rogn, yngel, settefisk) og i hvilke mengder dette settes ut. Substratet i Storåna domineres av relativt stor stein (mellom 12-35 cm) som er jevnt fordelt i vassdraget. Den fysiske kartleggingen viser at Storåna generelt har svært god skjultilgang for laksunger og ligger høyt i antall skjul sammenlignet med andre elver der lignen-de undersøkelser har blitt gjort, som i Orkla og Kvina. Skjultilgangen er ikke en begrensing for produksjonskapasiteten for Storåna. Resultatene fra tidligere reetableringsprosjektene har vist at rognplanting er et effektivt virke-middel i arbeidet med å reetablere nye laksestammer. Gytebestandsmålet (GBM) for Storåna er foreslått satt til 2 egg/ m2 og områder i elva som domineres av sand og berg antas å være uegnet som oppvekstområder for ungfisk og som gyteområder. Arealet i elva som er beregnet som gunstig i forhold til skjultilgang er 313 334 m2, i disse områdene dominerer substrat av ty-pe grus, stein og stor stein. Det er foreslått to alternativer for kultivering av Storåna; alternativ 1 der rogn plantes på hele det gunstige arealet av elva, og alternativ 2 der rogn plantes ut i halvparten av det gunstige arealet (øvre del), for å unngå at kultivert yngel skal konkurrere med naturlig gytt laks og skape vanskeligere oppvekstforhold for disse. Det siste alternativet vil gjø-re det enklere å verifisere om det skjer en naturlig reetablering i Storåna og etter vår mening det beste alternativet. Ved en reetablering bør prinsippene for genetisk basert kultivering følges, der man kan identifi-sere foreldre til utsatt fisk ved hjelp av molekylærgenetiske metoder, med tilnærmet 100 % sik-kerhet. Disse prinsippene gjør det mulig å skille mellom villprodusert og kultivert yngel i etter-kant, noe som er viktig for å kunne følge reetableringsprosessen. Ett kriterium for avslutning av kultivering innebærer at gytebestandsmålet er oppnådd i 3 av 4 år, eller en 75 % gjennomsnitt-lig måloppnåelse. Et annet kriterium for måloppnåelse er at tetthet av 0+ og eldre laksunger er tilnærmet like det som er forventet ut fra et GBM på 2 egg/m2. Storåna har et stort potensial for en levedyktig laksestamme, ved en bedret vannkvalitet. Vi foreslår en plan for utsetting, der øyerogn settes ut, basert på stamfisk fra Bjerkreimselva. Kul-tivering av fisk for reetablering av Storåna, bør følge prinsippene for dokumentasjon og evalue-ring slik de kan utføres med genetisk basert kultivering.
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no