NINA Lillehammer

Skreddersydd kommunikasjon, både på stedet og digitalt, kan fremme miljøvennlig atferd blant besøkende i nasjonalparker. Fredag 9.mai forsvarer Sofie Kjendlie Selvaag sin doktoravhandling om temaet.

Historien til Gausadeltaet er begredelig og ganske så typisk, men kan naturrestaurering gjøre framtiden lys?

Treningsappen Strava gir innblikk i hvordan flatehogst påvirker nordmenns friluftsaktiviteter. Det åpner opp for spørsmål rundt skogens verdi.

Mange turister vil på tur i norsk natur. En undersøkelse av ordningen med Nasjonale turiststier viser at det er mulig å håndtere store besøksmengder med god tilrettelegging.

Et sterkt fagmiljø innen forskning på friluftsliv og ferskvann har i mange år kjennetegnet NINAs avdeling på Lillehammer. Etter 25 år spirer også flere andre fagfelt på avdelingen.

Et bredt sammensatt lag arbeider nå for å utvikle verktøy som kommunene kan bruke til å synliggjøre naturkunnskap når de skal ta avgjørelser om hvordan arealene skal brukes.

Nasjonalparkene våre tiltrekker seg ulike typer besøkende. Det er nyttig kunnskap for å forvalte besøkende i sårbar natur.

Barnas bruk av naturen har langt på veg normalisert seg igjen etter koronapandemien, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen.

Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.

Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.