Skreddersydd kommunikasjon, både på stedet og digitalt, kan fremme miljøvennlig atferd blant besøkende i nasjonalparker. Fredag 9.mai forsvarer Sofie Kjendlie Selvaag sin doktoravhandling om temaet.
Sofie Kjendlie Selvaag forsvarer sin ph.d.-avhandling "Bruk av kommunikasjon for å fremme miljøvennlig atferd: besøksforvaltning i nasjonalparker" fredag den 9. mai.
Femundsmarka nasjonalpark er et populært verneområde som tiltrekker seg besøkende året rundt.
– Majoriteten av de besøkende til Femundsmarka overnatter i telt, og turene strekker seg gjerne over mange dager, sier ph.d.-kandidat Sofie Kjendlie Selvaag ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Analyser viser at reiselivet i og i tilknytning til Femundsmarka mest sannsynlig vil øke i årene framover. Denne økningen kan skape utfordringer for forvaltningen.
Sammen med tilgrensende områder, utgjør Femundsmarka et av de største vernede områdene i Sør-Skandinavia. Her finnes flere sårbare dyr- og plantearter, og den tørre, gamle furuskogen er en av få i sitt slag i Norge.
Søppel og skader på trær
Populære aktiviteter blant besøkende i Femundsmarka er fotturer, fiske og padling. En typisk effekt av dette er forsøpling og slitasje langs vassdrag og leirplasser.
I doktorgraden sin har Selvaag undersøkt hvordan kommunikasjon kan brukes til å fremme miljøvennlig atferd blant besøkende. Fokus har vært forsøpling og bålpraksis.
NINA-forskerne Vegard Gundersen og Marianne Evju har vært veiledere sammen med NMBU-professor Øystein Aas.
Intervjuer og Instagram
Selvaag har brukt kvalitative intervjuer og feltobservasjoner for å forstå besøkendes atferd og hva slags effekter de har på miljøet rundt seg. Hun organiserte workshops med forvaltningen, friluftslivsorganisasjoner, reiseliv og annet næringsliv for å utvikle strategier og testet skilt, brosjyrer og muntlig kommunikasjon som hadde som hensikt å redusere forsøpling og skade på vegetasjonen. Hun målte også effekten av disse tiltakene. I tillegg analyserte hun innlegg på Instagram merket med emneknaggen Femundsmarka nasjonalpark.
Viktig med lokal tilpasning
Noe av det som er mest effektivt er kommunikasjonstiltak på stedet. Dette kan være skilt, brosjyrer eller personlig kontakt med ansatte i forvaltningen.
– Jo mer skreddersydd budskapet er til de lokale forholdene, jo bedre, forklarer hun.
– Søppel er noe de fleste er enig i at ikke hører hjemme i naturen og dermed kan korte påminnelser på skilt om å passe på søppelet sitt og gjerne plukke opp søppel en finner fungere godt.
Undersøkelsene hennes viste at skilting reduserte forsøpling med 59% sammenlignet med perioder uten skilting. Bålbrenning er imidlertid en viktig del av naturopplevelsen for mange i Femundsmarka og da kan det heller legges til rette for at dette kan skje på en sikker, lovlig og miljøvennlig måte. For eksempel ved kjøre ut ved på utvalgte leirplasser eller oppfordre til bruk av kvistbrenner så Femundsmarkas trær får stå i fred.
– For at dette skal skje kreves det en atferdsendring hos mange besøkende og da vil personlig kontakt være mer virkningsfull.
Hva betyr villmark for turisten?
Sosiale medier, spesielt Instagram, er en viktig faktor i turisters hverdag. Ved å dele sine opplevelser på nett, påvirker besøkende både sin egen og andres atferd. Selvaag har undersøkt begrepet "villmark" i Femundsmarka via Instagram.
– Jeg har analysert hvordan de besøkende oppfatter parken gjennom bildene sine eller bilder andre har publisert, sier hun.
Innholdet de besøkende velger å dele fra turene sine, kan gi innsikt i hvilken tilknytning de har til Femundsmarka, og samtidig forme andres oppfatning av området. Bilder som viser detaljer i landskapet, som planter og dyr, eller engasjerende aktiviteter som kanopadling, bading eller å lage bål, kan styrke følelsen av nærhet til området.
På den andre siden kan bilder av dårlig vær eller krevende forhold for padling og vandring gi inntrykk av at området er utilgjengelig eller utfordrende.
– Dette kan skape mer distanse. Villmark kan forstås som noe som må erobres og overvinnes, eller som natur vi føler oss som en del av. Jeg mener det er denne siste opplevelsen vi bør styrke, sier Selvaag.
– Fordi den er mer personlig og forhåpentligvis vil føre til mer miljøvennlig atferd.
Bedre informasjonsarbeid
Mange nasjonalparker, både i Norge og i utlandet, opplever økt press fordi besøkstallene går opp.
– Selv om det ikke er mulig å nå alle besøkende direkte, er det viktig å kommunisere på en måte som er kostnadseffektivt, kan nå mange og som passer med folks preferanser, verdier og erfaringer, sier Selvaag.
Forskningen hennes viser at digital kommunikasjon, som sosiale medier, kan støtte informasjonsarbeidet som gjøres i vernede områder. Den kan bidra til å spre budskap om miljøvennlig atferd til flere individer.
– På den måten kan forvaltningen spisse budskapet sitt og øke bevisstheten i samfunnet om hvordan vi forholder oss til naturen, både personlig og digitalt, avslutter hun.
Sofie Kjendlie Selvaag forsvarer sin ph.d.-avhandling "Bruk av kommunikasjon for å fremme miljøvennlig atferd: besøksforvaltning i nasjonalparker" fredag den 9. mai. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle og foregår også digitalt.