Publikasjon

Tittel Utsetting av laksefisk: genetiske aspekter.
Undertittel
Forfattere Hindar, K. & Skaala , Ø.
År 2001
Kilde NINA Fagrapport 45: 38-41.
ISBN, ISSN 82-426-1185-8 0805-469X
Referat

Referat Strand R., Fleming, I.A. & Johnsen, B.O. 2000. Ut-settinger av laksefisk. Arbeidsmøte Kongsvoll 2000. NINA Fagrapport 045: 1-49. Direktoratet for naturforvaltning (DN) tok i juli 1998 initiativ til et forskningsprogram om effekter av utsetting av anadrom laksefisk for å klargjøre en del grunnleggende biologiske forhold i tilknytning til utsetting av fisk. Målet med programmet er å komme fram til et grunnlag for en framtidig kultiveringsstrategi for laksefisk. Et arbeidsmøte ble holdt på Kongsvoll som et forprosjekt for å lage en kunnskapsstatus med oppsummering av det som finnes av resultater, konklusjoner og erfaringer med tidligere utsettiner. Forskere fra ulike forskningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Finland med bred erfaring fra evolusjonær økologi, populasjonsgenetikk, habitatforbedringer og utsettinger deltok. Også representanter fra fiskeanlegg- og regulantsiden, samt forvaltningen var representert. Arbeidsmøtet ble innledet med et seminar hvor følgende emner ble belyst: Utsettingsstadier (rogn, yngel, settefisk, smolt), habitatkrav hos laks og aure, økologiske interaksjoner mellom vill og utsatt fisk og mellom fisk og bunndyr, samt genetiske aspekter ved utsetting av fisk. Sammendrag av manuskripter som ble lagt fram under seminaret er gjengitt i rapporten. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe innenfor hvert av temaene «Kultivering», «Bevaring», «Habitat» og «Inn-landsfisk». Arbeidsgruppene skulle blant annet diskutere hensiktsmessigheten ved fiskutsettinger i forhold til å bygge opp bestander, øke fisket eller begge deler, hvordan effekten av slike program kan måles/evalueres og på hvilke områder vi bør konsentrere den videre forskning. Arbeidsgruppen for temaet «Kultivering» tok for seg produksjonsstrategier, utsettingsstrategier og strategier for å minimalisere potensielle økologiske effekter av utsatt fisk. Målet med utsetinger bør være optimal overlevelse og minimal feilvandring. Stedegne stammer bør benyttes, og ved fiskeforsterkning i truede be-stander bør yngel velges framfor smolt. I vasssdrag hvor rekrutteringsmulighetene er ødelagt bør smolt settes ut. Viktige forskningsbehov finner vi innenfor utsettings-metoder, kvalitetskriterier (alder, størrelse), faktorer som påvirker smoltoverlevelse og sammenlikning av over-levelse hos ulike livshistoriestadier. Det er også viktig å se på betydningen av lokal tilpasning og kartlegge effekter av utsatt fisk på stedegen bestand. Arbeidsgruppen for temaet «Bevaring» konkluderte med at den eneste type utsetting som kan er utsettinger som utføres for å bevare naturlige fiskepopulasjoner som trues av utryddelse. Ved slike utsettinger bør man unngå utsetting som utgjør en trussel mot naturlig biodiversitet, bruke stedegne stammer og minimalisere genetiske endringer i fangenskap. Viktige FoU-behov er å kartlegge eksistens av lokale tilpasninger og utavlsdepresjon og utrede nærmere genetiske interaksjoner mellom ville og kultiverte populasjoner. Arbeidsgruppen for temaet «Habitat» fokuserte på laks og ørret og deres krav til habitat gjennom livs-syklus/livshistorie med fokus på trusselfaktorer og tiltak. Gruppen påpekte en rekke kunnskapsmangler innenfor de ulike stadier, og konkluderte med at dersom det skal settes ut fisk, bør dette skje som egg eller smolt. Utsetting av yngel/parr innebærer for store endringer i miljøhabitat. Tiltak bør i større grad baseres på in situ undersøkelser. Habitatmanipuleringer i allerede manipulerte vassdrag kan være en bedre langsiktig strategi enn utsettinger. Habitat eller bestander bør som hoved-regel ikke manipuleres i naturlige vassdrag. Arbeidsgruppen for temaet «Innlandsfisk» valgte å fokusere på genetisk variasjon og forvaltningens interesse og behov for å ivareta denne. For å mini-malisere potensielle økologiske og genetiske effekter er det riktig å fokusere på naturlig rekruttering. Gruppen anså innsjøgyting hos ørret som et viktig stikkord i denne sammenheng. Innsjøgyting er trolig årsaken til at mange reguleringsmagasiner i vesentlig grad har beholdt sin ørretproduksjon. Utsetting er et nødvendig tiltak for å sikre fortsatt eksistens av en akutt utryddingstruet bestand, og utsetting er også det eneste tiltaket for å reetablere bestander. Genetiske betraktninger må legges til grunn i forbindelse med valg av stamme. Gruppen mente at bruk av settefisk for å øke avkastningen ikke er forenlig med biologiske konvensjoner. Når det gjelder produksjonsstrategier tilsier erfaring at fisken bør ha kortest mulig tid i anlegg. Dette gjelder både foreldregenerasjon og fisk som skal settes ut. Området er godt dekket kunnskapsmessig. Også når det gjelder utsettingsstrategier mente gruppen at det forelå tilstrekkelig kunnskap. Den genetiske variasjon er stor og det er viktig å kartlegge nærmere den genetiske variasjon geografisk. Innenfor samfunns- og popula-sjonsdynamikk er det viktig å få bedre kunnskap over de overordnede reguleringsfaktorer. Effekter av fiskeut-settinger bør dokumenteres bedre for eksempel ved at man i en periode sløyfer utsettingspålegget. Fra veterinærsiden ble det pekt på at det foreligger lite dokumentasjon på hvilken effekt ulike smittsomme sykdommer har hatt på populasjoner av vill laksefisk i Norge. Det er et problem at de metoder som Veterinærforvaltningen i dag bruker for å oppdage smittsom sykdom generelt i vassdrag er basert på tilfeldige innsendelser av død fisk, rutineforsendelser fra kultiveringsanlegg i tillegg til undersøkelser av stamfisk i vassdrag der det drives kultivering. En negativ konsekvens av fylkesvise kultiveringsplaner er at de fører til at det økonomiske grunnlaget for en del av anleggene svekkes, og dette kan i sin tur forringe kvaliteten på utsettingsmaterialet. Det er behov for å gjøre undersøkelse der en får fastslått hvilken effekt gitte sykdommer/parasitter har på ungfiskbestandene, eventuelt med en vurdering av hvilke forhold som disponerer for at gitte sykdommer/parasitter kan skape problemer i ungfiskbestandene. Fra regulantsiden ble det påpekt at det over tid har skjedd en betydelig utvikling av vilkårssetting ved vassdragsreguleringer slik at standard konsesjonsvilkår har fått mer generelle formuleringer knyttet til naturforvaltning. Det fremmes imidlertid fortsatt konkrete vilkår som utsetting av fisk og regulanten vil ha stor interesse av at kompensasjonstiltak som fiskeutsettinger gir en best mulig effekt. Målkonflikter er et problem. Særskilt gjelder dette målene med å kompensere for allmennhetens tapte fiske og vern av genetisk mang-fold. FoU-aktivitet må i større grad skreddersys inn mot det enkelte fiskeanlegg fremfor å forsøke å generalisere resultater som er oppnådd på andre anlegg. Settefiskanlegg og lokale aktører må i større grad involveres i FoU-aktivitet og utformingen av undersøkelsesopplegg. Fra fiskeanleggssiden ble det pekt på at innføring av fylkesvise kultiveringsplaner har ført til at anleggene nå arbeider i ett eller noen få vassdrag. Det blir dermed et paradoks at dagens forvaltning krever anlegg i det enkelte vassdrag hvor det skal drives utsettinger, mens kostnader og krav som stilles til drift gjør det vanskelig å drive mindre lokale anlegg. Dersom framtidas behov for nye utsettinger først og fremst vil være tidsbegrensede, må det vurderes nye typer anlegg, for eksempel flyttbare. Det bør også med dagens krav til drift være mulig å tenke seg enkle og forholdsvis rimelige anlegg. I rapportens konkluderende del oppsummeres de ulike arbeidsgruppenes tilrådninger og synspunkter på FoU-behov. For å dekke kunnskapsbehovene vil det bli satt i gang forskning i regi av forskningsrådets Villaks-program. Emneord: Bærekraftig høsting, klekkeri, kultivering, bevaring, fisk.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Norges forskningsråd, EnFo.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no