Publikasjon

Tittel Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding. Informasjonstiltak om store rovdyr i Norge
Undertittel
Forfattere Brainerd, S.M. & Bjerke, T.
År 2002
Kilde NINA Fagrapport 69: 71pp.
ISBN, ISSN 82-426-1368-0 0805-469X
Referat

Konklusjoner om rovdyr, risiko og tillit ? Et klart flertall i befolkningen uttrykker frykt for store rovdyr, selv om de fleste skjønner at sannsynligheten for å bli skadet er svært lav. Det ville selvsagt være lettere for folk å akseptere rovdyr dersom frykten ble redusert. Men vi har begrensede kunnskaper om hva som skaper og opprettholder denne frykten, så på dette området er det behov for bedre kunnskaper. ? Man kan regne med litt redusert frykt ettersom folk venner seg til at rovdyr er i området, særlig dersom folk erfarer at de mestrer rovdyras nærvær, og forutsatt at forvaltningen er slik at negative erfaringer med rovdyr holdes på et minimum. ? Men selv om frykt blir litt redusert kan holdningene til rovdyr (for eksempel til størrelse på bestand og til utbredelse) bli mer negative. Dette kan skje ved at folk høster negative erfaringer med rovdyr (at de tar hunder og husdyr eller skremmer folk). ? En viktig sosial faktor er tillit (uttrykt som hvem man stoler på). I rovviltdebatten er det få nordmenn som stoler helt på politikere, interesseorganisasjoner eller massemedia, mens ca. halvparten stoler helt på forskere. Mange stoler imidlertid litt på de fleste kildene. 80-90 % stoler helt eller litt på forskere, erfarne jegere, kjente, folk som bor i rovdyrområder, og på Direktoratet for naturforvaltning (DN). Sammenhengen mellom tillit til kilder i rovviltdebatten og grupper av folk er slik: ? Tillit avtar med økende alder: Aviser/TV, rovdyrforskere, Foreningen Våre Rovdyr, DN. ? Tillit øker med økende alder: erfarne jegere, sauebønder, folk som bor der rovdyr finnes, lokalpolitikere, folk du kjenner godt. ? Tillit øker med økende utdanning: Rovdyrforskere, Stortingspolitikere, ansatte i DN. ? Tillit avtar med økende utdanning: Aviser/TV, erfarne jegere, sauebønder, folk som bor der rovdyr finnes, lokalpolitikere, folk du kjenner godt. ? Tillit øker fra by til bygd: erfarne jegere, sauebønder, folk som bor der rovdyr finnes, lokalpolitikere, folk du kjenner godt. ? Tillit avtar fra by til bygd: Rovviltforskere, Våre Rovdyr, DN, Stortingspolitikere. ? Tillit er sentralt i ethvert informasjonsarbeid. Det er et klart behov for mer kunnskap om i hvilken grad folk stoler på ulike instanser innenfor naturforvaltningen, og om hvilke faktorer som regulerer denne tilliten. ? Mer kunnskap er sjelden særlig effektivt i å endre folks vurdering av risiko. Konklusjoner om verdier og miljøspørsmål i utdanningen ? I stedet for kampanjer basert på faktainformasjon bør man stimulere til en etikk som omfatter både planter, dyreliv og mennesker som gjensidig avhengig av hverandre, og der mennesket ikke har rett til å sette egoistiske interesser i høysetet. Utfordringen for miljølæren er å styrke ”økosentriske” verdier som igjen styrker miljøvennlige holdninger og atferd. ? Rovviltkonflikten dreier seg i liten grad om økonomiske konflikter. Vi må innse at de aller fleste mennesker er opptatt av verdier som egen og families sikkerhet, trygghet, og kontroll over nødvendige ressurser i nærmiljøet: Ca. 80 % av det norske folk er enige i at ulv (Canis lupus) og bjørn (Ursus arctos) har rett til å eksistere i landet, mens bare 20 % aksepterer artene nærmere seg enn 10 km. Som enhver annen art har mennesket sterke interesser i å beskytte seg selv, sine slektninger og venner. ? En måte å redusere motsetningen mellom ”økosentriske” og egoistiske verdier på kan være å formidle at det på sikt er bra for de egoistiske interessene at de ”økosentriske” verdiene styrkes. En type faktainformasjon kan det imidlertid være behov for: Mange undrer seg over hvilken nytte rovdyr har i økosystemet. Biologer bør kunne svare på dette. ? Siden rovdyr vekker negative assosiasjoner hos mange, bør informasjonen fokusere på helheten og balansen i naturen, og på at mennesket har egeninteresser i å bevare denne. Selv om rovdyr har en plass i denne helheten, kan det være uheldig å fokusere utelukkende på rovdyr. ? Vi vet svært lite om hvilke verdier folk tilskriver ulike arter eller grupper av dyr, og om hvilke faktorer som påvirker denne attribueringen. Her er det et klart behov for grundigere undersøkelser. ? Vi har for dårlige kunnskaper om hva folk egentlig mener om forholdet mellom mennesket og naturen. Her er mer forskning påkrevet. ? Mye taler for at ettersom yngre årsklasser blir eldre, vil holdningene til rovdyr i Norge bli mer positive. Ved å utføre holdningsundersøkelser med jevne mellomrom vil vi få klarere svar på dette. ? Også pedagogisk og etisk er det fordelaktig med fokus på verdier framfor en diskusjon ”for eller mot” rovdyr. I en verdidebatt må folk tenke mer selv, og de kan lettere påvirke sine egne beslutninger. En debatt for eller imot noe blir lett overflatisk og får lett karakter av indoktrinering. ? Innenfor offentlig informasjonsvirksomhet bør det være et mål å få folk med på råd. Informasjon, også om rovdyr, bør være balansert, slik at folk opplever reell mulighet for å kunne vurdere selv. ? Barn og unge: Interessen for dyreliv avtar fra 10 til 15 års alder. Det kan være gunstig å gi miljølære (inkludert studier av dyreliv) en viktig plass i skolen allerede i de første klassene. ? Internasjonalt er det mye litteratur om erfaringer med miljølære i skolen, men det er langt mellom metodisk gode undersøkelser. Det er et klart behov for evaluering av hvordan miljølære utøves og virker i norsk utdanning. ? Når miljølære har vært evaluert i andre land har man ofte gransket elevers kunnskaper om dyr, holdninger til populære arter, samt syn på for eksempel resirkulering, energisparing og forurensning. Rovdyr har ikke vært hovedtema i de effektundersøkelsene vi har funnet. Mye taler for at holdningene til rovdyr påvirkes av andre faktorer enn holdninger til for eksempel sommerfugler, sangfugler eller forsøpling. Her er det altså et stort udekket kunnskapsbehov dersom man skal kunne si noe om betydningen av informasjon for holdninger til rovdyr. Konklusjoner om rovdyr og holdningsendringer ? Relativt store endringer i holdninger til rovdyr er vist i USA når det er lovet større lokal innflytelse, og at dyr som oppholder seg nær folk blir fjernet. ? Arbeidet med å sikre artsmangfoldet bør i stor grad utføres lokalt, og i forståelse med de sosiale og kulturelle særpreg som gjelder der. De som er mest negative til rovdyr føler ofte at de er uten særlig innflytelse. Derfor er det viktig med en kommunikasjonsstrategi som involverer folk flest. Ren faktainformasjon som ikke tar hensyn til dette punktet vil neppe bidra til et lavere konfliktnivå. ? Folk aksepterer i liten grad informasjon eller vedtak fra offentlig eller sentralt hold med mindre de opplever at saksbehandlingen er preget av åpenhet, gjensidighet, rettferdighet og med innflytelse. ? Informasjon som berører noe som er viktig for mottakeren blir bedre bearbeidet enn informasjon som er av liten personlig relevans. Dette taler for at interesseorganisasjoner vil kunne oppnå god bearbeidelse av sin informasjon, siden personlig relevans og praktiske forhold er godt kjent. ? Det er et klart behov for utredning om hva som påvirker holdninger til (rov)dyr, på bakgrunn av den omfattende forskningen som finnes om holdningsendringer innenfor sosialpsykologien. Om informasjon og kommunikasjon vedr. rovdyr ? Informasjon om rovdyr må tilpasses målgruppen. Tillit til avsender av informasjonen, og relevansen av dyra for mottakerne er viktig. ? For folk flest har Direktoratet for naturforvaltning og forskere høy grad av troverdighet. Det bør derfor vurderes å opprette en egen enhet (for eksempel knyttet til Norsk institutt for naturforskning) for informasjon og kommunikasjon om økologi, biologisk mangfold og naturverdier generelt (der rovvilt er en av flere oppgaver). ? For grupper med egne og spesielle interesser kan informasjon også formidles av interesseorganisasjonene. Dette gjelder særlig informasjon om forebyggende tiltak og andre informasjon mht praktiske, lokale tiltak. ? Innenfor informasjonssektoren er det neppe særlig effektivt å fokusere ensidig på de store rovdyras plass i norsk natur. Informasjonen bør heller ha økologiske/økosentriske helhetsverdier som grunnlag. Det er mer effektivt å ”selge” rovdyr ved å ”selge” natur enn omvendt. ? Informasjon må være balansert, slik at folk kan ta standpunkt selv. Opplevelse av indoktrinering er sjelden populært, annet enn i grupper som har et klart standpunkt fra før. ? Miljølære i skolen bør styrkes, allerede fra 10-12-års alder. ? Informasjon som ikke involverer folk flest har neppe tilsiktet effekt. Folk som føler seg uten innflytelse er ofte i utgangspunktet negative til informasjon ”ovenfra”. ? Diskusjon i grupper – gjerne på lokalt plan – er mer verdsatt enn informasjon ”ovenfra og ned”. Dette taler for at det kan etableres lokale informasjonsenheter. ? Men ensidig informasjon rettet mot grupper med klare og varige standpunkter (for eksempel eldre på landsbygda) vil ofte kunne forsterke konflikter. Dette kan bare unngås ved at slike gruppers syn tas på alvor. ? Informasjon om rovdyr bør ledsages av en forvaltning som i størst mulig grad hindrer negative virkninger av å ha rovdyr i nærheten. Aksept forutsetter relativt stor grad av kontroll over opplevd risiko. På denne bakgrunn ser vi for oss tre ”veier” for informasjon og debatt der de store rovpattedyra inngår: 1) Forsterket informasjon om natur/økologi/miljøspørsmål. Fra enhet ved DN/NINA, til folk flest (spesielt skoler og studier). Samarbeid med evt. nasjonalt rovviltsenter, viltskadesenter og lokale fora. Her kreves det en strategi og system for en statsfinansiert, nasjonalt opplegg for disseminering av information om biodiversitet, herunder mht store rovdyr. 2) Brukertilpasset informasjon om rovdyr bør prioriteres, der interesseorganisasjoner tilpasser informasjon til sine medlemere/brukere (spesielt om forebyggende og andre praktiske tiltak og oppgaver). 3) Lokale tiltak. Tiltak som involverer lokalbefolkning kreativt og aktivt. Opplegg for debatter basert på lokale forhold, for eksempel fokusgrupper og/eller lokale rovviltsentre.(Store grupper eller åpne møter virker derimot oftest polariserende og konfliktskjerpende). Alle synspunkter samles og adresseres til forvaltningen. Behov for mer kunnskap ? Det mangler forskning angående hvilke verdier folk legger i natur og dyreliv, hva som påvirker disse, og hva nordmenn mener om menneskets rolle i naturen. ? Det mangler kunnskaper om hva som former barn og unges holdninger til natur og dyreliv, spesielt hva angår rovdyr. ? Vi vet for lite om hvilke faktorer som påvirker voksnes holdninger til dyr. ? Det trengs mer kunnskap om hva som påvirker folks frykt for enkelte arter. ? Det er et klart behov for grundige evalueringer av tiltak som innebærer informasjon, kursing, undervisning og debatt. Slike evalueringer har ikke vært gjort innenfor rammen av rovviltdebatten. Det er lite forsvarlig å sette igang tiltak bare for å vise til at noe er gjort, man må også vite hvordan det virker. ? Det er et klart behov for utredning om hva som påvirker holdninger til (rov)dyr, på bakgrunn av den omfattende forskningen som finnes om holdningsendringer innenfor sosialpsykologien. Hovedkonklusjoner og anbefalinger ? Vi presenterer en oversikt over internasjonale og nasjonale føringer og målsettinger, aktører, målgrupper og informasjonstiltak i Norge, og relaterer disse til satsinger i andre land, med vekt på svenske forhold. ? Det er behov for en helhetlig og reflektert strategi for informasjonstiltak mht store rovdyr i Norge. ? Derfor bør myndighetene lage en handlingsplan for informasjon om store rovdyr, der de viktige aktører er tatt med på råd om hvordan dette arbeidet skal gjennomføres, også mht finansiering. ? En slik informasjonsstrategi bør formidle både allmennkunnskap om ulv, gaupe (Lynx lynx), bjørn og jerv (Gulo gulo), samt tiltak som kan lindre konflikter, skader og frykt i de områdene berørt av denne problematikken. ? Informasjon må tjene flere funksjoner: 1) verdinøytrale forskningsbaserte faktaopplysninger, 2) konfliktdemping og fryktdemping, 3) samkjøring av vitenskapelig- og erfaringsbasert kunnskap, 4) brobygging og tillitbygging mellom lokalbefolking og sentrale aktører (forvaltning og forskning), 5) lokal involvering og tilpassing av tiltak, 6) verdibygging og holdningsskaping der rovdyr sees i sammenheng med biologisk mangfold, 7) veiledning mht praktiske problemløsninger (forebyggende og andre tiltak). ? Når det gjelder informasjonsmodeller, bør man vurderere nærmere rollen informasjonssentra kan spille til formidling av generell kunnskap om rovdyr og forebyggende tiltak. ? Når det gjelder kunnskapsleverandører, bør det være en konkret målsetting at mer penger brukes til utadrettet informasjonsarbeid. Derfor bør myndighetene ta med dette behovet når man utarbeidet en helhetlig informasjonsstrategi, slik at enkelte forskere og forskningsmiljøer får tilstrekkelig ressurser til denne type virksomhet. ? Man bør også støtte kreative, lokalbaserte og -rettet tiltak som kan gi god uttelling mht holdningsskaping og praktisk håndtering og demping av konflikter. Her vil det også være viktig å sikre at tilstrekkelige mideler avsettes til jevnlige evalueringer av informasjonstiltak samt forskning på faktorer som påvirker befolkningens holdninger til rovdyr og biologisk mangfold. Det er viktig at myndighetene erkjenner behovet for en helhetlig og langsiktig norsk informasjonsstrategi, og at det sikres tilstrekkelige midler til en satsing som omfatter både formidling, evaluering, og forskning på dette tema.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no