ECOFUNC

ECOFUNCs målsetning er å forstå hvordan et varmere klima og menneskelig bruk av landskapet vil påvirke artenes ekspansjon og tilbakegang i høyfjellsøkosystemet. Vi bruker utvikling av tregrensa og utbredelse av rødrev for å undersøke mekanismer for arters ekspansjon i høgfjellet, og fjellrev som en typisk art som vil påvirkes negativt av endringene. 

Rødrev
Rødrev (Vulpes vulpes) Foto Jan Ove Gjershaug/NINA CC BY 4.0

Når skoggrensa går høyere, presses leveområdene i fjellet og boreale arter trekker oppover og konkurrerer der. Fjellreven er allerede presset og i tillegg overtar rødreven dens arealer.

Fjellområdene i Fennoskandia er oppstykket i mange større og mindre høyfjellsområder som er omsluttet av et skogkledt landskap. Et varmere klima, forvaltningspraksis og vår utnyttelse av fjellområdene fører til ytterligere fragmentering. Høyere skoggrense og økt menneskelig aktivitet øker mulighetene for invaderende arter til å etablere seg i høyfjellet. Dette skjer på bekostning av artene i høyfjellet. I framtida kan vi forvente store endringer som vil ha negativ innvirkning på arter naturlig hjemmehørende i høgfjellet. Dette vil igjen påvirke fjellområdenes evne til å levere varer og tjenester til oss mennesker, knyttet til for eksempel jakt, beitebruk eller rekreasjon (økosystemtjenester).

 

 

WP1 - skogens ekspansjon ""

Arbeidspakkeleder: Annika Hofgaard

PhD: Jørn Olav Løkken

I ECOFUNC vil vi undersøke hvor raskt skoggrensa kryper oppover, og hva som driver endringen, samt kartlegge hva skoggrenseforflytning innebærer for plantediversiteten og artenes iboende evne til å tilpasse seg endringer. Overgangssonen fra skogen til den treløse alpine tundraen spenner i de fleste områder i Sør- og Midt-Norge over ca. 400 høydemeter (noe mindre i Nord-Norge), og inkluderer hele den lavalpine sonen og et stykke opp i den mellomalpine sonen. Dette er også de delene av fjellet som er mest artsrike og produktive, med flere ulike habitat (frodige enger, hei, snøleier, vierkratt og bekkeområder). Økt forekomst av trær i disse områdene vil endre livsmiljøene til både alpine og skoglevende arter.

 

 

""

WP 2 - boreal invasjon

Arbeidspakkeleder: Nina E. Eide

PhD: Lars Rød-Eriksen

De fleste forbinder rødreven med skogen, men artens tilstedeværelse i fjellet har økt. Det kan ha flere årsaker. Et varmere klima gir økt produktivitet i naturen, så også i fjellet. I tillegg har økt bruk og utbygging i fjellet trolig gitt rødreven tilgang til mer stabile matressurser, i form av påkjørt vilt, vilt som dør i kollisjon med kraftledning eller reingjerder, samt økt tilgang til søppel og matavfall fra hytter, hyttelandsbyer og vår ferdsel langs veier og stier i fjellet. Hvordan rødrevens ekspansjon opp i høyfjellet kan knyttes til heving av skoggrensa og økt forekomst av teknisk infrastruktur (veier, jernbane, kraftledninger), er sentrale tema i ECOFUNC.

 

 

 

""

WP3 - alpine arters tilbakegang

Arbeidspakkeleder: Arild Landa 

Arter som er naturlig hjemmehørende i høyfjellet er ikke passive mottakere i forhold til nye arter som kommer inn. Flere arter er i tilbakegang i fjellet, både blant pollinerende insekter (alpine humler spesielt), spurvefugler, lirype og fjellrype, samt alpine karakterarter som snøugle, fjellrev, fjelljo og i noen grad fjellvåk. I ECOFUNC bruker vi fjellreven som modellart for alpine arter i tilbakegang. Den ustabile mattilgangen har tidligere gitt fjellreven et fortrinn. Menneskets påvirkning av økosystemet gjennom arealbruk og forvaltning av f. eks. hjortevilt og rovvilt, har trolig ført til at rødreven har fått fast tilhold i enkelte fjellområder. Som en følge av dette har fjellreven blitt presset opp i mer lavproduktive områder, mens rødreven, som er fjellrevens største konkurrent, har tatt over de mer produktive, lavereliggende fjellområdene. Økt konkurranse med rødreven har trolig ført til at fjellreven i dag har langt mindre utbredelse enn før. I ECOFUNC vil vi undersøke om dette konkurranse- og predasjonspresset er så sterkt at det hindrer fjellreven å få fram valper. 

""

WP 4 - fragmentert landskap

Arbeidspakkeleder: Øystein Flagstad

I ECOFUNC vil ved hjelp av avanserte genetiske metoder (helgenom sekvensering) undersøke både fjellrevens tilbakegang og rødrevens ekspansjon. Vi vil bruke individenes genetiske struktur til å forstå hvordan fragmenteringen av fjellandskapet virker på den genetiske sammensetningen av bestander og delbestander i landskapet og undersøke hva som er avgjørende for spredningen/opphør av spredning mellom delbestander. På denne måten håper vi å få svar på mye vi ikke klarer å finne svar på med tradisjonelle overvåkingsmetoder av bestander og individer. En viktig målsetning er å forstå samspillet mellom gener og miljø. Metodene innen genetikken har avansert sterkt de siste årene, og nye avsløringer rundt livet og utfordringer i et fragmentert landskap er forventet. Vi vil også bruke en kombinasjon av demografiske og genetiske metoder til å estimere hvor mange fjellrever som må til i ulike delbestander for at bestanden blir levedyktig på lang sikt og om det i det hele tatt er mulig å redde en art som fjellreven fra utryddelse. Vi vil utvikle nye levedyktighetsanalyser som tar inn dynamikken som ligger i en smågnagerdreven syklisk reproduksjon som avgjort vil ha stor innvirkning for levedyktigheten til bestander som avhenger av ustabile matressurser.

""

WP5 - Fremtiden i fjellet

Arbeidspakkeleder: Stefan Blumentrath

Målsetningen til høyfjellsøkologiprosjektet ECOFUNC er å forstå hvordan et varmere klima og menneskelig bruk av fjellet og overgangsområdene mellom fjell og skog vil påvirke artene sin ekspansjon og tilbakegang i høyfjellsøkosystemet. Som indikatorer for endring i det store bildet bruker vi den ekspanderende skogen, rødrevens frammarsj og fjellrevens tilbakegang for å undersøke de mekanismene som ligger bak en endret artssammensetning i høyfjellet. En viktig målsetning for prosjektet er å utvikle verktøy som kan gi råd om framtidig forvaltning av fjellandskapet. Slike verktøy kan blant annet gi viktige bidrag i planlegginga av bevaringsprogram og tiltak for restaurering av landskap og artssammensetning. Derigjennom kan innsatsen målrettes tydeligere og ikke minst legges til områder der fjellet som naturtype har mulighet til å bestå inn i framtida. Hvordan menneskeskapte faktorer påvirker enkeltarter begynner å bli godt dokumentert for en rekke arter, mens forskning på effekter av klimaendring, bruk og forvaltning og hvordan dette samlet påvirker høyfjellsøkosystemet bare er i startfasen. Dette nye NFR-finansierte prosjektet vil kunne være et viktig bidrag i så måte. Ved å bruke kunnskapen om de biotiske og abiotiske sammenhengene i forhold til heving av skoggrensa, rødrevens ekspansjon og fjellrevens tilbakegang, vil vi gjennom framtidsscenarioene for klimaendring, press fra utbygging av infrastruktur, hytter og annen menneskelig aktivitet prøve å forutse hvordan fjellet vil se ut i framtida; hvilke områder som består som fjell og hvilke områder som vil være skogkledte og så påvirket av menneskelig tilstedeværelse at det ikke er plass for høyfjellsartene lenger.

Nyhetsarkiv - Ecofunc

Selv om vi vet at rødreven og fjellreven er konkurrenter og at rødreven kan ta livet av fjellreven, er det sjelden vi får det dokumentert. Foto: Jan Ove Gjershaug / NINA.
06.07.2015

Rødrev drepte fjellrev - tatt på fersken

Rødreven er fjellrevens sterkeste konkurrent, og det hender til og med at fjellreven må bøte med livet. At rødreven blir observert i gjerningsøyeblik...
Les mer...

Prosjektteam

  • Jørn Olav Løkken (NINA)
  • Annika Hofgaard (NINA)
  • Arild Landa (NINA)
  • Øystein Flagstad (NINA)
  • Lars Rød-Eriksen (NINA)
  • Anne-Mathilde Thierry (NINA)
  • Siw Killengreen (Universitetet i Tromsø)
  • Knut Madslien (Veterinærinstituttet)
  • Henrik Jensen (NTNU)
  • Lars Söderström (NTNU)
  • Robert Bjørk (Universitetet i Göteborg)
  • Emilia Gutierrez (Universitetet i Barcelona)
  • Anders Angerbjörn (Stockholm universitet)
  • Bodil Elmhagen (Stockholm universitet)
  • Karin Norén (Stockholm universitet)
  • Heikki Henttonen (Finnish Forest Research Institute)
  • Michael Bruford (Cardiff School of Biosciences)
  • Dominique Berteaux (University of Québec at Rimouski)
  • Dr. Sokolov (Russian Academy of Sciences)
  • Dr. Sokolova (Russian Academy of Sciences)