SALCUL:
En bredere kunnskapsbase for forvaltning av laks

SALCUL er et treårig forskningsprosjekt (2019-2021) som tar utgangspunkt i laksens kulturmiljø i Namsen/Namsenfjorden og Deatnu-Tana/Deanuvuotna-Tanafjorden for å løfte fram mangfoldet i praksiser, kunnskap og betydninger som knytter seg til laks som både biologisk og kulturelt fenomen. 

Kilenotfiske. Foto.Kilenotfiske. Foto: Ivan Kvalø

I tillegg legger prosjektet vekt på å utarbeide gode prosesser for kunnskapsdeling og samproduksjon av lokal og tradisjonell kunnskap, samfunnsvitenskapelig kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap. Målet med prosjektet er å etablere en bredere kunnskapsbase for forvaltning av atlantisk laks. Med det håper vi å kunne bidra til en lakseforvaltning det er større enighet om. 

Prosjektet baserer seg på lokal forankring og et nært samarbeid mellom ulike institusjoner og representanter for henholdsvis lokal og tradisjonell kunnskap, samfunnsvitenskapelig kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap. Lokale samarbeidspartnere er Namsenvassdraget Elveierlag og Deanučázádaga guolástanhálddahus/Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Norske Sjølaksefiskere avd. Nord-Trøndelag og Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening, samt  Namdalsmuseet og Deanu Musea/Tana Museum. Museene har sentrale roller i prosjektets formidlingsarbeid.

Deatnu-Tana. Foto.Deatnu-Tana. Foto: Solveig Joks.

Geografisk fokuserer prosjektet på to av Norges mest produktive lakseelver og deres tilhørende fjorder. Begge områdene inngår i ordningen Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for særlig beskyttelse av de viktigste laksebestandene. Historisk har laksen hatt avgjørende betydning for de første menneskenes valg om å bosette seg i disse elvedalene. Også i dag har laksen stor verdi for befolkningen i disse områdene, gjennom dens bidrag til blant annet lokal kultur, identitet, diett, økonomi og sosiale relasjoner. Ved å undersøke og sammenligne ulike kulturhistorier, praksiser og kunnskap knyttet til laks i disse to områdene ønsker vi å oppnå en mer nyansert forståelse av mangfoldet i menneskers forhold til og kunnskap om laks. 

På bakgrunn av identifiserte barrierer og muligheter for bruk av lokal og tradisjonell kunnskap i dagens lakseforvaltning, vil prosjektet utarbeide metoder for samarbeid og gjensidig kunnskapsutveksling, der biologiske og kulturelle dimensjoner sees i sammenheng og ulike perspektiver behandles som gjensidig utfyllende heller enn konkurrerende. I tillegg til prosjektets direkte relevans for norsk lakseforvaltning, vil erfaringene fra dette arbeidet ha nytteverdi også innenfor andre sektorer i naturforvaltningen, både nasjonalt og internasjonalt.

Elva Namsen. Foto.
Namsen. Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

Prosjektinformasjon

SALCUL

Prosjektleder: Stine Rybråten

Tidsplan: 2019-2021

Finansiering: Norges forskningsråd, Miljødirektoratet

Prosjektdeltakere: 
Anders Foldvik, NINA
Eva Thorstad, NINA
Maiken Bjørkan, Nordlandsforskning
Camilla Brattland, UiT - Norges Arktiske Universitet
Einar Eythorsson, NIKU
Anders Hesjedal, NIKU
Sanne Bech Holmgaard, NIKU
Solveig Joks, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole
Tero Mustonen, Snowchange, Finland
Dorothee Screiber, Canada

Referansegruppe: 
Derek Armitage, University of Waterloo, Canada
Sturla Brørs, Miljødirektoratet
John Law, The Open University
Marianne E. Lien, Universitetet i Oslo
Evelyn Pinkerton, Simon Fraser University, Canada
Håkan Tunón, Sveriges lantbruksuniversitet